Tek-nedgang: – Tror du kan trekke dette tilbake til Deepseek

Teknologiaksjer i USA har slitt i det siste, noe som rammer blant andre Oljefondet. – Litt mer tvil, sier Joachim Bernhardsen i Nordea.

Nasdaq-børsen i USA. Foto: Brendan McDermid / Reuters / NTB

Det amerikanske aksjemarkedet surnet litt etter Trumps tollutspill torsdag, men tok seg noe opp mot slutten av uken.

Også teknologiindeksen Nasdaq hentet seg noe inn igjen helt på tampen av februar, og avsluttet måneden med en nedgang på 2,4 prosent siden nyttår.

Etter at Kina har vist teknologiske muskler gjennom AI-tjenesten Deepseek, ser markedene ut til å revurdere USAs teknologiske dominans litt. Det mener investeringsstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Wealth Management.

– Jeg tror du kan trekke dette tilbake til Deepseek. Vi har sett oppgang i den kinesiske teknologisektoren, mens amerikanske teknologiaksjer faller. Det virker som det er litt tvil rundt om USA vil ha et like klart monopol i teknologisektoren som det man forventet tidligere, sier han.

– Ikke tilfeldig

De store teknologiaksjene har vært høyt priset i markedet, men har samtidig også hatt veldig høy inntektsvekst, påpeker han.

– Så det er ikke tilfeldig at de har steget. Men man har lagt til grunn i verdsettelsen at den fantastiske inntektsveksten skulle fortsette. Nå er det litt mer tvil om det.

Investeringsstrategen åpner for at dette er et taktskifte, og at den amerikanske teknologibransjens overprestering de siste årene kanskje er over.

– Det betyr ikke at sektoren skal kollapse. For eksempel ligger Nvidia an til å levere rundt 50 prosent vekst i omsetning og inntjening i år. Mange andre selskaper vil også levere bra tall, sier Bernhardsen.

– De tjener for mye penger til at du ser noen stor kollaps. Men markedet revurderer de langsiktige inntjeningsmulighetene i disse selskapene.

Investeringsstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Wealth Management. Foto: Nordea Markets

Norge er tungt inne

Det norske Oljefondet har de siste årene flyttet mer penger over fra Europa til USA, og sitter på enorme eierposter i landets største selskaper.

Utviklingen i amerikanske teknologiaksjer har derfor mye å si for den norske sparegrisen.

På papiret kan fondet så langt i år ha tapt 165 milliarder kroner bare på de ti største aksjepostene sine, ifølge E24s utregninger.

Disse er Apple, Microsoft, Nvidia, Google-eier Alphabet, Amazon, Facebook-eier Meta, Broadcom, Taiwan Semiconductor, Tesla og Berkshire Hathaway.

I Tesla og Nvidia alene kan Oljefondet ha tapt nesten 80 milliarder kroner siden nyttår.

Blant fondets ti største aksjer er det bare Meta og Berkshire Hathaway som har steget så langt i år.

Verdien av Oljefondets topp 10-aksjer har trolig falt fra over 3.000 milliarder kroner ved nyttår til om lag 2.840 milliarder nå, gitt at fondet ikke har kjøpt eller solgt aksjer i selskapene.

Oljefondet har likevel steget

Tross nedgang i teknologibransjen i USA, har Oljefondets samlede verdi imidlertid økt i år.

Fondets nettsider viser en verdi på 20.144 milliarder kroner, opp fra 19.742 milliarder ved nyttår. Verdien påvirkes av markedsbevegelser, bevegelser i kronen og av hvor mye oljepenger regjeringen skyter inn i fondet.

Blant annet har aksjemarkedene i Europa og deler av Asia steget.

Fondet har i det siste redusert sin eksponering overfor teknologibransjen, som en slags forsikring etter en periode med kraftig oppgang.

– Vi har vært noe undervektet i store teknologiselskaper, sa Oljefondets leder Nicolai Tangen nylig.

Oljefondets leder Nicolai Tangen, her fra DNB-konferansen nylig. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Man er litt sårbar

– Konsentrasjonsrisiko er det nye ordet, sier Joachim Bernhardsen.

Han peker på at de syv selskapene som omtales som Magnificent 7 utgjør rundt 25 prosent av globale aksjeverdier.

– Det har man knapt sett i moderne tid, at så få selskaper utgjør en så stor andel av det globale markedet og av indeksene, sier han.

– Men de utgjør så mye fordi de har steget mye og har hatt høy inntjening, så de har jo bidratt mye til indeksfondeneindeksfondeneindeksfond følger i likhet med Oljefondet de brede aksjeindeksene tett, og gjør i liten grad veddemål på enkeltaksjer eller bransjer over mange år. Men man er litt sårbar når man driver indeksforvaltning og det er så stor konsentrasjonsrisiko.

Mange aktivt forvaltede fond har vært tilbakeholdende med å øke eksponeringen mot teknologibransjen i det siste, ifølge Bernhardsen. Men så har aksjene bare fortsatt å stige videre.

– Men nå er vi kanskje ved et vendepunkt.

Bernhardsen vil likevel være forsiktig med å krisemaksimere.

– Disse selskapene har steget mye, og det er ikke unaturlig at de tar et hvileskjær. USA har gjort det bra de siste årene, mens Europa har hengt etter. Nå ser det ut til å snu litt, sier investeringsstrategen.

– Men det er usikkert hvor lenge dette varer, og om man skal hoppe på og prøve å time disse trendene. Kjøpte man for eksempel europeiske aksjer i fjor, så var det ikke særlig gunstig, siden amerikanske aksjer steg mer.