Taredyrking kan bremse klimaendringene

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.

Forskere har vist at organisk karbon lagres i havbunnen under tang- og tarefarmer.

Dyrking av tang og tare er en kilde til mat og andre naturlige ressurser. (Foto: NIVA)

Dette er gode nyheter for landene som allerede er i full gang med storskala dyrking av tang og tare. Men det er også godt nytt for Norge, landet med verdens nest lengste kyst og store ambisjoner på området. 

– For første gang har vi vist via målinger at organisk karbon deponeres og lagres i havbunnen under tang- og tarefarmer. Dette vil igjen bidra til fjerning av CO₂ fra atmosfæren.

Det sier Kasper Hancke. Han er seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og deltager i forskergruppen bak en ny studie. 

Studien er den første omfattende undersøkelsen av om tang- og taredyrking lagrer karbon i havbunnen. Forskerne har også sett på i hvilken grad dette skjer.

Hovedfunnene 

• Tang- og taredyrking kan langtidslagre karbon i sedimentene på havbunnen under dyrkningsanlegg. Omfanget kan sammenlignes med karbonlagringen fra naturlig tareskog. 

• Eldre og større dyrkningsanlegg lagrer mer karbon enn mindre og yngre. 

• Med mer taredyrking globalt kan vi fjerne oppimot 140 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra atmosfæren årlig innen 2050. Det er ifølge dagens prognoser for industrien.

• Dyrking av tang og tare kan øke lokal matsikkerhet og oppfylle økonomiske utviklingsmål globalt. Samtidig bidrar det til å dempe klimaendringene. 

• Forskerne oppmuntrer til å investere i bærekraftig tang- og taredyrking globalt. Både som klimatiltak og tiltak for produksjon av mat og råstoff. 

Kort sagt konkluderer forskerne med at taredyrking representerer en mulighet for skalerbare, naturbaserte løsninger for fjerning av karbon. 

Samtidig fremmer den biologisk mangfold langs kysten, skaper økonomiske muligheter og forbedrer matsikkerhet. 

Hva skal til? 

Forskerne understreker behovet for klare regler for hvordan vi kan gi såkalte karbonkreditter til de som dyrker tang og tare. 

Karbonkreditter er kvoter som finansierer prosjekter som reduserer eller unngår CO₂-utslipp.

Da kan dyrking av tang bli en del av både norske og internasjonale systemer for å redusere klimagassutslipp.

Hvis dette blir gjort riktig, kan tangdyrking bli en viktig del av en bærekraftig økonomi som hjelper både miljøet og næringslivet.

Fordeler for kystsamfunn og bærekraft

Dyrking av tang og tare er en kilde til mat og andre naturlige ressurser. Det er også livsgrunnlaget for over en million mennesker som lever i kystsamfunn verden over. 

I tillegg kan dyrking av tang og tare bidra positivt til biologisk mangfold og beskyttelse av marine naturtyper verden. 

Denne studien er den del av det større Oceans 2050-prosjektet. Forskerne der jobber dessuten med forbedret matsikkerhet og økt likestilling mellom kjønnene i de involverte landene. 

Referanse:

Carlos Duarte mfl: Carbon burial in sediments below seaweed farms matches that of Blue Carbon habitats. Nature Climate Change, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41558-024-02238-1