Superbakterier sprer seg: – Det er bekymringsfullt

1 day ago 7

Kortversjonen

«Superbakterier» er et stort problem i flere utviklingsland, og kan være dødelige.
Norske eksperter er bekymret over økningen av resistente bakterier i Norge.
Reisende får råd om god hånd- og mathygiene for å unngå smitte.

Mens flere steder i verden kjemper mot overforbruk av antibiotika, dør hundretusener av mennesker fordi de ikke får tilgang til livsviktige medisiner.

Dette kommer frem i en ny studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Infectious Diseases.

Forskere har undersøkt tilgangen til antibiotika for nesten 1,5 millioner tilfeller av såkalte «karbapenem-resistente» infeksjoner i åtte store lav- og mellominntektsland, inkludert India, Brasil og Sør-Afrika.

Resultatene er alarmerende: Bare 6,9 prosent av pasientene fikk riktig behandling.

Superbakterier

Karbapenem-resistente bakterier er såkalte «superbakterier».

Disse er motstandsdyktige mot noen av de mest kraftfulle medisinene vi har.

Infeksjonene sprer seg raskt på sykehus, særlig på intensivavdelinger, og er ofte umulige å behandle.

– Det er bekymringsfullt

I 2024 ble det meldt inn 305 tilfeller av resistente gramnegative bakterier i Norge – en økning fra året før.

– Sammenlignet med India har vi en veldig god situasjon i Norge. India har et av de største problemene med resistente bakterier. Men vi har sett en økning her også, særlig de siste tre årene. Det er bekymringsfullt.

Det sier Miriam Sare, overlege ved Avdeling for smittevern og beredskap i FHI.

Overlege Miriam Sare

Foto: FHI

De resistente bakteriene det er snakk om finnes naturlig i tarmen, men kan forårsake alvorlige sykdommer.

Disse kan bli veldig vanskelige å behandle når de blir resistente mot antibiotika, forklarer hun.

Bakteriene kan resultere i alt fra lungebetennelse til urinveisinfeksjoner og blodbaneinfeksjoner.

Når slike bakterier oppdages hos en pasient, får det umiddelbare konsekvenser.

– Pasienten blir isolert, og det iverksettes strenge smitteverntiltak på sykehusene. Vi ønsker å forhindre at bakteriene sprer seg og får fotfeste i helseinstitusjonene, sier Sare.

Viktig å ta forholdsregler

Økningen i Norge de siste årene skyldes hovedsakelig reiseaktivitet og migrasjon.

– Det gjelder spesielt land som har høy forekomst av resistente bakterier, som India, men også flere europeiske land, forklarer Sare.

For nordmenn som skal ut og reise i sommer, er det viktig å ta forholdsregler.

– Det handler i stor grad om god hånd- og mathygiene: Vaske hender, skylle salat og være forsiktig med mat og drikke. Det viktigste er å unngå å bli syk på reisen, sier Sare.

India hardest rammet

India bar den største byrden av disse infeksjonene og behandlingsinnsatsen, med anslagsvis over én million infeksjoner i 2019.

Landet skaffet 80 prosent av de undersøkte antibiotikakurene, men klarte likevel bare å behandle 7,8 prosent av sine anslåtte tilfeller, ifølge studien.

Av de åtte landene som ble undersøkt, hadde Mexico og Egypt høyest behandlingsdekning med 14,9 prosent, mens Kenya hadde lavest med bare 0,2 prosent.

– De som har råd til disse antibiotika overbruker dem ofte. De som ikke har råd, får dem ikke i det hele tatt, sier Dr. Abdul Ghafur til BBC.

– Vi trenger et system som sikrer tilgang for de fattige og forhindrer misbruk blant de velstående, legger han til.

Frarådes sterkt

– De antibiotikaene det pekes på i studien er stort sett nye, og det tar tid å rulle ut nye antibiotika. Først og fremst er det ikke veldig mange nye, og dessverre er det slik at de ofte kommer til høyinntektsland først, forklarer Christine Årdal, forsker ved samme avdeling som Sare.

I Norge er situasjonen foreløpig god når det gjelder tilgang til antibiotika.

– Den nye norske strategien for antibiotikaresistens legger stor vekt på tilgang, både til eldre og nyere medisiner, sier hun.

FHI-forsker Christine Årdal

Foto: Privat

Men utviklingen av nye antibiotika går sakte. Det er grunn til bekymring, ifølge henne.

– Legemiddelindustrien har lav økonomisk gevinst av å utvikle antibiotika, siden de ofte brukes lite og over kort tid. Derfor ser vi få nye antibiotika på markedet, sier Årdal.

For å bekjempe antibiotikaresistens i Norge, kreves det innsats på flere områder.

Vi må forhindre infeksjoner, blant annet gjennom godt smittevern, og hindre spredning av resistente bakterier i helseinstitusjoner, sier Sare.

– Vi har gode retningslinjer for antibiotikabruk i Norge, og det er et kontinuerlig arbeid å holde dem oppdaterte og sikre riktig bruk.

– For folk flest er det viktig å ikke bruke antibiotika uten resept. Det er mulig å kjøpe antibiotika uten resept i enkelte land, men det frarådes sterkt, avslutter hun.

Read Entire Article