«Team Pølsa»-Trygve i VM: – Det er crazy

– Det er rart å plutselig være kjent, at alle vet hvem jeg er, sier den nye TV-yndlingen.

Foran ham på stadion i Granåsen kjemper Johannes Høsflot Klæbo og Kristine Stavås Skistad om VM-gull. Bak ham står det et hav av tilskuere.

I morgen skal han og fem andre ungdommer ut i løypa foran folkehavet. Da er det innspilling til den siste episoden av «Team Pølsa». Rundt én million nordmenn har så langt sett de to første episodene av NRK-serien.

I Trondheim er det selfier og high fives overalt hvor deltakerne beveger seg.

– Det har vært spesielt. Det er en litt rar opplevelse, men det er veldig gøy, mener Trygve.

Han er født med en svært sjelden diagnose.

– Hva sier folk?

– At jeg er tøff.

FORAN KONGETRIBUNEN: Øystein Pettersen og Trygve på VM-stadion i Granåsen torsdag. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Føler du deg tøff selv?

– Ja, jeg føler meg kanskje litt tøff akkurat nå. Jeg føler meg litt høy på meg selv nå, smiler 13-åringen.

Et annet sted i byen. Programleder Øystein «Pølsa» Pettersen (42) møter VG på restauranten San Sebastian rett bak den store VM-scenen på torget.

– Deltakerne er jævlig spente. De kjenner på nerver og gleder seg på én gang. Det kommer til å bli helt rått, mener «Pølsa».

PÅ RESTAURANT: VGs intervju med Øystein Pettersen ble avbrutt av imponerte TV-seere. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han har ankommet i t-skjorte og bestiller en dobbel americano. Under intervjuet avbryter en voksen mann. Han vil ta en selfie til familien, sier han. Øystein Pettersen svarer høflig ja.

Før vi skal betale regningen passer en ung servitør på å rose Pettersen. Og ute på gata rekker vi bare å gå  50 meter før en godt voksen mann hever armene og begynner å klappe.

– Veldig, veldig, veldig bra program, sier mannen idet Pettersen passerer.

Slik har det vært overalt de siste dagene.

– Responsen er fullstendig overveldende, sier Pølsa.

Han forteller om den mandagen den første episoden ble sluppet på lineær TV. 42-åringen satt alene og spiste pizza etter flere måneder med innspilling.

– Så eksploderte det på telefonen. Det kom så mange meldinger. Til slutt satt jeg der, gråtende mens jeg spiste pizza alene. Jeg var så sliten, sier han i dag.

Den olympiske mesteren var usikker før han gikk løs på sin første programlederjobb. Han kjente ikke deltakerne. Han kunne ingenting om diagnosene deres.

I dag er han glad for at han takket ja da tilbudet dukket opp.

Øystein Pettersen har blitt glad i deltakerne. Og han kjenner seg igjen i Trygve.

– Jeg er egentlig ganske lik Trygve, sier 42-åringen plutselig.

– Hvordan?

– Når jeg føler meg presset, eller er sliten og ikke har kontroll, så reagerer jeg likt som Trygve. Da får vi kort lunte og kan reagere med sinne. 

Pølsa sier han har tenkt mye på dette etter at han la opp som langrennsløper.

– Det har handlet om hvordan jeg kunne være ufin i tilbakemeldingene mine til smørere, lagkamerater eller andre i støtteapparatet. At jeg var presset og oppførte meg urimelig. Jeg har lært at jeg må dempe den siden ved meg selv, sier programlederen.

Han er opptatt av at «Team Pølsa» handler om å bygge lag. Mens Syver har barne-demens, så sliter Pia med cerebral parese. 

Samtlige seks deltakere har ulike funksjonsnedsettelser.

På et tidspunkt under innspillingen stoppet Pølsa bilen og gråt av alle inntrykkene. Verden føltes urettferdig:

Dette var lenge før TV-serien var kjent. I sosiale medier kom hetsen.

– Griningen er jo en adressering av hvor urettferdig livet kan være. Jeg er takknemlig for at jeg landet på rett side av linjen. Jeg sitter med fire ess på hånda, mens andre, som Syver, lever på lånt tid, sier Pølsa fra den andre siden av restaurantbordet i Trondheim.

I TV-serien er Trygve (13) åpen om at livet kan oppleves urettferdig.

– Men selv om verden er urettferdig, så har disse seks deltakerne de samme drømmene, følelsene, tankene, ønskene og behovene som alle andre i Norge har. Og så lenge de får dekket disse, så synes de ikke verden er så ille som vi kan tenke oss at de gjør, sier Pølsa.

Han fortsetter:

– Bare de blir behandlet med respekt. Bare det blir tilrettelagt på en måte som gjør at de også kan være med.

Han lar seg imponere av ungdommen som har fått stjernestatus over natten.

– Ta Trygve og Syver: Det er folk som tør å gå foran. De er veldig ærlige på hva de sliter med, og de er veldig såre på det. De sliter med ulike ting, men forenes på en måte ved at begge har fått utdelt dårlige kort på hånda, sier han.

Pølsa omtaler kompleksiteten som det vanskeligste med serien. Ulike personer, diagnoser og behov.

SÅ GULLØPET: Her er Pølsa og deltakerne på tribunen torsdag. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Forholdet til Trygve var ikke alltid lett. Én gang holdt han ikke kjeken opp en bakke, slik han hadde lovet. Trygve opplevde at tilliten ble brutt.

En annen gang nektet Trygve å sette seg opp i en raftingflåte som skulle suse nedover et snødekket fjell.

– Jeg har bestemt meg på forhånd: «Du skal oppi den båten. Du har ikke noe valg», tenkte jeg. Men jeg latet som om han hadde et valg, sier Pølsa i dag.

Det endte med at Trygve satte seg i båten. Der tok han plutselig full regi og ble en svært nyttig hjelper for blinde Syver. Det endte godt.

Tilbake til VM-arenaen. Der fascineres Trygve av publikumshavet.

– Det er crazy at det er så mange folk her. Det er så mye lyd, sier han.

– I serien er du flink til å synstolke for Syver. Har du lært noe nytt om deg selv i løpet av de siste månedene?

– Ja, en del. Men det får dere se om dere følger med videre, sier 13-åringen.

– Du er kryptisk?

– Ja, jeg kan ikke spoile alt, sier Trygve.

I VM: Pølsa og Mikkel torsdag kveld i Trondheim, noen timer etter Klæbos første VM-gull i 2025. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Deltakerne er nødt til å hjelpe hverandre til mål i sprintløypa i Granåsen fredag. På tribunen sitter Kronprinsparet.

Resultatet blir vist i den siste episoden av TV-serien om noen uker.

Johannes Høsflot Klæbo brukte 2 minutter og 45 sekunder i løypa på å vinne VM-gull torsdag. «Team Pølsa» har en frist på 30 minutter før de må ut av løypa.

I et testløp på Beitostølen brukte de to timer.

– Jeg tror vi klarer det, sier Mikkel Munthe.

Han har Williams syndrom.

Feiringen er allerede planlagt:

– Det blir enten «Rai rai» eller «Optimist» på stereoanlegget. Det er favorittene til alle sammen, gliser Mikkel.