En mann i 60-årene er savnet etter at isbreen Birch kollapset i den sveitsiske kantonen Wallis.
Jord, stein og ismasser braste nedover fjellveggen og begravde landsbyen Blatten.
Nå er alle husene i landsbyen oversvømt og Blatten er ødelagt, melder sveitsiske medier.
Det letes med droner med varmesøkende kamera etter den savnede. Det blir også brukt hunder i søket.
Mistet alt han eide
Katastrofen var varslet, og i dagene før var folk og fe blitt evakuert.
Mange av de 300 innbyggerne har mistet alt de eier.
De rakk bare ta med seg mer enn det aller mest nødvendige, da de måtte forlate hjemmene sine i hui og hast.
– I løpet av et par sekunder var alt ødelagt, sier Daniel Ritler til 20 Minuten.
Han mistet alt og finner verken huset eller driftsbygningene på gården.
– Det ser ut som et månelandskap der. Jeg er sikker på at det ikke er noe igjen, sier han.
Dannet en innsjø
– Enorme mengder har kommet ned fra fjellet. Flere millioner kubikkmeter med jord- og ismasser, forklarer Matthias Ebener i den regionale krisestaben.
– Situasjonen i Blatten er dramatisk, sier han til avisen Pomona.ch.
I den trange dalen er en ny innsjø i ferd med å danne seg. Gjørme og stein blokkerer elva Lonza. Vollen er cirka 2 kilometer lang og 200 meter bred, melder sveitsisk TV.
3 millioner kubikkmeter stein kom ned fra fjellet.
Foto: Jean-Christophe Bott / AP / NTB– Blir demningen feid bort, kan et jøkulhlaup vil true resten av dalen, sier geolog Flavio Anselmetti til kringkasteren.
Fra landsbyene Wiler og Kippel lenger ned i dalen er flere innbyggere blitt evakuert. Det samme gjelder husdyrene deres.
Det er stor fare for at en ispropp kan løsne og oversvømme dalen nedenfor, heter det fra det kantonale vannforvaltningsorganet OCC.
– Nå må vi finne ut når det kan være trygt å gå inn i området. Vi må se om vi kan gi elva et løp, så ikke innsjøen blir større, sier Ebener.
Han sier at det først skal sendes opp et rekognoseringsfly i dag, for å undersøke situasjonen nærmere.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 29.05.2025, kl. 12.42
English (US)