Tareskogene forsvinner: – Nå haster det

– Det er jo bare trist.

Havforsker Kjell Magnus Norderhaug myser gjennom dykkermaska.

Han holder opp en bunt med tråd-alger som har gått til angrep og truer med å ta livet av tareskogene utenfor Arendal.

En sommer med hetebølger kan få langt alvorligere konsekvenser, enn mange kanskje vil tro.

I skjærgården her er disse undervannsskogene normalt vaiende og fulle av liv. Men i dag trues store deler av disse blå skogene.

Tallene fra en fersk statusrapport fra Havforskningsinstituttet er klar.

Rundt 5000 kvadratkilometer tareskog er allerede forsvunnet i norske farvann.

Det tilsvarer størrelsen på Akershus fylke.

I sør er sukkertaren under angrep. Og i nord har en kråkebolleinvasjon gjort store områder omgjort til hva forskerne karakteriserer som «marine ørkener».

– Når du svømmer inn i disse områdene, er tareskogen i nord redusert kråkebolle-ørkener, og i sør til tepper av hurtigvoksende alger.

Verdier for milliarder – hvert år

Forskerne sier skogene under vann fungerer som barnehager for torskeyngel, leveområder for hundrevis av arter og matfat for både fiskere og fritidsdykkere.

De binder dessuten enorme mengder karbon, produserer oksygen og filtrerer næringsstoffer fra kystvannet.

Tang- og taredøden har nå fått en prislapp.

Ifølge den nye rapporten taper Norge tett oppunder syv milliarder kroner i året på det som nå skjer.

– Oppsummert er tareskogen kort og godt en livsforsikring. Uten den mister vi både mat på bordet og et svært viktig, naturlig karbonlager, forklarer Norderhaug.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier det jobbes med løsninger.

– Vi følger utviklingen gjennom overvåkningsprogrammet Økokyst og jobber nå med en nasjonal plan for restaurering. Dette vil styrke naturen og gi bedre grunnlag for fiskeri og lokalsamfunn langs kysten.

Hetebølger med enorme konsekvenser

Årsakene til kollapsen varierer fra landsdel til landsdel, men én fellesnevner går igjen: menneskelig påvirkning.

– I Skagerrak har hetebølger varmet vannet til nivåer sukkertaren ikke tåler. Resultatet er at opptil 80 prosent av skogene enkelte år forsvinner, erstattet av et slimete teppe av trådformede alger – kjent som «lurv».

Jon Albretsen jobber som forsker på oseanografi. Han skjønner godt at tang og tare i Sør-Norge sliter nå.

Vitenskapelige målinger gjennom langt over hundre år viser at sjøtemperaturen i sommer har vært høy.

– 2025 er den nest eller tredje varmeste sommeren noensinne. Det som var ekstra spesielt var den lange perioden fra 18. juli til 4. august med sjøtemperaturer over 20 grader om morgenen. Det ble registrert opp til 24 grader på en meters dyp i Flødevigen.

I Troms og Finnmark er det kråkebollene som har gjort mest skade. Siden 1970-tallet har de små piggete dyrene beitet ned tareskogene på store områder, og etterlatt en rensket havbunn.

– Dette er økosystemer i ubalanse. Når rovfisk som steinbit og torsk forsvinner på grunn av overfiske, vokser bestanden av kråkeboller. Da forsvinner skogene, forklarer Kjell Magnus Norderhaug.

Uten kvikkfiks

Stortinget har bedt om en plan for hvordan Norge kan redde og gjenreise sine marine skoger. Nå har forskerne gitt sine første svar.

Tiltakene som testes er mange.

Havforskerne er godt i gang med et eksperiment der de dyrker sukkertare. Dette prosjektet kalles «grønn grus».

Tarene fester seg på små steiner, som senere kan slippes fra båt og ned på sjøbunnen.

Tanken er at dette kan skaleres opp.

På forskningsstasjonen i Arendal testes nå denne metoden, som ifølge forskerne har vakt internasjonal oppsikt.

– Før har mye restaurering foregått på noen få kvadratmeter. Nå forskes det på hvordan vi kan gjøre dette i stor skala. Metoden vi utvikler her, brukes allerede i prosjekter på fire kontinenter, forteller Norderhaug.

I Nord-Norge har forskerne gode erfaringer med å bruke brent kalk mot kråkebollene.

– Noe av dette virker lokalt, men det finnes ingen mirakelkur. Den viktigste jobben er likevel å forvalte de friske tareskogene vi har igjen, understreker Norderhaug.

Lykkes man likevel med restaurering i stor skala, kan gevinsten bli enorm, ifølge rapporten.

Beregningene viser at verdien av å gjenopprette tapte tareskoger i Norge kan nå 160 milliarder kroner i løpet av 30 år.

Et kappløp over hele kloden

Verden ser det samme mønsteret: Nesten 60 prosent av klodens tareskoger er i tilbakegang.

For forskerne er konklusjonen klar.

– Vi står midt i et globalt tap som vil koste dyrt å stanse. Nå haster det å handle, sier Norderhaug.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er enig, men litt mer avmålt i sin vurdering.

– Rapporten understreker hvor viktig tareskogen er, både for naturen og oss mennesker. Det er vanskelig å beregne den nøyaktige verdien av tareskogene i Norge, men rapporten viser helt tydelig hvor viktig tareskogene er for både økosystemer og for verdiskapning.