Svaret er avgifter – hva var spørsmålet?

SKATTEOBJEKT: Hotel Union i Geiranger. Foto: Paul Kleiven / NTB

Alle er enige om at de vil ha turistskatt. Ingen er enige om hvorfor. Eller hvordan.

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

I en årrekke har jeg hørt folk si at man bør innføre en turistskatt. Det har hatt mange begrunnelser. Enten debatten handlet om forurensing fra cruise, mangel på offentlige toaletter eller belastning på naturen, har svaret ofte blitt det samme: Turistene må betale – sånn som vi gjør på hotellene i Barcelona.

Nå er en turistskatt her. Den tilfredsstiller så godt som ingen, og oppnår ikke noe særlig mer enn å gjøre Norge litt dyrere og kommunene lite granne rikere.  

Fremdeles var nok folk positive da det kom inn i Hurdalsplattformen at regjeringen vil «gi kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag». Det sto sågar at det «skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter, for eksempel i Lofoten, basert på lokalt initiativ».

Det hørtes uskyldig ut, og ikke minst var det målrettet mot den delen av landet der overturisme har blitt et reelt problem.  

Noe pilotprosjekt ble det ikke. I stedet kom næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) med et forslag til avgift før jul, med ekstraordinær kort høringsfrist. Forslaget er kort og godt at kommuner kan velge å ilegge en fem prosents avgift på overnattinger, som i all hovedsak er hotellovernattinger.  

Formålet skal være å finansiere «reiselivsrelaterte fellesgoder», men det er ikke definert på en måte som vil hindre kommunene i å bruke pengene på andre ting.

Spoler du tilbake og ser på hva folk ønsket å oppnå med en turistskatt, er det ikke mange som oppnår det de ville.

• Mange har først og fremst ønsket å redusere turismen. Men regjeringen har i stedet kommet med et tak på fem prosent, begrunnet i at det ikke skal føre til redusert etterspørsel. Avgiften vil heller gi kommunene incentiv til å øke turismen.
• Et annet ønske har vært å styre turiststrømmene mer. Da måtte kommunene i så fall kunne differensiere avgiften etter sesonger eller skille mellom ulike steder i kommunen. Det vil ikke regjeringen la dem gjøre. Avgiften må være lik i hele kommunen hele året.
• Særlig har mange vært opptatt av å bekjempe cruiseturismen. Cruise rammes ikke av denne avgiften i det hele tatt. Isolert sett øker cruise sin konkurransekraft mot hotellovernattinger.
• Et mål har vært å begrense skadene på naturen. Det må i så fall oppnås ved at kommunen bruker penger på tiltak som sprer folk utover ulike fjell eller andre tiltak. Det kan de gjøre allerede. Men det største problemet er at folk ikke nødvendigvis overnatter i kommunen der de går på tur.  
• Ellers har folk argumentert for turistskatt for å finansiere ting turister bruker. Det er det som er regjeringens begrunnelse. I realiteten er det umulig å vite at det er dit pengene faktisk vil gå.

For hva er disse «reiselivsrelaterte fellesgodene», som regjeringen kaller det? Det kan fint være å feie gatene, det. Eller å plante blomster i parkene, etablere offentlige toaletter eller asfaltere hull i fortauet. Ting som kommunen allerede gjør – så de ekstra inntektene kan de i grunnen bruke på å betale gjeld.  

Det vil selvsagt være fint om kommunepolitikere bruker inntektene på å gjøre kommunen sin til en bedre og mer attraktiv turistkommune. Det får de nå alle incentiv til. Men de får ikke i seg selv et incentiv til å bekjempe utfordringene turisme kan skape i en kommune.

Så sånn blir altså avgifter til. Det er litt som alle som er motstandere av oppdrettsnæringen eller fornybar energi produsert med vindturbiner. De roper gjerne om at «de betaler ingenting til fellesskapet!», så innfører politikerne nye skatter.

De samme folkene er fremdeles like misfornøyde, men nå har det bare blitt et økt politisk incentiv til å få vekst i oppdrett eller vindkraft.

IKKE SKATTEOBJEKT. I hvert fall foreløpig. Cruiseskipet AIDAnova, fra AIDA Cruises, på vei ut fra Ålesund. Foto: Halvard Alvik / NTB

Regjeringen kaller det besøksbidrag, men det er en hotellskatt. Og den vil ramme alle, også de som ikke bruker et eneste reiselivsrelatert fellesgode. Den vil ramme vanlige nordmenn på reise, enten de skal i begravelse, bursdagsbesøk eller

Som for eksempel neste gang næringsministeren tar med seg to rådgiver på en konferanse i Ålesund. La oss si at de overnatter på hotell for 2000 kr natten. Det blir 300 kr dyrere for skattebetalerne, og det gir 300 kr inn i Ålesunds kommunekasse. Det vil være en hyggelig overføring fra stat til kommune, men vi må ikke glemme at de tre tilreisende fra hovedstaden allerede har brukt 6000 kr på hotell, kjøpt baconpølse på flyplassen, vin i baren og bidratt til å sysselsette en haug med hotellansatte.  

De fleste kommuner har små eller ingen problemer med overturisme, og særlig ikke problemer de trenger store inntekter for å løse. De fleste tiltak for å bli mer attraktive for turister, har kommuner og lokalt næringsliv allerede incentiv til å gjennomføre.

Men næringsministeren bruker store ord når hun skal begrunne dette forslaget. «Besøksbidrag vil bidra til å gjøre Norge bedre både for besøkende og fastboende», skriver hun i Nordnorskdebatt.  

Det vil bidra til å gjøre Norge litt dyrere for folk og næringsliv, og norske kommuner litt mindre fattige. Hyggelig det, men jeg kan tenke meg bedre bruk av tiden til en næringsminister.  

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

• 

  Sophia Adampour

  Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.

• 

  Ine Marie Eriksen Søreide

  Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

• 

  Carine Smith Ihenacho

  Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.

• 

  Espen Barth Eide

  Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

• 

  Ishita Barua

  Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health

• 

  Asle Toje

  Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

• 

  Mathias Fischer

  Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

• 

  Lina Strandvåg Nagell

  Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  George Riekeles

  Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

• 

  Johan Andresen

  Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.

• 

  Bettina Banoun

  Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.