Milliardær Øystein Stray Spetalen regner feil og skremmer med Hitler. TV-kjendis Thomas Seltzer virker å blande Norge og USA.
Er fra Nordmøre, bor i Surnadal. Pendler til Oslo. Skriver om alt fra norsk politikk til kjønn, kongehus, energi, sosiale medier og krim.
– Veksten tar seg opp og er sterkere enn på lenge, sa Jonas Gahr Støre denne uken.
Statistisk sentralbyrå melder at vi har bedre råd og shopper mer.
Men kan det stemme?
Nylig sa Øystein Stray Spetalen at nordmenn er blitt fattigere enn polakker under Støre.
Denne uken slo en Høyre-ordfører alarm om at kommunene er i ferd med å gå konkurs. Det er samtidig som mange ikke har råd til mat.
I Thomas Seltzers nye serie «Den norske fattigdommen» på NRK får vi høre om nordmenn som jobber, men som likevel ikke har nok.
Mímir Kristjánsson i Rødt frykter en velferdsstatlig kollaps. Nylig ga han ut den dystopiske boken «Gjør Norge greit igjen».
Så hva er sant?
En rekke økonomer har forklart Spetalen at han har regnet feil.
Regnestykket han presenterte hos influencerkollektivet «Gutta» er bare tull.
Inntekten til folk i Norge går opp. Norge er klart rikere enn polakker. Det er stor forskjell.
Hva da med venstresiden?
Kristjánsson vil gi folk gratis tannlege samtidig som han bekymrer seg for at velferdsstaten kollapser?
Mer seriøs er Seltzers interessante serie, som har fått både Støre og Listhaug til å gå ut fra at Norge har arbeidende fattige.
Men også det kan nyanseres.
– Jeg er redd innslaget skaper et misvisende inntrykk av at det i Norge har blitt slik at to fulltidslønninger i lavtlønnsyrker normalt vil være utilstrekkelig for en familie med ett barn, skrev velferdsforsker Axel West Pedersen på Facebook.
Er begge i jobb, skal man normalt ikke havne under fattigdomsgrensen.
Det betyr ikke at alt er på stell i Norge.
Folk flest får sakte bedre råd, etter noen vanskeligere år. Samtidig som en del har det dårligere enn før.
Dette er ikke noe særnorsk fenomen som Støre satte igang. Prisene har gått opp også i nabolandene våre.
At brød, kjøttdeig og melk blir dyrere, rammer folk med dårlig råd hardere enn resten.
Et annet problem er også avdekket: det virker som kjedene setter opp prisene sammen. Mat blir dyrt med manglende konkurranse. Det er verst for dem som har minst.
Aller tøffest er det for aleneforeldre og folk utenfor arbeidslivet. Barnefattigdom finner vi særlig i en del innvandrergrupper.
Det å ta imot ukrainere i Norge, noe det er stor enighet om, skaper lengre matkøer. Det tar tid å få folk ut i arbeid. Derfor kan andelen fattige gå opp når ukrainerne skal inn i statistikken.
Samtidig vil nok mange ha det bedre her enn der de kom fra.
Dyrtiden rammer også kommunene.
Ordføreren i Bø må kanskje vurdere å sette opp skatten?
Fattigdom er det faktisk også mulig å gjøre noe med. Økt barnetrygd har ifølge SSB gitt færre barn i langvarig fattigdom.
I partilederdebatten i Arendal ble Støre stilt til veggs av Fredrik Solvang for ikke å gjøre som Einar Gerhardsen, som ville ha sørget for at fattigfolk fikk høyere lønn.
Idylliseringen av Gerhardsen og fortidens løsninger kommer fra ytre venstre.
Det er ikke løsninger Listhaug vil ha. Men hun kastet seg likevel på og snakket varmt om hvor sjokkert hun er over den norske fattigdommen.
Thomas Seltzers sang neppe «I got erection» da han så dette. Hans serie lansert i valgkampen var ikke laget for at Listhaug skulle skåre poenger. Dette er snarere kritikk fra venstre.
Listhaug krever nå arbeidsplikt for folk som går på sosialen, mens Rødt himler med øynene.
Spetalen på sin side har tidligere sagt at SV behandler rikinger like dårlig som Hitler behandlet jødene og har nå gitt valgkampstøtte til KrF i håp om borgerlig valgseier.
Det han vil, er å få ned skattene. Det vil også Frp. Rødt vil øke dem og samtidig helle masse tørrgjær ned i staten.
Og hva skjer når venstre- og høyresiden jazzer opp stemningen sammen?
Får Rødt finansministeren og tar med seg Spetalen som finanspolitisk rådgiver?
Nei da, slapp av. Dette er Norge.
Det blir nok Støre eller Solberg. Og ser man på alternativene, er dritten i midten det beste man kan håpe på.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.