Sykefraværet kuttes ikke på legekontoret

Regjeringen vil ha flere tilbake i jobb med graderte sykmeldinger, men uten bedre støtte til bedriftene vil tiltakene stoppe opp.

Bernt G. Apeland

Administrerende direktør i Virke

Graderte sykemeldinger må følges opp gjennom tiltak som også gjør at SMB-bedrifter klarer å gjennomføre dem, påpeker kronikkforfatteren. Foto: Thomas Brun / NTB

Forrige mandag lanserte regjeringen store skritt i riktig retning for å få ned sykefraværet. Regjeringen har rett i én ting: flere må tilbake i arbeid gjennom graderte sykmeldinger.

Men dette er ikke nok, for sykefraværet løses ikke på legekontoret alene. Skal tiltakene virke, må små og mellomstore bedrifter få langt bedre hjelp til å gjennomføre dem i praksis.

I dag er omtrent hver fjerde sykmelding i Norge en gradert sykmelding. Hvis vi klarer å øke det til halvparten, vil det redusere sykefraværet tilsvarende 21 000 årsverk i år.

Det reduserer sykefraværet med en sjettedel. Med ett tiltak.

Fordi kostnadene er så store, vil alle velfunderte korrigeringer av fulltids sykmeldinger gi stor effekt.

Staten brukte 69 milliarder på sykepenger i fjor, arbeidsgiverne brukte 48 milliarder, i tillegg til milliarder som ble brukt på vikarer og merarbeid.

Gradering starter på legekontoret, men når den delvis sykmeldte møter på jobb, skal det finnes en bærekraftig løsning som den sykmeldte kan komme tilbake til.

Oppgaver. En tilrettelagt arbeidsdag. En plan. Noen som har tenkt gjennom hva som er mulig. Noen som har kapasitet og kompetanse.

Over halvparten av alle ansatte i privat sektor jobber i en liten eller mellomstor virksomhet. Uten HR-avdeling, uten egen bedriftshelsetjeneste, uten et bredt utvalg av arbeidsoppgaver som delvis sykmeldte kan utføre mens de henter seg inn.

De graderte sykmeldingene skal i stor grad realiseres i små butikker, kafeer, treningssentre, små håndverksfirmaer og regnskapskontorer – der lederen selv er den som rydder i hyllene, setter opp vaktlister og følger opp den sykmeldte.

For disse virksomhetene strander gradering ikke på grunn av manglende vilje. Den strander fordi systemet ikke gir dem verktøyene til å gjennomføre.

Det holder ikke å sende en gradert sykmelding til en arbeidsgiver som ikke har mindre belastende arbeidsoppgaver å tilby den sykmeldte.

Det er vanskelig å finne rett løsning for en som ikke vet hva en arbeidsgiver kan kreve, hvordan man tilrettelegger og ikke har noen å ringe i de første dagene av forløpet som arbeidsgiver har ansvaret for.

Tidlig avklaring av hva som faktisk er mulig å tilrettelegge for – gjerne med Nav eller bedriftshelsetjeneste med fra start – er en mulighet som mangler i dag.

Dette burde være en selvfølgelig del av systemet.

Resultatet blir ofte det samme som før: 100 prosent sykmelding, fordi det er det eneste som er håndterbart. Både for fastlegen og arbeidsgiveren.

Regjeringens tiltak treffer den ene enden av kjeden. Det er bra og nødvendig.

Men Virke ber nå om at den andre enden får like mye oppmerksomhet: enklere og mer tilgjengelig støtte til bedriftshelsetjeneste og tilrettelegging for små og mellomstore virksomheter.

Ikke fordi det er den siste brikken – men fordi det er den brikken som oftest faller ut.

Sett utenfra kan det virke som regjeringen peker på fastlegene, Legeforeningen peker på arbeidsgiverne, og mange mistenker de sykmeldte i Norge for lav arbeidsmoral.

Det som bringer oss videre er samarbeid, vilje til å utfordre det bestående og faktabaserte beslutninger.

Norske arbeidsgivere er klare til å ta større ansvar for å få ned sykefraværet. Men da må politikken handle om samarbeid og gjennomføring – ikke bare nye krav.

Skal graderte sykmeldinger bli hovedregelen, må små og mellomstore virksomheter få verktøyene som gjør det mulig.