SV-Bergstø til Støre: Angriper statlige lønninger på 22 millioner kroner

6 days ago 6

I 2021 krevde Jonas Gahr Støre statlig lederlønnsfrys, siden har lederlønningene skutt i været, sier SV-lederen. Hun blir møtt med en kald skulder.

Rapporterer fra Aps landsmøte på Youngstorget Fredag 4. april kl. 10:28

SV-leder Kirsti Bergstø krever at Ap-regjeringen gjør det de kan for at de statlige lederlønningene fryses.

– Støre har lovet lønnsfrys før, men har aldri fulgt opp med tilstrekkelig handling. Når vi ser hvordan lederlønningene i statlige selskaper har eksplodert, så må han handle, sier SV-lederen og viser til løfter fra Støre i 2021.

– I 2021, nærmest på dagen for fire år siden, krevde Støre i VG en lederlønnskommisjon om de kom i regjering og at han ville kreve lønnsfrys av ledere i staten og politikere. Ingen av de tingene har så langt skjedd.

– Pandemiens krise var rammene om det kravet?

– Ja, men det er en like god begrunnelse å fryse lederlønningene nå: Forskjellene i samfunnet øker, prisene øker på mat, bolig og alt vi trenger for å leve. Da er det ikke tid for at lederlønnsfesten fortsetter. Den burde vært avlyst for lenge siden.

Hun sier at nylige årsrapporter fra statlige selskaper viser «at flere virksomheter blåser i eller omgår retningslinjene om bonus- og lederlønnsmoderasjon som kom i effekt i 2024».

– De nye retningslinjene virker ikke, sier hun:

– Equinor-sjefen fikk en fastlønnsøkning på 22 prosent det siste året, og tjente 22 millioner kroner, Telenor-sjefen fikk et fastlønnshopp på 21 prosent, og Kongsberg-gruppens ledelse fikk bonuser langt over de 25 prosentene som er den nye forventningen til statlige virksomheter, vedtatt av et samlet storting. Derfor må Støre handle og han må gjøre det nå.

Hun sier at folk flest arbeidstakere ligger an til å få en lønnsøkning på 4,4 prosent. Det står i en voldsom kontrast til en økning på 22 prosent. Dette må Støre gripe fatt i. Frysen bør også gjelde politikere. Det var en god idé for Støre i 2021 og det bør være det nå.

– Med frys mener du null eller at lederlønningene justeres i takt med det lønnstagerne får gjennom lønnsoppgjøret?

– Det må du spørre om hva Støre mente i 2021.

– Hva mener du?

– En reell frys, så får vi se hvilke modeller regjeringen eventuelt legger til grunn.

Hun etterlyser også hvor det ble av lederlønnskommisjonen til regjeringen.

– Det kunne ha vært et godt verktøy for regjeringen å ha nå, slik at en kunne ha uavhengige vurderinger av om det er nettopp «særskilt begrunnelse» for å øke lederlønningene nå eller ikke. I dag ser det ut til at regjeringen nærmest på refleks godtar de generelle begrunnelsene til selskapene om konkurransedyktighet.

– Men først må Støre begynne med lønnsfrys, sier SV-lederen.

Avviser frys

Statsministerens kontor lar næringsminister Cecilie Myrseth svare på vegne av regjeringen.

Hun gir ingen lønnsfrys-løfter, snarere tvert om.

– Når vi ser til andre selskaper i Norge, eller sammenligner oss med våre naboland, så er ikke selskaper med statlig eierskap lønnsledende, sier hun og utdyper:

– Det er viktig at staten er en profesjonell, ansvarlig og forutsigbar eier. Det betyr at vi legger selskapslovgivningens rollefordeling mellom eier og styret til grunn. Det er styrene som skal vurdere og beslutte hvordan selskapene kan være konkurransedyktige og sørge for at disse selskapene, som er så viktige for oss, kan rekruttere og beholde dyktige og kompetente ledere og ansatte.

– Tak

Hun fremholder at «et tilnærmet enstemmig Storting har sluttet seg til regjeringens eierskapsmelding».

Hun viser også til at det var en annen ramme rundt Støres uttalelser i 2021.

– Verden midt i en krevende pandemi. Det hadde store utslag i det norske samfunnet, det at alle viste moderasjon var med på å ta oss gjennom en vanskelig tid. Lederlønningene i staten har hatt et tak som har ligget fast i flere år, før det økte i tråd med øvrig lønnsutvikling i samfunnet.

Litt mer utdyping her:

– Staten eier hele eller deler av mange av de største selskapene i Norge. Gjennom dette opprettholder vi hovedkontorer i Norge, viktige kompetansemiljøer og ikke minst store utbytter som går tilbake til fellesskapet, sier Myrseth.

– Så må vi skille mellom lederlønninger i staten og godtgjørelser i selskaper hvor staten har eierandeler, fortsetter hun og sier at regjeringen har vært tydelig på at det forventes moderasjon i lederlønninger i selskaper med statlig eierskap.

Hun avslutter:

– 2023 var det første året der statens forsterkede moderasjonsforventninger fikk virkning. Selskapenes rapportering viser at de fleste selskaper har redusert bonusrammen i tråd med statens forventninger. Flere styrer har også gitt toppleder noe lavere prosentvis lønnsjustering enn øvrige ansatte.

Read Entire Article