Svensk spåkone fikk rett

Blitslysene blinker som korte stjerneskudd fra kameraene på den røde løperen. En mørk elbil ruller opp foran inngangen til Berlinalen, en av verdens største filmfestivaler.

Døren åpnes, og ut i den ispiskende berlinlufta stiger norske Sofia Tjelta Sydness. Hun skal på filmvisning. Kledd i en skinnende rød kjole fra moren, Pia Tjelta.

Sofia er én av ti utvalgte i Europa til talentprogrammet «Shooting Star», talentene bransjen mener verden bør legge merke til. Tidligere deltakere inkluderer Daniel Craig, Alicia Vikander og Carey Mulligan.

– Plutselig skal jeg ut i verden alene og promotere meg sjøl. Det kan jeg bli litt stressa for. Her er det bare å skru på no jææævlig med sjarm og no humor, som er vanskelig på engelsk, sier Sofia.

I løpet av noen få døgn skal hun møte castingdirektører, produsenter og presse fra hele verden. Kanskje dukker det opp store muligheter, kanskje blir det bare et glimt av en drøm.

Men hun ser ut som hun hører hjemme her i blitsregnet, til tross for at det har vært en liten kamp å komme hit.

Hun trodde nemlig ikke at hun skulle få det til.

Divadatter

Berlin er grå og sur, i motsetning til stjerneskuddet. Hun er varm og tilstedeværende, Sofia, med ildbrune øyne som setter seg i deg og ikke slipper taket.

Mellom pressemøter, bransjemøter, castingmøter, agentmøter, lunsjmøter, fotomøter og middagsmøter sniker vi til oss glimt av henne.

Hun omtaler seg selv som en bulldoser. En som peiser på. Full trøkk.

– Det er litt Wolf of Wall Street-stemning, sier hun mens hun løper rundt og hilser på bransjefolk.

Mingling og networking er en stor del av gamet.

– Hun har en sånn tilstedeværelse og byr veldig på seg selv, sier Jakob Berg fra Norsk filminstitutt (NFI). De er samarbeidspartner med European Film Promotion som arrangerer Shooting Star.

Hvis man vil ha resultater, trenger man noen som gir av seg selv.

Og Sofia fra Tåsen er utålmodig. Vil holde seg i bevegelse, få ting til å skje.

Hun rakk ikke å bli født før hun var på sin første audition. Det var i magen til moren som ville inn på Teaterhøgskolen.

Hun vokste opp med scenelys, kostymer og karakterer. Begge foreldrene hennes er skuespillere. Moren er hele Norges divadronning, Pia Tjelta. Faren er hele Norges Kaptein Sabeltann, Kyrre Haugen Sydness.

De ville egentlig at hun skulle velge en tryggere vei, bli advokat eller noe.

– Du tenker «å nei, jeg håper du ikke vil gjøre det», fordi det er så hardt, forteller Pia Tjelta.

Hun skildrer en verden hvor avslag er normalen. Du får konstant høre «nei takk» og «vi vil ikke ha deg».

– Du skal ha tykk hud for å takle det.

Men da Sofia var 10 år gammel, bestemte hun seg. Hun måtte bli skuespiller. Det var en liten rolle som geit i en oppsetning på Nationaltheatret som bergtok henne.

Samtidig skulle et dårlig selvbilde jobbe mot henne i flere år. Hun hevder fortsatt at hun aldri har vært noe naturtalent.

Det er drivkraften og motivasjonen som har holdt henne gående.

– Følt meg dritt

Nå sitter vi på hotellrommet til Sofia i Berlin. Et steinkast unna festivalområdet.

Hun beklager at det lukter pizza. Det ligger kjoler og høye hæler strødd omkring. Hun har et lite avbrekk mellom slagene. Kledd i joggedress, pause fra glitter og glamour.

Det er når hun er alene og roer ned at tankekjøret kan ta over. Noen ganger sender moren henne meditasjonsøvelser, men de klarer hun ikke å gjøre når det raser i hodet.

– Jeg har gått rundt og vært stressa og kjempeusikker siden jeg var 10 år og ville bli skuespiller. Jeg har følt meg så dritt. Jeg hadde monobryn og bart liksom, forteller Sofia.

Det tok lang tid å bli komfortabel med egen kropp og utseende. I en bransje som er såpass fokusert på nettopp utseende, kan det være spesielt utfordrende.

Men hun tror ikke at hun har følt seg mer dritt enn andre i den alderen.

– Det er beinhardt å være kid uansett.

Et av de største nederlagene var imidlertid da hun ikke fikk plass på skolerevyen på videregående.

Hvis hun ikke fikk plass der, hvordan skulle hun lykkes profesjonelt?

Hun har fått hjelp fra psykolog for å håndtere tankene. Lært at andres suksess ikke er hennes nederlag. Og hun skulle få sin revansje.

En del av løsningen for Sofia har vært å vende fokuset utover, på laget man jobber med, karakterene, historiene og håndverket. Ikke tenke for mye på seg selv.

– Jeg må stole på det jeg kan, samtidig som man ikke kan stole på det. Hver gang jeg begynner på et nytt prosjekt så føler jeg meg like usikker og begynner like på scratch.

Men det er en tvetydighet i henne. For samtidig som hun fortsatt kan bli truffet av usikkerhet og dårlig selvtillit, fremstår hun liksom fryktløs.

– Det er sånn: Shooting Star? Yes, as I should, på en måte. Det er ikke noen vits å gå rundt og føle at man ikke fortjener noe. Men jeg tror jeg var mer fryktløs før. Jeg prøver å finne tilbake til det.

Og hun har tross alt hatt et ellevilt år.

Spådommen

For noen år siden betalte Sofia Tjelta Sydness 400 kroner for en time med en svensk spåkone over Zoom. Det var en anbefaling fra en kollega, hun var nysgjerrig.

Spåkonen spådde at i 2025 ville Sofia få en stor, internasjonal filmrolle. Det ville gjøre at hun måtte droppe ut av skolen. NRK har fått høre opptak av samtalen.

Det hørtes sprøtt ut. Sofia hadde brukt flere år og forsøk på å komme inn på Teaterhøgskolen. Hun skulle selvsagt fullføre.

Men så skjedde det. Profetien ble oppfylt.

Med det siste året igjen, landet Sofia en stor rolle i Ruben Östlunds nyeste film. Hun måtte ta permisjon. Den svenske stjerneregissøren er et av Nordens største internasjonale navn.

Han står blant annet bak Gullpalme-vinneren «Triangle of Sadness».

I «The Entertainment System is Down» spiller hun mot Hollywood-skuespillere som Kirsten Dunst og Keanu Reeves. Den ble ferdig filmet i fjor sommer, og er ventet å komme i 2027.

– Det var en opplevelse jeg tenker på hver dag. Ruben lærte meg så mye. Han åpnet dører i meg. Jeg har stemmen hans i hodet i alt jeg gjør, sier hun.

– Føler du deg som et stjerneskudd nå?

– Hahahaha. Det er veldig stas at arbeidet man legger ned blir sett og anerkjent. Det beviser at hard work pays off. Men jeg får like sjokk hver gang jeg gjør et nytt prosjekt.

Etter det har ballen rullet. Hovedrolle som MMA-utøver i den kommende filmen «Fighter», lege i den kommende dramaserien «LIS». Revansje for avslagene.

Men bransjen er dønn usikker.

Norsk film står i en spennende tid. Større internasjonal oppmerksomhet, sterke nye stemmer og høyere ambisjoner.

Samtidig er det krevende økonomiske tider. Det kan være langt mellom jobbene.

– Jeg er arbeidsledig etter mars, påpeker Sofia.

Det vitner om kontrastene i yrket.

Den ene dagen lever du drømmen på innspilling og går på premiere på rød løper.

Den neste er du arbeidsledig og snoker på tilskuddslistene til NFI for å finne nye prosjekter med potensielle roller.

Unge sliter generelt med å få seg jobb, viser tall fra SSB. Er stjerneskuddet bekymret for fremtiden?

Frykten er en gave

Tilbake på den røde løperen.

– Det er livsfarlig å tenke at man har lykkes. Da er man ferdig, sier Sofia.

Hun har høy arbeidsmoral, mener at ingenting kommer på noe sølvfat.

Hun poserer med resten av talentene og prater med festivalsjefen. Gjør intervjuer med journalister og sier at hun forsøker å nyte øyeblikket og «marinere» seg i alle inntrykkene.

Snart er det tilbake til settet på Ammerud for å fullføre sykehusserien «LIS». Så er det arbeidsledighet, den usikre fremtiden.

Kanskje får hun fullført eksamensforestillingene på skolen.

– Man må bare stå på og få ting til å skje. Utålmodigheten min er drivkraften min. Det hjelper meg fremover. Jeg vil alltid være i bevegelse og driv, og jeg sliter med å slappe av.

Det har hun arvet av moren og mormoren, damene som alltid har nye prosjekter på gang. Hun ser veldig opp til familien.

– Alle har frykt i seg, men frykten er en gave. Det betyr at det står noe på spill.