Tegn på våpenhvile i Gaza: - Trump er endringen

UtenriksministerEspen Barth Eide (Ap) Foto: FN-delegasjonen / FN-delegasjonen

USA, Hamas, Israel - og norske myndigheter sier at det kan nærme seg våpenhvile mellom Israel og Hamas. Hva har endret seg nå?

• 

• Ingrid Storebø

Tirsdag 14. januar kl. 16:20

President Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan uttalte mandag at en avtale er nær forestående, uten å kunne gi noen garantier.

Utenriksminister Eide fulgte opp i NRKs Politisk kvarter med å si at en slutt på krigen for første gang fremstår som «ganske sannsynlig».

I en pressemelding tirsdag en Hamas-ledelsen at de håper våpenhvilen kommer i havn.

Men hvorfor den plutselige optimismen? VG har søkt svar hos Midtøsten-eksperter.

I Gaza er det ingen tegn til våpenhvile. Foto: HAITHAM IMAD / EPA

– Vi snakker kanskje om en våpenhvile

Midtøsten-ekspert og professor Hilde Henriksen Waage synes kanskje utenriksministeren er litt vel optimistisk.

<-Hilde Henriksen Waage

Professor i historie ved UiO og har en seniorforskerstilling ved PRIO.

– Vi snakker kanskje om en våpenhvile, eller første fase av en våpenhvile, sier Waage.

Hun mener Hamas er betydelig svekket.

– De har ingen stormaktsallierte og få arabiske allierte. Det eneste de har å forhandle med er gislene. Når gislene er frigitt, står Israel fritt til å gjenoppta krigen og gjøre det de vil.

Waage fortsetter og påpeker at det som kan ha endret bildet, er at Donald Trump innsettes som president i USA 20. januar.

– Han har gjort det klart at «hell will break loose» hvis ikke krigen er over når han tiltrer. Det betyr trolig at Israels regjering og statsminister Netanyahu plutselig har andre interesser av at krigen slutter, fordi de ønsker et godt forhold til Trump. Det er endringen, sier Waage.

Foto: Jacquelyn Martin / AP

Hva ligger bak det optimistiske skiftet?

Jurist og Midtøsten-kjenner Cecilie Hellestveit sier presset fra Israels allierte blir tyngre.

– Det er færre i Israel som ønsker å fortsette krigen, og det har skjedd et regional maktforsyvning med et svekket Iran som gjør det mindre farlig for Israel å inngå våpenhvile med Hamas, forklarer Hellestveit.

Videre sier hun at det er et mer felles press fra eksterne aktører mot Israel. De nasjonale og globale forholdene, og kanskje Trump på toppen av det hele, tilsier at tiden er moden for å legge krigen på is.

<-Cecilie Hellestveit

Jurist, forfatter og forsker, spesialist på internasjonal rett, menneskerettigheter og humanitærrett.

Hellestveit påpeker at situasjonen i landene rundt Israel også har endret seg den siste tiden. Israels nordlige front er «mye sikrere» enn på 15 år, sett med israelske øyne .

– Situasjonen med Hizbollah og Libanon har roet seg, med FN-styrker og forsterket amerikansk og fransk militær tilstedeværelse for å garantere Israels nordlige grense, sier Hellestveit.

For Hellestveit påpeker at en våpenhvile handler ikke bare om Israel. Palestinerne må også være med.

– Det strukturelle opphenget til palestinerne har endret seg. Støtten, både politisk og økonomisk, går nå i stor grad via Jordan eller Gulfstatene, ikke lenger via Israel. Dette åpner for nye løsninger som ikke var mulige for et år siden, sier Hellestveit.

Foto: ABIR SULTAN / AFP

– Det er ikke uforsvarlig av politikere å signalisere en våpenhvile

I likhet med professor Waage, forteller Cecilie Hellestveit at Trump har en stor påvirkning på Israel.

– Flere ytterligående i Israel signaliserer at de ønsker en krig med Iran. Trump sa at det ikke er opp til Israel. Trump sa til den israelske regjeringen: «You will not have your ways with me», forteller Hellestveit.

Trump ønsker ikke at USA skal trekkes inn i en potensiell krig mellom Israel og Iran, forklarer juristen.