Sykepleier bor rimelig i Danmark

Kjøkkenet i kollektivet på Nordstrand i Oslo er nettopp blitt ledig. Jørgen Aanerud (30) kan endelig smøre seg et par brødskiver.

Selv om det er formiddag, skal han snart legge seg. En turnus med flere nattevakter i en bolig for multifunksjonshemmede venter.

Lenge har han hatt en tydelig mål. Han skal «vinne» over Oslos boligstatistikk.

De er fire som deler stue i kollektivet på Nordstrand.

De er fire som deler stue i kollektivet på Nordstrand.

Som helsefagarbeider er det vanskelig å kjøpe leilighet i byen han har vokst opp i og jobber. Derfor har Jørgen gått inn for en intens spareplan.

Men nå begynner han å innse at det kan bli lenge til han kan flytte fra kollektivet.

Billig og sentralt

I en lys rekkehusleilighet sentralt i København smører sykepleier Trine Løvenskjold (26) sin rugbrødlunsj.

Til tross for et hardt presset boligmarked i Danmarks hovedstad, kan hun ha lave skuldre.

Trine Løvenskjold kan ha en avslappet holdning til det tøffe boligmarkedet i hjembyen København.

Trine Løvenskjold kan ha en avslappet holdning til det tøffe boligmarkedet i hjembyen København.

Hun bor nemlig i en «allmenn bolig», en leieordning som gjelder for omtrent 20 prosent av det danske boligmarkedet.

For Trine, kjæresten, katten Sofus og en kanarifugl, betyr det at de kan leie den 80 kvadratmeter store leiligheten over to etasjer billig og så lenge de vil. Gata er rolig og ligger i bydelen Valby like sørvest for sentrum.

– Jeg betaler like under åtte tusen danske kroner i måneden i leie. Med min sykepleierlønn kunne jeg aldri hatt råd til å bo her ellers, forteller hun.

Trine Løvenskjold bor i det som var et gammelt meieri - nabohusene er gamle arbeiderboliger.

Trine Løvenskjold bor i det som var et gammelt meieri - nabohusene er gamle arbeiderboliger.

Treårsplan i trøbbel

På Nordstrand begynner Jørgen å bli lei av kollektivlivet. Selv om han går godt overens med de andre, drømmer han om å bo for seg selv.

– Jeg har jo fylt 30 og kjenner at det hadde vært fint med mitt eget.

Jørgens spareprosjekt begynte så bra. Han la opp til en intens spareperiode med mange kveldsvakter og ekstrajobbing. I løpet av tre år tenkte han det ville gi ham nok egenkapital til å kjøpe seg plass i boligmarkedet i Oslo.

Neste stopp blir kanskje Mysen for Jørgen Aandal.

Neste stopp blir kanskje Mysen for Jørgen Aandal.

Underveis i treårsplanen blir det innstramminger ved institusjonen der han jobber. Jørgen mister muligheten til å ta mange kveldsvakter på rad, som gjør at han tjener mindre enn planlagt.

Ifølge Jørgen, har han så langt klart å spare opp nok egenkapital til at banken vil gi ham et lån på rundt to millioner kroner.

– Det får du ikke mange leiligheter i hovedstadsområdet for, sier han.

En fagarbeider og en sykepleier representerer hver sin statistikk.

Syke- og fagarbeidere presses ut

Sykepleier Trine og fagarbeider Jørgen har yrker som ofte trekkes frem når norsk lønnsnivå og boligmarked diskuteres.

Hvert år publiseres «Sykepleierindeksen» og «Fagarbeiderindeksen». Tallene viser ofte at en vanlig lønnsmottaker knapt har råd til bolig i populære områder, som ofte ligger i nærheten av egen arbeidsplass.

Gammel dansk leiemodell

Danmark har også et presset boligmarked, men de har valgt enn annen løsning.

Takket være den allmenne leieboligordningen, som ble etablert for å løse boligmangelen etter krigen, kan folk uten topplønn bo både stabilt og rimelig.

Slike boliger finnes over hele Danmark. De drives av boligorganisasjoner med selvstyrte beboeravdelinger, omtrent som norske borettslag. Selv om man leier, har beboerne reell medbestemmelse over eget hjem.

Tidlig på venteliste

At sykepleieren Trine kan bo i København, takker hun foreldrene for. De fikk satt henne på venteliste allerede som 15-åring.

– Jeg ville aldri kunnet sitte her hvis det ikke var for dem. Det er ikke boliger nok til alle. Så det er litt luksus å kunne bo her, sier hun.

Sykepleieren har ingen flytteplaner.

Sykepleieren har ingen flytteplaner.

Den opprinnelige tanken bak ordningen var å nå et bredt lag av befolkningen, men i dag er systemet under press.

Seniorforsker Rikke Skovgaard Nielsen ved Aalborg Universitet forteller om et tøft marked, også for allmennboligordningen. .

– Det er svært lange ventelister i byene, men ser man utenfor de største bysentrumene, er det fortsatt ledige boliger å få, sier hun.

Noe for Norge?

Der danske myndigheter la opp til billige utleieboliger, har den norske kongstanken etter krigen vært at flest mulig skal eie selv.

I dag eier rundt 80 prosent av oss eget hjem. Her skiller vi oss fra mange andre europeiske land.

Anne-Rita Andal, daglig leder i Leieboerforeningen, har lenge kjempet for en dansk modell i Norge.

– Boligmarkedet er som en konkurranse, hvor mange ikke klarer å delta.

En million nordmenn leier sine hjem, og halvparten er langtidsleieboere. Disse trenger et bedre alternativ enn dyre leieboliger med korte leiekontrakter, hevder hun.

– Vi trenger en leiesektor der folk kan senke skuldrene og tenke at dette er et godt sted å være, til en pris de har råd til å betale, sier Andal.

Hun tror at Norge vil følge etter Europa.

– I EU ser man på «affordable housing», rimelige boliger for folk med vanlige lønninger, som en viktig løsning på boligkrisen i Europa.

Skeptisk til dansk modell

Kommunalminister Bjørnar Skjæran er ikke begeistret for tanken.

Han frykter at store subsidier til utleieboliger vil gå på bekostning av målet om at folk skal eie selv, og er usikker på om det faktisk vil gjøre boligmarkedet bedre for folk flest.

Må ut av byen

Mens den danske sykepleieren har slått seg til ro, har den norske helsefagarbeideren begynt å se ut av byen.

– Det virker skummelt å skulle sette meg i bilen og kjøre langt etter å ha vært på nattevakt halve døgnet, sier han.

Selv om Jørgen gjerne vil bo der han er født, blir det for dyrt. Han er redd han må si opp jobben, dersom han flytter ut av Oslo.

Selv om Jørgen gjerne vil bo der han er født, blir det for dyrt. Han er redd han må si opp jobben, dersom han flytter ut av Oslo.

Han har en beskjed til dem som mener det ikke er en menneskerett å bo i Oslo:

– Det er ille hvis fagarbeidere ikke kan bo i nærheten av jobben sin.

– Hva synes du om danske allmennboliger?

– Jeg digger den danske ordningen. Men siden vi ikke har det slik i Norge, satser jeg trolig på å kjøpe meg et sted å bo i områder som Lier, Gjerdrum eller kanskje Mysen, sier han.