Suger leseren inn! Anmeldelse: Martin Tilrem: «Et jentebarn»

3 hours ago 3

24-årige Martin Tilrems historiske roman «Et jentebarn» er en imponerende debut fra et stort forfattertalent – som allerede har skrevet kontrakt på roman nummer to med Aschehoug.

Elin Brend Bjørhei (bokanmelder)

Torsdag 13. februar kl. 14:05

Han er bare 24 år, men Martin Tilrem skriver om menneskelige relasjoner og følelser på et nivå som skulle tilsi at han hadde mange tiår ekstra med livserfaring.

Måten han skildrer forholdet mellom et ektepar som har mistet et barn og hvordan sorgen preger dagene deres, er troverdig og sterkt gjort.

Vi befinner oss i Norge vinteren 1814.

Nasjonen skal snart få sin egen grunnlov, men Sverige aksepterer ikke den norske selvstendigheten. På Rakne gård i Ullensaker blir de pålagt å sende en mann til de norske styrkene som skal forsvare landet om svenskene angriper.

Atten år gamle Aslak, som bor her sammen med foreldrene Ingrid og Johan, ser muligheten til endelig å oppleve litt spenning i et ellers monotont liv.

Tittel

«Et jentebarn»

Forlag: Aschehoug
Sjanger: Historisk roman
Sideantall: 201
Pris: 429 kr

Mot foreldrenes vilje verver han seg, men det viser seg snart at krig er noe helt annet enn det Aslak hadde sett for seg. Lyspunktet er vennskapet med brødrene Mattis og Frans, her finner Aslak noe som bøter på en tomhet han har følt hele livet.

Martin Tilrem studerer til en master i historie i Edinburgh, og han skriver innsiktsfullt om både den svensk-norske krigen og menneskenes hverdag før og under denne.

Noe av det mest krevende med å skrive en historisk roman er å flette de historiske detaljene sømløst inn i fortellingen.

Dette greier Tilrem med glans.

Det blir aldri for mye kunnskap som dumpes på leseren, bare akkurat nok til det bygger opp under handlingen. Spennende er det også, særlig i det avgjørende slaget ved Matrand. Her skildrer Tilrem Aslaks følelser på et måte som rører leseren.

Det er ikke bare Aslaks følelser han greier å gjøre troverdige og levende. Portrettet av moren Ingrid berørte meg sterkt. Hennes tap, og hva det har gjort med henne, er glitrende skildret og med psykologisk innsikt.

Språket er med på å gi teksten en fordums atmosfære.

Det finnes noen moderne uttrykk her og der, men hovedsakelig skriver Tilrem så man tror på tiden fortellingen er satt til. Han har også en poetisk åre, og faller ikke for fristelsen til å overdrive. Det er godt gjort i en sjanger hvor det overtydelige gjerne dominerer, og hvor den litterære kvaliteten kan komme bak historiens underholdningsverdi.

Selv om handlingen utspiller seg i 1814, er romanen aktuell; den minner oss om hvilke personlige ofre krig krever. Hva krig gjør med dem som opplever den på nært hold, men også hva slags følger den kan få for de pårørende.

Jeg opplever også romanen som et rop fra en ung mann som har mye på hjertet, og som bruker historien til å formidle noe om tiden vår i dag.

Strukturen på fortellingen er god. Det er smart å balansere handlingen mellom Aslaks opplevelser i krigen og foreldrenes opplevelser før og nå hjemme på gården.

Treffer rett i hjertet

Det er en nerve i teksten som suger leseren inn.

Tilrem formidler så det treffer rett i hjertet. Boken har levd i meg siden jeg vendte de siste sidene.

Det er ikke vanlig at vi har så unge debutanter i den historiske romansjangeren. Erik Fosnes Hansen er et eksempel. Vi finner også noen innenfor serieromanene.

Det er uansett ikke vanskelig å forstå hvorfor Tilrem har blitt plukket opp – og heller ikke hvorfor han allerede har fått antatt sin andre roman.

Han skriver innsiktsfullt – med en litterær kvalitet som denne sjangeren trenger – og på en måte som kan treffe deg like sterkt uansett om du er 20 eller 60 år.

Dette er et forfatterskap det blir svært spennende å følge med på.

AschehougTilrem er intet mindre enn tredje forfatter med en historisk roman fra Aschehoug som får terningkast 6 på få uker, sjekk ut de to andre her:

Read Entire Article