Alfred treffer et område som ikke er vant til kraftige sykloner. – Dette tilsvarer sterk storm. Det river godt, sier Auganæs.
– Det er sensommer og ganske varmt på de breddegradene. Derfor er det sesong for dette nå, sier meteorolog. (Foto: AAP Image/Dave Hunt/via REUTERS / NTB)
Syklonen Alfred begynner å merkes langs Australias østkyst fredag ettermiddag.
Dette området rammes sjelden av sykloner – de holder seg vanligvis lenger nord. Hvorfor skjer det nå?
Varm, fuktig luft stiger raskt
Vanligvis dannes en syklon over varmt hav som har en overflatetemperatur på minst 27 grader.
Det forklarer meteorolog Sigrid Auganæs i Meteorologisk institutt til forskning.no.
Den varme, fuktige luften stiger raskt, og ny luft strømmer inn og erstatter luften som stiger. Dette blir til en syklon.
Denne orkanen er dannet i Korallhavet utenfor kysten av Australia, forklarer Auganæs.
Lenge siden sist
– Det er sensommer og ganske varmt på de breddegradene. Derfor er det sesong for dette nå.
Likevel er det 50 år siden sist en syklon traff den australske vestkysten, skriver NRK.
De fleste syklonene vi hører om finner sted på nordlig halvkule. Ofte oppstår de i Atlanterhavet eller Det karibiske hav og går nordover.
– Men de forekommer mange steder, sier Auganæs og nevner Stillehavet og Indiahavet som eksempler.

Sandsekker mures opp for å hindre at høy vannstand skader underetasjene. (Foto: AAP Image/Jason O'Brien/via REUTERS / NTB)
Ikke til Norge
Sykloner er vanligst i tropiske strøk.
– De kommer nok ikke til Norge med det første, sier Auganæs.
– Vi har fått restene fra tropiske sykloner. Da er det en del nedbør, men ikke så mye vind.
De dannes helst ved mellom syv og 30 breddegrader nord og sør, forklarer Auganæs. De kan imidlertid bevege seg litt lenger nord om de har blitt kraftige.
Syklon-vennlige forhold
Syklonen har oppstått mye lenger sør enn vanlig, skriver den australske professoren Steve Turton i The Conversation.
Spesielle forhold ligger til rette for at Alfred har vokst seg så stor.
– Den beveget seg mot et område med varmere vann langs kysten. Da ble den sterkere.
– Høy overflatetemperatur i havet fungerer som drivstoff for syklonen, forklarer han.
Alfred har heller ikke blitt svekket av andre vinder. Ofte vil vinder som går i andre retninger svekke en syklon, forklarer han.
– Den beveget seg mot et område med varmere vann langs kysten. Da ble den sterkere.

Havet viser at noe er på gang før Alfred treffer land. (Foto: AAP Image/Jason O'Brien via REUTERS / NTB)
Kan det bli farlig?
– Kraftige tropiske sykloner kan være ganske farlige, sier Auganæs.
Det har skjedd at slike sykloner har hatt vindhastigheter på opptil 90 meter per sekund, forteller hun. Det er kraftig nok til å rive opp trær med rota og blåse taket av hus.
De tar også med seg mye nedbør, og det kan bli oversvømmelser og flom når syklonene går på land.
– Da er det rett og slett farlig å være ute, sier Auganæs.
Syklonen i Australia er ikke ventet å bli så kraftig.
Tilsvarer sterk storm: – River godt
Da forskning.no snakket med henne fredag formiddag, viste satellittbildene at syklonen fortsatt er ute i havet.
Hun forventer at hastigheten vil være rundt 23 meter i sekunder på land langs kysten. Den vil avta innover i landet.
– Dette tilsvarer sterk storm. Det river godt, sier Auganæs.
Hun sier ødeleggelsene kan bli store ettersom området normalt ikke normalt får slike sykloner. Infrastrukturen er ikke bygget for å tåle det.
Auganæs sier syklonen vil være av kategori 2 av 5 i styrke ute i havet. Den vil gradvis bli svakere når den treffer land.
Hun legger til at vindkastene er kraftigere – de kan komme opp mot 40 meter per sekund. Det er vindkastene som er mest ødeleggende og kan rive løs ting.
Kan det bli flodbølge?
– Bølgehøyden blir veldig påvirket av sykloner, sier Auganæs.
Vindstyrken genererer bølger, vannstanden blir høyere og lavtrykket gjør at vann suges opp og skaper en svært stor bølge.
– På land vil man oppleve dette som veldig høy vannstand inn mot kysten.
Syklonen kan ikke føre med seg noen flodbølge, sier Auganæs:
– Men kombinerer du høy vannstand og store bølger blir det mye ødeleggelse for folk som bor i strandsonen, sier hun.


Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.