Sykefravær: – Lærer opp ungdommen til å «game» systemet

2 hours ago 4


  • Forsker Arnstein Mykletun mener fraværsgrensen på videregående skaper gale holdninger til arbeidslivet.
  • Sykefraværsdebatten i juli har pekt på økt aksept for sykefravær blant unge.
  • Mykletun hevder fraværsgrensen på 10 prosent normaliserer sykefravær og fører til mer legesøk for småplager.
  • Han foreslår å fjerne fraværsgrensen og heller innføre et permisjonssystem.

– Vi lærer ungdommen at det er normalt med 10 prosent fravær, mer enn gjennomsnittlig sykefravær i Norge, sier professor Arnstein Mykletun.

Han er forskningsleder ved Kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) til VG.

Sykefraværsdebatten har rast i juli:

Blant holdningsendringene som har blitt pekt på, er at unge ser ut til å ha en langt høyere aksept for å sykmelde seg enn de eldre.

  • Blant de yngste (15–24 år) mener 21 prosent at det kan aksepteres å ta sykefravær selv om man egentlig er frisk, mot 4 prosent i aldersgruppen 40–59 år og nær null for 60+, ifølge en fast spørreundersøkelse fra Norsk Monitor.

De tallene overrasker ikke professor Mykletun. I 2010 ledet han Mykletun-utvalget som ga råd til regjeringen om hvordan en ny IA-avtale kunne utformes.

Er du ung i arbeidslivet og har noen tanker rundt dette? Ta gjerne kontakt med VGs journalist HER.

Bilde av Professor Arnstein MykletunProfessor Arnstein Mykletun

Forskningsleder ved Kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse og seniorforsker ved FHI.

Han mener innføringen av fraværsgrensen i 2016 skal ha mye av skylden for problemet. Da kom fraværsgrensen på 10 prosent i hvert fag.

Ordningen har ført til tre ting, tror Mykletun:

  • En holdning om at 10 prosent sykefravær er normalt – iallfall hvis medelever gjør det samme
  • At de går til legen for også småting, som forkjølelse eller influensa, for å sikre at fraværet ikke teller med i 10-prosentkvoten.
  • Sykeliggjøring av ungdommen: – Forskning viste at når ordningen innført, gikk unge flere til fastlegen enn før, fordi de måtte, og det førte til mer antibiotika og mer vanedannende medisiner

– Ordningen lærer opp ungdommen til å game systemet, at hvis du bare klarer å få erklæringer fra legen, er du «homefree». Vi trenger at de læres opp til å gå på jobb, være forutsigbare og etterrettelige. Ha et system som ligner det vi har i arbeidslivet, sier professoren som forsket på sykefravær og uførhet i 20 år.

Han mener at dagens system fører til et skille mellom de sterkeste elevene, som skjønner at mye fravær kan være dumt for fremtiden, og de svakere, som mer trolig tar med seg disse holdningene inn i arbeidslivet.

I den såkalte formålsparagrafen står det at skolens formål er å få elevene til å utvikle holdninger som gjør dem i stand til å mestre livene sine og delta i arbeid.

– Og det innebærer en drøss av forskjellige egenskaper, én av dem bør være en forpliktelse til å dukke opp som avtalt, sier Mykletun.

Han legger til:

– Jeg tror ikke skolesystemet fyller sin rolle i å lære ungdommen å være forutsigbar og å dukke opp på jobb.

I grafen under kan du se at holdningsendringen har fått et hopp siden fraværsgrensen ble innført i 2016.

  Norsk Monitor / NHOGrafen viser at blant de yngste (15–24 år) mener 21 prosent at det kan aksepteres å ta sykefravær selv om man egentlig er frisk, mot 4 prosent i aldersgruppen 40–59 år og nær null for 60+, ifølge en fast spørreundersøkelse fra Norsk Monitor. Foto:  Norsk Monitor / NHO

Sykefraværet har økt siden pandemien, og fortsatt frem til i år, da det gikk litt ned første kvartal i år. Økningen har ifølge Nav vært størst blant unge.

For de to yngste gruppene (20–29  og  30–39 år) var veksten om lag 21 prosent mellom 2019 og 2023.

Mykletun tror det blir for enkelt å tenke at dagens unge har en dårligere arbeidsmoral enn tidligere:

– Dagens generasjon er ikke kliss like den forrige, men vi har alltid klagd på ungdommen. Også tidligere generasjoner av unge har hatt høyere sykefravær enn eldre, og så har man sett at sykefraværet har gått noe ned når generasjonen av unge blir eldre.

Fravær på skolen

  • Elevene har typisk 4 dager og 19 enkelttimer fravær på vitnemålet (medianfravær).
  • Utdanningsdirektoratets statistikk viser at antallet elever med høyt fravær går opp, både i grunnskolen og på videregående. Samtidig går antall elever med lavt fravær ned. Blant elevene i videregående opplæring har 17 prosent av elevene mer enn 50 timer fravær.

Et galt system

Han mener det er mer nyttig å rette kritikken mot dem som har skapt dette systemet:

– Det vi tilbyr nå er et system som prøver å få unge mennesker som ikke er ferdigutviklet til å skulle opptre ansvarlig og rasjonelt det forventes at de ikke bruker kvoten på 10 prosent hvis ikke det er nødvendig.

For heller ikke kvoten trenger å brukes hvis man får det godkjent som fravær hos legen.

– Den kunnskapen der, den ferdigheten, er ikke så bra for å holde sykefravær lavt i fremtiden. De lærer også at hvis fraværet egentlig ikke handler om nødvendig fravær på grunn av sykdom, kan du likevel prøve å få fastlegen til å attestere at det er et legitimt sykefravær. Når ungdommen nesten alltid lykkes med det, får de holdninger og vaner til sykefravær som åpenbart ikke er bra hverken for de ungdommen selv, eller for samfunnet. Dette er egenskaper arbeidslivet må prøve å avlære dem senere, sier han, og understreker at fastleger egentlig skal ha en portvokterrolle.

Er 10 prosent fraværsgrense for høyt i skolen?aFor høytbPassendecFor lavt dVet ikke

Etter dagens system bruker ikke elevene kvoten på ti prosent dersom de har legeattest. Med de nye reglene fra august, vil alt fravær «ta fra» kvoten på ti prosent.

Håpet er at dette vil føre til at færre går til legen for småsykdom – men Mykletun sier det ikke løser problemet med normalisering av 10 prosent sykefravær.

– Jeg mener det ikke bør være noen som helst slags fraværskvote, men heller at man kan søke permisjon for et fravær. Å ha en kvote du kan være borte uten grunn, det passer ikke med arbeidslivet. Aller viktigst er det for yrkesfag, der skal du rett ut i læretid der de forventes å opptre etter arbeidslivets regler.

Hva er forskjellen på fraværsreglene fra 2016 og 2025?

2016-regelen (dagens system):

Elever får ikke karakter i et fag hvis de har mer enn 10 % udokumentert fravær. Hvis eleven vil at fravær ikke skal telle med, må de levere legeerklæring eller annen dokumentasjon – også for korte sykdommer.

Egenmelding teller ikke. Mange må derfor til legen bare for å dokumentere vanlig sykdom, som feber eller forkjølelse.

2025-regelen (fra august 2025):

Egenmelding blir godtatt som dokumentasjon opp til 10 % fravær. Eleven kan være hjemme med sykdom, sende inn egenmelding – og fraværet telles ikke som "udokumentert".

Først når fraværet går over 10 %, kreves legeerklæring for å unngå å miste karakter.

Tips oss illustrasjon

Har du tips til oss?

Send oss informasjon, bilder eller video

Read Entire Article