Ta ikke fra meg vannet

Det var en varm, varm sommer. Badesesongen startet allerede i mai. Jeg kunne ta en spontan svømmetur i sommerkjolen, rusle hjemover og la klærne tørke på kroppen min. Etterhvert lærte jeg meg å ha badetøyet klar i veska, sånn i tilfelle.

Slik startet eventyret i eget nærmiljø, og prosjektet med å utforske, oppdage og samle på badeplasser i byen min.

Jeg er kommet ut av tellingen, men jeg bader fremdeles. Helst to ganger i uka, hele året.

Sommeren det begynte var i 2018. Vi hadde bestemt oss for hjemmeferie. Ikke hjemmeferie som å reise i Norge eller dra på hyttetur i fjellet. Nei, vi var hjemme i huset vårt hele sommeren. Vi hadde flaks med sommerværet.

Testen vi gjorde året før var ikke like heldig. Det var iskaldt vær med vind og regn på en hytte, og jeg hadde bestemt meg for å bade hver dag uansett. Det ble en blandet fornøyelse. Jeg hadde stor forståelse for meg selv og andre som lengter etter lunkent middelhavsvann.

Bakgrunnen for hjemmeferien var at mannen min syntes at reising var oppskrytt, og selv kjente jeg på at karbonavtrykket mitt ikke var mye å skryte av. Slik ble jeg altså helårsbader.

Et enkelt badeprosjekt fikk ringvirkninger langt utover en liten sommerferie i livet.

Jeg er ikke alene. Alle bader nå. I alle fall gjorde de det. Kanskje går det snart av moten igjen. Men enn så lenge møter mange meg med begeistring når jeg nevner bading.

Det er hyggelig, men så kommer det. De som skal fortelle meg, forklare, holde foredrag jeg ikke har bedt om, gi meg mer eller mindre vitenskapelige teorier på hva som skjer med kroppen i kontakt med vann.

Hjerterytmen. Pulsen. Kroppsfettet. Slankeeffekten ved bading i vann under to grader. Lærer du deg riktig pusteteknikk, så kan du bli som Wim Hof og svømme under isflak.

Om familien har en dårlig dag, gi alle et bad, og vannet skyller aggresjonen av skuldrene våre.

Parasympatisk. Vagusnerve. Endorfiner. Folkehelse. Biohacking.

Det er til og med de som påstår at det ikke er vits i å bade om vannet er varmere enn to grader. Det er heller ingen vits hvis du bare bader mindre enn tre minutter. Å bade om sommeren har i alle fall ingenting for seg.

Det må være greit å bade bare fordi det er gøy, sa jeg til en sånn type en gang. Han så på meg med forundring i blikket og snudde seg om til noen andre, kanskje noen som skjønte seg bedre på optimalisering og perfeksjonering.

Etter morgenbadet kan jeg sitte på grunna, og sølvskimrende småfisk svømmer tett rundt meg. Jeg flyter i takt med meg selv og stille vann, måkene som flyr over meg, salte bølger, bål på stranda og sola i desember.

Ta ikke dette fra meg med kroppsfett og pusteteknikk. Det er like før jeg får stressymptomer av folkehelse og endorfiner.

Jeg skal aldri svømme under isflak. Jeg er ikke engang spesielt flink til å svømme. Morgendisen over vannet er ikke slankekuren min. De salte bølgene er ikke konkurranse eller pulsklokker.

Ta med deg optimaliseringen og kroppsfokuset ditt tilbake til gymsalen. Kos deg gløgg i hjel hvis det er sånn du liker det.

Men ta ikke fra meg vannet.