Svensk kjernekraft: Nå har fire søkt

Den svenske regjeringen ser på kjernekraft som det viktigste tiltaket for å nå klimamålene for 2045.

Nå har flere aktører meldt seg med ønsker om å bygge ut kjernekraft i landet.

Først ut var Vattenfall og Industrikraft gjennom selskapet Videberg Kraft, hvor staten har planer om å bli hovedeier og spytte inn titalls milliarder.

Den siste tiden har det også kommet til flere private aktører som ønsker å satse på kjernekraft.

– Med ny kjernekraft får vi stabil og fossilfri basiskraftKjernekraft leverer stabil kraft utenom perioder hvor den er nedstengt for vedlikehold. Dette omtales som grunnlast, og står i kontrast til kraftformer som varierer mye i produksjon, som sol- og vindkraft. som kan sikre jobber og vekst i Sverige, sa Sveriges finansmarkedsminister Niklas Wykman i en melding i forbindelse med Blykallas søknad om statsstøtte denne uken.

En rekke norske partier ønsker å satse på kjernekraft i Norge. Et flertall på Stortinget gikk nylig inn for å be regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding om kjernekraft.

Les også

Ekspertenes tips: Slik unngår du aksjesmell i ferien

– Fortsatt interesse

Både i Norge og Sverige har regjeringene sagt at det trengs mer kraft for å elektrifisere samfunnet, nå ambisiøse klimamål og legge til rette for industriutvikling.

Den svenske regjeringen har sagt at kraftproduksjonen må dobles innen år 2045, og at kjernekraft er det viktigste tiltaket.

Kjernekraftkoordinator Carl Berglöf støtter opp om den svenske regjeringens arbeid med kjernekraft.

– En grunnleggende drivkraft er å skape forutsetninger for et elektrifisert samfunn og sikre lave priser til industrien. I tillegg blir energisikkerhet stadig viktigere. Vi ser også at datasentre og kunstig intelligens trolig vil kreve mye kraft fremover, sier Berglöf til E24.

Han tror at det vil komme flere søknader etter hvert.

– Hvor mange og fra hvem, det kan jeg ikke si. Men jeg noterer at det fortsatt er interesse for å bygge kjernekraft i Sverige, ut over det som er kunngjort til nå, sier Berglöf.

Carl Berglöf

Sveriges kjernekraftkoordinator.

Regjeringen varslet nylig at den ville eie 60 prosent i Videberg Kraft og skyte inn inntil 34 milliarder kroner i selskapet.

– Dette handler om å gi økt trygghet i det første prosjektet. Det er også en bra måte for staten å bygge kompetanse på og lære mer om kjernekraft til kommende prosjekter, sier Berglöf.

Les også

Sverige vil bli storeier i kjernekraft-selskap

Vil ha mange reaktorer

Sverige har et mål om at minst 2.500 megawatt kjernekraft skal kunne være på plass senest i 2035.

–⁠ Det er viktig å bygge et visst volum. Hvis målet er å bygge ut ett prosjekt og siden vente, så kan det bli et dyrt prosjekt. Da kommer ikke innenlandsk industri til å ønske å utvide sin kapasitet, og man blir avhengig av at utenlandske aktører er villige til å komme hit og bygge, sier Berglöf.

Ved å bygge ut flere prosjekter vil leverandørindustrien i Norden kunne se større muligheter og bygge opp kapasitet. Da kan også kostnadene reduseres på sikt, mener koordinatoren.

– Det er også viktig å få opp avfallsmengden for å få redusere kostnaden for lagringen av avfall. Med flere aktører får man fordelt kostnadene for avfallshåndteringen på flere kilowattimer, sier han.

Kärnavfallsfonden finansieres av kjernekraftprodusentene, som betaler noen øre inn til fondet for hver kilowattime strøm de produseres. Avfallshåndteringen fra ny kjernekraft er ifølge Sveriges regjering beregnet å koste 122 milliarder svenske kroner.

Sveriges finansmarkedsminister Niklas Wykman (t.v.) og Blykalla-sjef Jacob Stedman i forbindelse med selskapets søknad om statsstøtte til kjernekraft denne uken. Foto: Sveriges regjering

Les også

Svensk statsminister om klima: – Kjernekraft er det viktigste tiltaket

Slik skal de unngå sprekk

Kostnadene må reduseres betydelig for at kjernekraft skal bli lønnsomt, sa det norske Kjernekraftutvalget nylig.

Mange vestlige prosjekter har tatt mye lengre tid og kostet mye mer enn planlagt, påpekte utvalget.

– Hvordan skal Sverige unngå dette?

– Det som særlig har drevet kostnadene i flere tilfeller er forsinkelser. Når man har lån til høy rente, får det en effekt for finansieringskostnaden. Gjennom statlige lån til kjernekraften får man lavere rente, og det kan bidra til å unngå disse kostnadseskaleringene, sier Berglöf.

– Det gjelder også å unngå forsinkelser. Det er viktig å dra lærdom av tidligere prosjekter. Vi regner med at industrien gjør det de kan, og at myndighetene er så godt forberedt at de ikke bidrar til forsinkelser, sier han.

Han sier at det er satt i gang dialog med Boverket som håndterer bygningskrav og Arbeidsverket som håndterer krav til helse, miljø og sikkerhet.

– Dette er elementer som bidro til kostnadsøkninger i prosjekter som OlkiluotoEt finsk kjernekraftverk. og Hinkley Point CEt britisk prosjekt., sier Berglöf.

Han påpeker også at hele modellen for leveranser av små, modulære reaktorer (SMR) er bygget opp for å unngå forsinkelser.

– Det er en ny måte å bygge på, der hele tanken er å sikre høyere kvalitet på leveransene og unngå forsinkelser. Både Rolls-Royce og GE Vernova HitachiDette er aktørene som er valgt ut til å konkurrere om å få levere kraftanlegg på Ringhals. jobber på helt andre måter enn med konvensjonell kjernekraft, sier han.

Les også

Kjernekraft: – Burde startet jobben for lenge siden

– Ligger en del år foran Norge

– Det skjer mye i Sverige i tråd med de planene de har lagt nasjonalt, sier divisjonsdirektør for kjernekraft Bjørn Axel Gran ved norske Institutt for energiteknikk (IFE).

– De har jo også en eksisterende kjernekraftindustri med flere kraftverk, og har alt på plass fra før i form av forvaltning og beredskap. Sverige ligger en del år foran Norge i dette løpet.

– Tror du den neste bølgen går uten forsinkelser og kostnadssprekker?

– De vil trenge å bruke den tiden som må brukes. Du skal gjøre jobben før du gjennomfører disse prosjekter. Det er ingen snarveier, heller ikke i Sverige. Man må blant annet sikre seg mot at man må gjøre store endringer sent i prosjektet, som er fordyrende. Men hvis de gjør dette ordentlig, så har de alle forutsetninger for å lykkes.

Bjørn Axel Gran

Divisjonsdirektør for kjernekraft ved Institutt for energiteknikk (IFE).

– Det mest modne prosjektet

Det er to ulike prosesser rundt kjernekraften i Sverige, en som handler om statlig finansieringsstøtte og en annen hvor man ber om statlig godkjenning til å bygge. I det siste tilfellet kan man også senere søke om støtte.

Det første selskapet som søkte var Videberg Kraft, som er etablert av det statlige kraftselskapet Vattenfall og en rekke industriaktører.

De vil utvide et område ved kjernekraftverket Ringhals som allerede er regulert til kjernekraft.

– Det er det mest modne prosjektet så langt. Dette er et statlig selskap med solid balanse og kan håndtere et så stort prosjekt, sier Berglöf.

Dette selskapet følger den tradisjonelle konsesjonsprosessen, hvor det sendes inn veldig detaljerte dokumenter til Strålsäkerhetsmyndigheten og mark- og Miljødomstolen, forteller han.

– Så jobbes det med disse dokumentene i kanskje et antall år før regjeringen og kommunen tar stilling og eventuelt kan legge ned veto.

Les også

Vil ha stortingsmelding: Rødgrønn enighet om kjernekraft

Har snudd på prosessen

Sverige har også tatt grep for å få søknader fra private aktører. En ny prosess sikrer raskere avklaring, forteller Berglöf.

– Med den tradisjonelle prosessen må man leve i flere år med politisk risiko. Nå har man snudd på dette og etablert en ny prosess, hvor regjeringens godkjennelse og kommunens veto kommer tidlig i prosessen, og så går man videre med de detaljerte tillatelsesprosessene, sier han.

– Dette er viktig for private aktører. For å få inn privat kapital og prosjektfinansiering må man redusere den politiske risikoen i prosjektene på et tidlig tidspunkt. Det har kommet tre søknader fra private etter denne prosessen.

Les også

Slår tilbake om kjernekraft: – Trenering