Tenk om de begynner å spille på sitt beste

– Det gir en liten bismak, sa Håkon Evjen.

Han hadde nettopp vært med på å slå Inter 5–2 over to kamper, et av tidenes sjokk i Mesterligaen, om ikke det største. Han hadde scoret foran 70.000 på San Siro. De fleste spillere hadde kun pratet om glede.

Men dette er Bodø/Glimt. De tenker ikke som andre lag.

De er ikke helt normale.

Vi tar den her

Evjen var misfornøyd med at Glimt hadde ligget så lavt i banen.

Glimt pleier å styre kamper, men i Milano tirsdag kveld måtte de forsvare seg mye. Så klart måtte de det, når de møtte laget som leder Serie A med 10 poeng og har nådd finalen i Mesterligaen to ganger på tre år.

– Det er ikke et kampbilde vi har lyst på i det hele tatt, sa Evjen, før han la til:

– Men vi tar den her.

Vi tar den her. Som om Glimt motvillig bare fikk akseptere denne litt stygge seieren, mens en samlet fotballverden fortsatt prøvde å forstå hva som hadde skjedd.

Pasningen som aldri kom

Det er denne mentaliteten som gjør Glimt så spesielle.

De er besatte av det som skjuler seg bak resultatet. Prosessen, detaljene, systemene. Vi så det på Jens Petter Hauge da han feiret den første scoringen etter å ha satt inn en retur fra keeper Yann Sommer.

Han jogget mot hjørneflagget og gjorde et lite hopp. Men så snudde han seg og slengte et oppgitt blikk til Ole Didrik Blomberg, som om han ville si:

«Hva var det?»

Han ville vite hvorfor Blomberg ikke hadde gitt ham ballen i stedet for å skyte selv, for da hadde Hauge hatt åpent mål.

Selv etter scoring på San Siro gikk tankene rett til prosessen bak scoringen.

Kjetil Knutsen har satt standarden her.

Da han møtte TV 2 etter kampen, pratet han om hvordan Glimt hadde vært «redde» i første omgang. Senere sa han at de ikke hadde vært gode nok med ballen. Da de hadde slått Inter hjemme, beskrev han selve prestasjonen som «middelmådig».

Glimt har altså knust fjorårets finalister med tre mål totalt, og de er ikke helt fornøyde med hva de har levert.

Ryggen mot veggen

Vi ser på banen hva denne tankegangen fører til.

Glimt har tatt enorme steg bare på et par måneder. I seriespillet ble de smadret borte mot Galatasaray. De slet tungt mot Slavia Praha. De var for åpne bakover. De var nye på dette nivået, og måtte lære kjapt.

Nå har de vunnet fire kamper mot Inter, Atlético Madrid og Manchester City. Knutsen var spesielt fornøyd med den siste halvtimen hjemme mot Inter, der Glimt stengte rommene og forsvarte ledelsen.

– Det er noe vi har lært på veien, sa Knutsen.

I Milano lå de dypere enn de ønsket, men de gjorde det bra. De hadde gode avstander mellom spillerne. De kastet seg foran innlegg og skudd. Selv om de slapp til mange sjanser, var få av dem veldig store.

Selv ikke de største lagene slår Inter uten å slåss med ryggen mot veggen.

Glimt har mestret en dimensjon som må på plass for å gå langt.

Bør ikke frykte noen

Dette bør være en advarsel til neste motstander.

I åttedelsfinalen skal Glimt møte enten City eller Sporting. Sporting er svakere enn lagene de har slått. City slo de 3–1 i januar.

Ingen av dem bør skremme Glimt.

Det er heller synd på Pep Guardiola, som prøvde så godt han kunne å fortelle resten av verden hvor gode Glimt var, uten at han helt ble hørt. Han vet at Aspmyra kan bli en ny tøff kveld.

Guardiola vet også at laget han tapte mot i januar, ikke er det samme som stiller til kamp i mars.

Hverdagslig magi

For nå skal Knutsen ta spillerne tilbake til treningsfeltet.

Og det er der magien skjer, langt borte fra TV-kameraene. Mens Sporting og City sliter seg ut i hjemlig serie, skal Glimt bruke de neste to ukene på å forberede seg på to nye kamper, fysisk, taktisk og mentalt.

De var heldige mot Inter. På to kamper slapp de til 47 avslutninger. Tre ganger traff ballen metallet bak Nikita Haikin. Glimt scoret på det meste de skapte selv.

Det er ingen tvil om at Glimt har hatt marginer med seg de siste fire kampene.

Men innen den neste kampen starter, vil Glimt ha gått gjennom hvorfor de var redde i første omgang på San Siro.

Hauge vil ha fått svar på hvorfor han ikke fikk pasningen før målet.

Knutsen vil ha funnet ut hvorfor laget lå så lavt i banen.

Dette prosjektet er alltid under konstruksjon. Spillerne selv ser ennå ikke ut til å forstå hvor mye som bor i dem, og hva de faktisk kan utrette. Det vet ikke vi heller.

Men når de slår Inter uten å være helt fornøyde, får vi en anelse.

Tenk hvor bra det blir når ting faktisk går etter planen.