SV-lederen reagerer på barnehageprofitt: – Enormt behov for kontroll

Over 200 nordmenn har tjent millioner på å selge barnehager. Kommunene bør få forkjøpsrett, mener SV og Rødt.

Foto: Heiko Junge / NTB

– Dette viser hvor viktig det er å få kontroll over økonomien i barnehagesektoren. Avsløringen viser veldig tydelig at det forsvinner enorme summer ut av barnehagene til privat profitt, sier partileder Kirsti Bergstø i SV.

Hun viser til Utdanningsnytt og E24s kartlegging av barnehagesalg. Den viser at over 200 nordmenn har tjent millioner på å selge barnehager.

Tidligere i høst trakk partiet seg fra forhandlingene om et nytt barnehageforlik. Frp, Rødt og MDG ville heller ikke bli med på det nye forliket, som ble klart i midten av november.

Bergstø mener ikke det ble gjort nok for å få kontroll på økonomien i barnehagesektoren.

– Det var grunnen til at vi brøt forhandlingene. Vi mener kommunene må ha forkjøpsrett når barnehager selges.

– Har kommunene råd til å kjøpe disse barnehagene?

– Det kunne blitt fulgt opp med muligheter for rentefrie lån, og andre grep som ville satt kommunene i stand til å være barnehageeier. Hvis ikke det tas grep, så forsvinner sektoren ut av politisk styring.

– Hva tenker du om at SV har vært med på skape denne situasjonen gjennom det opprinnelige barnehageforliket?

– For 20 år siden var det ingen som kunne forutse at barnehager skulle bli et investeringsobjekt for internasjonale oppkjøpsfond. Før var det et enormt behov for barnehager, nå er det et enormt behov for å få kontroll over sektoren.

– De store spiser de små

Også for Rødt var det et viktig tema i barnehageforhandlingene å få gjort noe med lovverket knyttet til kjøp og salg av barnehager. Å gi kommunene forkjøpsrett ved salg av barnehager var ett av punktene de var opptatt av.

– Så ville ikke det vært noen garanti for at kommunene ville benyttet seg av en slik forkjøpsrett, men det ville i alle fall sikret dem muligheten til å kjøpe ved et salg, sier Hege Bae Nyholt i Rødt, som leder utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Hun er skuffet over at regjeringspartiene endte opp med å søke enighet med Høyre, fremfor å bruke sitt rødgrønne flertall på Stortinget til å lande et forlik.

– Det offentlige har finansiert bygging og drift av private barnehager. Nå er det nødvendig å sikre at det ikke lenger skal være mulig å tjene seg rik på å selge barnehager og bygg.

Bae Nyholt mener høyresidens snakk om å sikre mangfoldet i barnehagesektoren ikke rimer med virkeligheten.

– Dette er nok en gang historien om barnehager som blir kjøpt opp av de store konsernene. De store spiser de små. Det blir ikke mangfold av det, sier hun.

Ap og Høyre vil ikke ha forkjøpsrett

– Kommunal forkjøpsrett har aldri vært aktuelt for Høyre, og vi er glade for at regjeringspartiene la det vekk i forhandlingene, svarer Kari-Anne Jønnes i Høyre via e-post.

Hun sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget og satt i forhandlingene om det nye barnehageforliket.

– Barnehageeiere og gründere som jeg har snakket med de siste årene, har ulike grunner til å selge sine barnehager, men felles for mange er at det er økte krav, både til kvalitet, bemanning og kontrollrutiner som gjør det svært krevende å være en liten enkeltstående barnehage.

Hun peker også på at det 20 år etter barnehageforliket er naturlig at noen trapper ned for å gjøre noe annet eller gå av med pensjon.

Arbeiderpartiet vil heller ikke ha kommunal forkjøpsrett for barnehagesalg.

– Kommunal forkjøpsrett kan høres bra ut, men har flere svakheter, skriver partiets utdanningspolitiske talsperson Elise Waagen.

Stortingsrepresentanten mener det er høyst usikkert hvilken påvirkning en kommunal forkjøpsrett ville hatt på markedet.

– Det kan tenkes at noen aktører vil ha insentiver til å presse prisen opp hvis de vet at kommunen er villig til å benytte seg av forkjøpsretten. I tillegg vil kommunens økonomi i mange tilfeller være til hinder.

Hun mener det nye barnehageforliket i større grad vil sikre at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, ved å stille krav til bruken av tilskudd.