Syrias dødelige gasslagre: - En global trussel

3 hours ago 5

Kortversjonen

Mahmoud Taan var 12 år da hjembyen ble angrepet med sarin-gass
De hvite hjelmene og OPCW advarer om faren ved uoppdagede beholdninger
Norge utelukker ikke nye oppdrag for å fjerne kjemiske våpen

En morgen for åtte år siden, våknet 12 år gamle Mahmoud Taan og kunne knapt puste. Hjembyen Khan Sheikhoun var under angrep.

– «Assad-regimet har angrepet oss med gass», sa mor til meg. Hun var blodrød i øynene, forteller Mahmoud Taan.

Tårene strømmer når han forteller om det. Nervegassen sarin er dødelig selv i små doser. Klassekameraten hans var blant de drepte.

Mahmoud Taan

Overlevde et angrep med saringass mot hjembyen Khan Sheikhoun

Det skapte sterke reaksjoner over hele verden da videoer viste barn og sivilbefolkning som ikke fikk puste og hadde store smerter etter bombeangrep med gass.

Raskt ble det konkludert med at Assad-regimet sto bak. De brukte kjemiske våpen i borgerkrigen, ifølge en studie er det snakk om mer enn 300 angrep.

Etter regimets fall kan de overlevende endelig fortelle fritt om det de opplevde.

Samtidig gjenstår frykten om at diktaturets enorme lagre med kjemiske våpen nå kan havne på avveie.

– Jeg føler at jeg drømmer og vil våkne opp til et nytt angrep, sier Taan til VG fra hjemmet sitt i byen Idlib.

Han er nå 20 år gammel og unner ingen å oppleve samme skjebne som ham.

De hvite hjelmene jobber på spreng for å kvitte seg med restene av diktaturets lagre, sier den humanitære organisasjonen til CNN.

– Hvis ikke vi fjerner disse stoffene raskt, kan de havne i feil hender og brukes mot det syriske folk eller andre. Dette er en global trussel mot menneskeheten, sier nestleder Farouq Habib til nyhetskanalen.

VG har vært i kontakt med De hvite hjelmenes talsperson, Ismail Abdullah. Han sier de ikke kan kommentere arbeidet med kjemiske våpen av «tekniske årsaker».

Israel har angrepet flere hundre mål i Syria, der de mistenker at det har stått kjemiske våpen lagret.

Organisasjonen for forbudet mot kjemiske våpen (OPCW) advarer om at disse luftangrepene kan føre til en lekkasje.

De advarer også om at det er betydelige uoverensstemmelser i Syrias deklarerte beholdning av kjemiske våpen. OPCW har uttrykt bekymring helt siden 2014, da de oppdaget at kjemiske våpen fortsatt ble produsert og brukt. Nå øyner du et mulighetsvindu.

– Vi må forhindre spredning og videre bruk av kjemiske våpen, sa direktøren for OPCW, Fernando Arias 12. desember.

Det er spørsmål om uoppdagede lagre rundt om i landet, samt ufullstendig informasjon om ødeleggelsen av kjente beholdninger med kjemiske våpen, skriver OPCW.

Sist gang det ble fjernet kjemiske våpen fra Syria, i 2013, var Norge med på det oppdraget.

Eskil Grendahl Sivertsen / Forsvaret / NTB

Fregattene Fridtjof Nansen og Helge Ingstad dro sammen med danske styrker til den syriske havnebyen Latakia, der syriske myndigheter leverte rundt 1300 tonn med kjemikalier og kjemiske våpen.

Norge utelukker ikke nye oppdrag.

– Skulle det bli aktuelt med behov for ekstraordinær bistand fra statene for å få til dette, vil Norge selvsagt vurdere hvordan vi kan bistå, skriver statssekretær Andreas Kravik (Ap) til VG.

4. april 2017 angrep syriske regjeringsstyrker byen Khan Sheikhoun.

Prøver fra området viser at det ble brukt saringass mot befolkningen, viser blant annet en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Cureus.

Den luktløse, usynlige gassen er en ekstremt potent nervegift, dødelig i selv svært lave konsentrasjoner.

88 personer ble drept, ifølge Syrian Organization for Human Rights. Blant dem er Mahmoud Taans klassekamerat, Muhammad Al-Yousef.

– Jeg fikk ikke deltatt i begravelsen hans. Det var så mange som døde, og jeg klarte ikke å finne ham. Jeg var trist og redd, sier Mahmoud.

Les også: Gassoffer om USAs angrep: – Gud straffer Assad

Mahmoud og familien befant seg 10 kilometer unna bombene, og lyktes med å flykte til byen Idlib.

– Vi ventet til det ble mørkt, så de ikke ville se oss dra. Et fly sirklet over veien og angrep de som flyktet. Det var den vanskeligste dagen jeg noen gang har opplevd, forteller Mahmoud.

Nå håper han å returnere hjem, og at de ansvarlige vil stå til rette for angrepet.

– Nå som Assad-regimet har falt, har vi håp. Jeg ønsker at min venn Muhammad skal få rettferdigheten han fortjener.

Utenlandssjef i Care, Gudrun Bertinussen, har vært i Khan Sheikhoun flere ganger, senest i september 2023.

– Jeg fikk gåsehud av å være der, sier Bertinussen.

Gudrun Bertinussen

Utenlandssjef i Care Norge

Da hun var der, var byen under Assads kontroll. De få gjenværende turte ikke å snakke om det de hadde opplevd.

– Jeg så knapt noen hele hus, hele byen er helt bombet i stykker. Man kunne bare se noen røde vanntanker i ruinene her og der, og av og til klesvask som hang til tørk. Små tegn til at det var liv i landsbyen, sier Bertinussen.

Lederen av den islamistiske bevegelsen Hayat Tahrir al-Sham, Ahmed Al-Sharaa, styrer nå Syria.

Tidligere kjent under krigernavnet Ahmed Al-Jolani

Ahmed Al-Sharaa

Leder for styresmakten i Syria

Han sier at de nye styresmyndighetene i landet vil samarbeide med internasjonale organisasjoner for å sikre restene av kjemiske våpen, ifølge Reuters.