Supersterke Magne (82) er verdt sin kraft i gull

2 days ago 12

– Blir noen rammet av det samme som oss, så må de ikke gi opp! Jeg er trofast mot ekteskapsløftet. «I gode og onde dager» – for meg er det viktig.

Han stryker kjærlig bort håret som har lagt seg ned i pannen til Anna. Magne har nettopp svart på hva han håper folk skal få ut av ekteparets historie.

En kjærlighetshistorie som har gjort at han selv har funnet et unikt talent. En enorm styrke som gjør at Anna kan bo hjemme mesteparten av tiden til tross for at hun trenger mye pleie.

En sykehjemsplass koster flere tusen kroner i døgnet. Det faktum at Magne er i stand til å ta vare på Anna hjemme i fire av seks uker, har allerede spart samfunnet for millioner.

Samtidig har han funnet en lidenskap i styrketreningen. Den har gjort ham langt sterkere enn det noen trodde var mulig.

Hvordan trener en 82-åring på 90 kilo slik at han er i stand til å prøve seg på å løfte 200 kilo i markløft?

Det skal vi komme tilbake til.

For Magne vil først og fremst gi håp, og ta et oppgjør med uttrykket «eldrebølgen».

Innen 2040 forventes det nemlig at antallet nordmenn over 80 år vil dobles til rundt 500.000. Det vil gi et kraftig press på helsevesen og eldreomsorg. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist, noe som utfordrer bærekraften i velferdsstaten.

– Samfunnet er så opptatt av å være forberedt på denne bølgen, og det høres så negativt ut. Det planlegges bygging av landsbyer der pleiere skal spare tid.

Magne er overbevist om at det vil være vel så viktig at eldre får god veiledning, slik at de kan trene styrke. Det vil hjelpe dem selv og andre.

– Kommunen bør gjøre avtaler med treningssentrene slik at folk får opplæring.

– Man skal løfte så tungt at man ikke klarer mer enn 8–10 repetisjoner. Det handler om å lære seg riktig teknikk og å unngå skader. Da kommer PT-ene inn i bildet, og det er vel investerte penger!

Magne viser med hele sin muskuløse kropp at dette brenner han for.

– Det er også en veldig sosial side, og mange vil ha godt av å komme seg ut på et treningssenter.

– Hvis du ikke hadde tatt valget om å trene styrke – hvordan ville livet ditt sett ut i dag?

– Da hadde Anna hadde vært på sykehjem, og det hadde jeg kanskje vært selv også ...

Det er ti år siden tilværelsen ble noe helt annet enn de hadde sett for seg.

Kunst og pedagogikk

Hun hadde vært lektor på Manglerud videregående skole i 30 år. Nå skulle hun og mange av kollegaene flyttes til Edvard Munch videregående. Anna så veldig frem til å jobbe i bygget som hadde tilhørt den gamle kunst- og håndverksskolen i Oslo sentrum.

Hun satte by- og kulturhistorie høyt, noe som trolig hang sammen med oppveksten i Krakow, kulturhovedstaden i Polen.

Anna flyttet til Norge med Magne etter at de giftet seg 24. mars 1975. De bosatte seg i Bærum, og fikk en datter i 1979.

Hjemme på Stabekk brukte Anna mye tid i hagen. Mellom blomsterbed og bærbusker fant hun roen.

På tampen av yrkeslivet brukte hun også mye av fritiden på antikke møbler og kunst. Kunstauksjoner ble en stor hobby, og Anna fant stor glede i å samle på norsk og polsk kunst.

Historien om hvordan det ble Anna og Magne er så full av tilfeldigheter at Magne mener det må ha vært en dypere mening med det hele. Den historien fortjener en helt egen arena, og en filmskaper har nok materiale til å lage en romantisk variant.

Påskebryllup

De skulle egentlig gifte seg på sommeren, men for at Anna skulle få lov til å flytte fra det kommunistiske Polen måtte hun ha vigselsattest. Dermed ble bryllupet fremskyndet til påsken.

– Men i «den stille uken» i Krakow skulle det ikke foregå noe som var morsomt. Vi måtte søke om tillatelse fra biskopen i Krakow. Det fikk vi, og det fra ham som senere ble kjent som selveste pave Johannes Paul II, forteller Magne.

Magne vokste opp i lille Napp i Flakstad kommune i Lofoten. Han var blant annet FN-soldat i Gaza før han tok lærerutdanning. Etter 20 år som lærer og inspektør på Grefsen skole, ble han inspektør på Blommenholm barneskole. Deretter var han rektor samme sted i 20 år, før han gikk av med pensjon i 2012.

Svulsten

Anna er syv år yngre enn Magne og var fortsatt yrkesaktiv da de merket at noe var galt.

– Hun begynte å snuble uten grunn. Det ble så ille at vi måtte få det undersøkt, forteller Magne.

Anna hadde en stor svulst i hodet. Den var så stor at legene ikke forsto at hun kunne være så oppegående. Hun måtte gjennomgå en operasjon med stor risiko.

Det ble komplikasjoner, og i etterkant fikk Anna epilepsilignende anfall.

Hun har siden da vært avhengig av rullestol og mye hjelp. Etter hvert har også taleevnen blitt mer svekket.

– De første årene etter skaden var vi på reiser og levde et ganske sosialt liv. Vi var flere ganger i Polen, sier Magne stille og legger til:

– Før eller siden kommer det et tidspunkt der jeg ikke kan pleie Anna slik som hun bør pleies. Men så lenge det går vil jeg at vi skal klare dette mest mulig selv.

– Da hun kom ut av sykehuset ble vi anbefalt å søke sykehjemsplass med en gang. Men vi ville gi det et forsøk.

Frihet

Magne sier det ikke har manglet gode tilbud om hjelp, men at det også kan bidra til å frata «fleksibilitet og frihet».

– Nå har vi jo klart dette i ti år! Det har vært viktig for oss å holde på vaner og tradisjoner. Vi prøver, så langt det er mulig, å leve som før.

Ansiktet hans lyser opp i et strålende smil.

– Det har vel vært en sorg å bearbeide her også?

– Ja ... Men jeg har alltid tenkt at vi må gjøre det beste ut av det. Hva kan vi få til? Det har vist seg at det er ganske mye.

Folk som kjenner Magne Olsen godt, vet at han er en handlingens mann. Han har alltid sett løsninger fremfor problemer, og bretter bokstavelig talt opp ermene.

Magne har elsket å trene hele livet, med jogging som sin store lidenskap.

I huset de bodde i frem til 2019 hadde han et lite treningsrom, med løftemanualer og en ergometersykkel som bar preg av å være svært godt brukt.

I yngre dager var han en habil skøyteløper.

– Mine beste tider er 2.09,2 på 1500 meter, og 8.03,0 på 5000 meter. Begge er gjort utendørs på Valle Hovin med todelt drakt og uten klappskøyter, forteller Magne ivrig.

Han viser bilder fra da han tok gull i det norske B-mesterskapet i 1967.

– Jeg har også syklet Trondheim-Oslo to ganger tidlig på 70-tallet. Den beste tiden var 18 timer og 43 sekunder. Det irriterer meg at jeg ikke var 44 sekunder raskere for da kunne jeg sagt «17 timer og noe», sier han og ler godt.

Vendepunktet

For seks år siden flyttet han og Anna inn i leilighet på Lysaker Brygge, uten treningsrom.

Samtidig kjente Magne at det begynte å slite på kroppen.

– Jeg måtte bli sterkere med tanke på egen alder, men også for å være i stand til å ta vare på Anna. Det ble flere og flere løft hver eneste dag.

Magne forteller at han alltid hadde følt aversjon for «disse treningsstudioene». For ham handlet trening om å bli «møkkete på sokkene» og å trene ute.

Nå måtte prinsippene hans vike.

– Jeg gikk lettere forvirret inn på SATS i nabolaget. Der var det et virvar av merkelige apparater og folk som strenet frem og tilbake. Jeg skjønte at her måtte jeg ha veiledning, men det var snakk om bare én time.

Han vifter med pekefingeren og rister lattermildt på hodet av det hele.

For det har blitt mange, mange timer. Den personlige treneren på SATS var nemlig Seul-Kee Lee El-Najar.

– Vi fikk enorm kontakt umiddelbart! Hun hadde en helt egen måte å snakke om trening på. Hun viste meg rundt, og jeg ble veldig nysgjerrig. Jeg tenkte at «OK, jeg tar ti PT-timer». Siden da har det vært oss to! Hahaha!

Ble «viralkjendis»

Magne Olsen gikk viralt da han på sin 80-årsdag, i september 2022, tok 150 kilo i markløft.

Vekten er imponerende for de aller fleste som har trent litt styrke.

I mars 2025 «koser» Magne seg med tre ganger 150 kg:

Tar man alderen i betraktning, og at han bare hadde trent i et par år, er det spinnvilt. Videoen ble lagt ut på blant annet Instagram, og fikk flere millioner visninger.

– Det ble så mye oppstyr. Jeg fikk meldinger fra hele verden, og måtte koble det litt ut, sier Magne.

Men han fortsatte med styrketreningen.

– Jeg tenker på styrkeløft nesten hele tiden – det er helt herlig!

Ansiktet hans lyser opp i et stort smil.

Den magiske grensen

Han har satt seg nye mål hele veien. Like før jul ble det rekord med 195 kg. Han løfter med såkalt «trap bar» for å skåne ryggen.

Dersom Magne begynner å konkurrere, henger den norske rekorden på 172,5 kg i en syltynn tråd. Da må han i så fall løfte med vanlig vektstang, og med litt annen teknikk.

Enn så lenge konkurrerer han bare mot seg selv, og han følger en finjustert plan.

Slik trener Magne Olsen

Da han begynte med styrketrening for litt over fem år siden hadde han to økter i uken, men nå trener han fast tre økter.
Han varierer litt fra uke til uke for å få med alle muskelgrupper, og det justeres i forhold til form og eventuelle «vondter».
Treningsopplegget setter han opp i samråd med PT Seul-Kee Lee El-Najar.

Slik ser en vanlig treningsuke ut:

Mandag:

Fem minutter oppvarming på romaskin.
Bulgarsk utfall: Tre serier med 10 repetisjoner – belastning manualer 2x 12 kg
Pullups: Tre serier med 14 repetisjoner – belastning egen kroppsvekt (ca. 90 kg)
Strak markløft: Tre serier med 12 repetisjoner – belastning 65 kg.

Onsdag:

Fem minutter oppvarming på romaskin.
Markløft: 3 x 115 kg, 3 x 140 kg, 3 x 150 kg, 3 x 160 kg, 1 x 170 kg, 1 x 180 kg og 10 x 100 kg

Fredag:

Ti minutter oppvarming på ergometersykkel.
Sag – Raise: Tre serier med 14 repetisjoner – belastning 64 kg. Denne øvelsen er spesialdesignet til Magne for å bli bedre i markløft.
Nedtrekk: Tre serier med 12 repetisjoner – belastning 60 kg
Low Row: Sittende ro-øvelse. Tre serier med 12 repetisjoner – belastning 60 kg
Face-pull: Tre serier med 16 repetisjoner – belastning 21 kg.
Biceps: Tre serier med 10 repetisjoner – belastning 40–45 kg.
Benkpress: 4 x 65 kg, 4 x 75 kg, 2 x 85 kg

VG er med når Magne skal prøve seg på 200 kilo. Han har forsøkt to ganger tidligere, uten å lykkes.

Nå sitter han på IBEX treningsstudio på Vinderen, der trener Seul-Kee har sin base.

Muskelbunten er usikker, og oser alt annet enn selvtillit.

– Jeg har ikke helt troen, sier han.

Magne håper det skal gi ekstra krefter at 24. mars 2025 er en stor dag. Det er nøyaktig 50 år siden han og Anna giftet seg.

Dagen før har de hatt en koselig markering med familien. Magne forteller lattermildt at det ble litt vin, og at han er usikker på hvordan det slår ut.

Nå ser han på at vektene klargjøres. Han forsøker å fokusere, går litt usikkert frem foran vektstangen, strammer beltet, gjør seg klar og koster på seg et litt usikkert smil.

Så fester han grepet i håndtakene, bøyer seg ned, finner utgangsstillingen, fyller lungene med luft og drar til ...

Musklene spenner seg.

Så drar han 200 kilo saaaaakte opp.

– Kom igjen, Magne! Jaaaaaaa! roper Seul-Kee.

Han kommer seg opp i stående posisjon.

Han har klart det! Treneren hopper av glede.

Magne slipper vektstangen ned med et brak, er svimmel etter kraftanstrengelsen og må støtte seg.

Etter fem sekunder går det opp for ham. 82-åringen humrer fornøyd mens Seul-Kee kaster seg rundt halsen hans.

– Endelig! Det var på tide! Jeg kjente det med en gang at det ville gå, sier Magne.

– Tenk at du gjorde det på gullbryllupsdagen! For en gave å få det til og komme hjem igjen til Anna! sier en rørt Seul-Kee.

Fra senior til 40-åring

– Hvordan er adrenalinrushet når du lykkes med et rekordløft?

– Helt ubeskrivelig! Det du kjenner når du begynner å løfte og skjønner at det går ... Ahhhhh, det er så deilig!

Etter at rekorden er satt, sitter Magne og Seul-Kee og mimrer.

Hun husker godt den eldre mannen som gikk forvirret rundt inne på treningssenteret der hun jobbet for seks år siden.

– Han var veldig skeptisk til meg, tydelig på at han bare skulle ha litt instruksjon på apparatene og komme seg derfra fort. Jeg så at han motvillig anerkjente at det jeg sa var fornuftig.

– Ja, jeg ble nysgjerrig ... Du snakket om trening på en helt annen måte. Jeg klarer liksom ikke å gjengi det, men atmosfæren i rommet var «spennende trening»!

Magne ler høyt.

– Han fikk derifra med ti PT-klipp, men han satt på enden av stolen og var så klar for å gå fra rommet.

– Jeg var helt overbevist om at det ikke skulle være ett minutt mer. Ha, ha!

– Så du for deg da at denne gubben skulle løfte 200 kilo i sitt 83. år?

– Nei, nei ... Han så ut som en senior, og var som en senior. Det er han ikke nå. Han har sprengt alle klærne sine, og gått opp to størrelser i ryggtavle, rumpe og lår.

– Hva vil du si er den biologiske alderen på Magnes rygg og rumpe nå?

– Ha, ha, jeg tenker 42–43 år ...

– Oioioi – det blir et langt liv! Skal jeg bli 120 år, eller noe sånt? spøker Magne.

Viktige tilpasninger

– Han har fått en arena der han føler mestring. Det er så rørende å være med på reisen sammen med ham, sier Seul-Kee.

– Hun har vært fenomenal! Når man ikke har drevet med slik trening før, så blir ofte fremgangen rask og stor. Da er det lett å bli overmodig. Det første Seul-Kee sa til meg er at hastverk er den sikre veien til skader. Små skritt, gå over tid og mestre.

– Magne har startet å løfte tungt for å kunne ivareta Anna. Hadde han forhastet seg, så hadde de begge i verste fall havnet på pleiehjem. Det har vært en balansegang. Hovedfokus er at han skal kunne klare å ha henne hjemme.

– Da vi begynte å trene systematisk, så hadde Seul-Kee alltid et program klart. Men hun spurte alltid hvordan dagsformen var.

– Har Magne sovet bra, spist nok, er han stresset, eller vondt noe sted? Da må vi justere, sier Seul-Kee.

– Ofte kommer jeg på trening og føler meg helt råtten, men bare jeg hører det klirrer i vektskivene, så blir jeg noe helt annet. Den følelsen når du drar dem opp. Det går sakte, men det går opp. Ha, ha, ha!

Nytt mål og nye vekter

Før han begynte med styrketrening hadde han konstante smerter i skulder, albue og hofte.

– Nå er det borte! Det er helse i hver kilo, sier kraftkaren.

Magne Olsen ble erklært 17 % invalid etter at han holdt på å kappe av seg venstre hånd for noen år siden.

– Neste mål nå blir 205 kilo den 20. juni!

– Det er jo på min bursdag, sier Seul-Kee rørt.

Vektstangen var full da Magne løftet 200 kilo. Nå har Seul-Kee bestilt nye, tynnere, vektskiver. Det er ikke første gang elevens ville utvikling har krevd investeringer.

– Vi måtte skaffe en markløftplatting fordi lyspærene i restauranten i 1. etasje ofte gikk da Magne satte vektstangen ned, sier Seul-Kee.

Så ler de godt igjen.

– Den største spenningen nå er hvor langt jeg kan drive det. Jeg har en aldringskurve og en løftekurve, så får vi se når de møtes, sier Magne og blunker lurt.

– Jeg løfter nok ikke 300 kilo når jeg er 100 år, men hvem vet?

Read Entire Article