Tallvakuum i USA: – Egentlig ganske kritisk

Nedstengingen i USA har allerede tatt fra oss «nonfarm payrolls». Denne uken kan vi gå glipp av enda flere tall.

RØDT LYS FOR MAKROTALL: Offisielle tall på makroøkonomien i USA blir mangelvare fremover. Foto: Anna Rose Layden / Reuters / NTB

Hva har den kommende uken å by på?

– Først og fremst er det KPIKPIKonsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge. Den gir et innblikk i hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid og er et sentralt mål på inflasjon. på fredag, fordi det er de siste tallene som offentliggjøres før rentemøtet i november.

Det sier sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Norge på spørsmål om hva som blir viktigst.

Tallene fra SSB er førende for sentralbankens tolkning av hvordan det går med inflasjoneninflasjonenInflasjon er når prisene på varer og tjenester stiger over tid, noe som gjør at pengene mister verdi..

– Vi er ved et brytningspunkt nå hvor det er veldig høy aktivitet i økonomien. Noen tolket septembermøtet i Norges Bank som at alt nå er i skjønneste orden og at vi er i full gang med kuttene. Min vektlegging er at Norges Bank samtidig valgte å heve rentebanen samlet sett, sier Vamraak.

I rentebanen til Norges Bank, som ligger som et vedlegg til sentralbankens såkalte pengepolitiske rapport, beregner de gjennomsnittlig styringsrente per kvartal.

Da sentralbanksjef Ida Wolden Bache kunngjorde årets andre rentekutt i september, hevet sentralbanken samtidig rentebanenrentebanenRentebane er en prognose for hvordan styringsrenten vil utvikle seg over tid, basert på økonomiske analyser. fremover. Det innebærer at rentenivået de kommende årene vil være høyere enn sentralbanken så for seg før sommeren.

– Det var egentlig en innstramming sammenlignet med hva de hadde meldt tidligere, og er godt i tråd med at inflasjonen er såpass høy som den er, sier Vamraak.

Han venter ikke de største utslagene i inflasjonstallene på fredag, og tror heller ikke det vil endre kommunikasjonen fra sentralbanken spesielt i november.

– Men det som er spennende blir hvordan de omtaler aktivitetspresset i norsk økonomi, også i lys av grepet de tok i september.

Tallhull i USA

Ellers blir det en heller tallfattig uke, skal vi tro de forskjellige nyhetskalenderne der ute. Da hjelper det ikke at USAs føderale offentlige sektor er stengt ned for tiden. Forrige fredag skulle vi egentlig fått vite «nonfarm payrollsnonfarm payrollsNonfarm payrolls er en amerikansk rapport som viser antall nye jobber skapt i økonomien, unntatt landbrukssektoren.»-fasiten for september, men den gang ei.

Tirsdag skulle vi etter planen få amerikansk handelsbalanse, mens torsdagen skulle by på antallet førstegangssøkende til arbeidsledighetstrygd i USA, også kalt jobless claims.

Sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Norge – her avbildet før sammenslåingen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest. Foto: Eirin Fidje / Fædrelandsvennen

– I USA blir det større og større underskudd på tall på grunn av nedstengingen. Så det er et poeng i seg selv at vi får lite tall fra USA fremover. Jobless claims er en viktig indikator for to ting. Det ene er spørsmålet om Trumps politikk er så nedkjølende på amerikansk økonomi at det kan være grunnlag for enda et rentekutt, som han håper på.

– Det andre er at det kan være såpass oppbremsende at kanskje også Trump ser at det er behov for kursendring, at man ikke kan bremse så mye som han har gjort.

Vamraak peker på at det fortsatt ikke er helt sikkert hvilken retning tollpolitikken tar landet. Timingen med nedstengingen er dermed ikke optimal for dem som følger nøye med på tallene.

– Det kan skape hull i dataene som egentlig er ganske kritisk, sier sjeføkonomen.

Milliardærer i retten

Uken byr også på opptil flere oppgjør for norske milliardærer.

Kjell Inge Røkkes Aker er sammen med styret og toppledelsen i rederiet Solstad Offshore saksøkt av storinvestor Christen Sveaas’ investeringsselskap Kistefos.

Røkke skal selv vitne i saken, som er planlagt å pågå i Oslo tingrett fra tirsdag denne uken til langt ut i januar neste år.

Da blir det raskere overstått for Petter Stordalen, som skal til Borgarting lagmannsrett. Også han er i gang tirsdag, på sin side mot Skatteetaten, men saken avsluttes torsdag uken etter.

Der står striden om hva Stordalen egentlig hadde som intensjon da han kjøpte selskapet Oslo Properties i 2013.

Det var på kjøpstidspunktet spekkfullt med egenkapital, men også tynget av gjeld, som ifølge Stordalen og hans advokater tillot skattefrie utbytter i hundremillionersklassen opp gjennom årene.

Skatteetaten er uenig.