Studie: Halve Norden er overvektige, og nordmenn har skjermtid på 3,7 timer i snitt daglig

Tre av ti voksne i Norge er ikke fysisk aktive nok til å møte anbefalingene fra helsemyndighetene. Samtidig tilbringer norske voksne 3,7 timer på skjerm på fritiden, hver dag, de yngre er verst. De mellom 18 og 24 år i Norge bruker i snitt 4,9 timer per dag.

Det er mer enn i Sverige, Danmark, Finland og på Island.

– Vi er i ferd med å bli en stillesittende og overvektig nordisk befolkning som tilbringer altfor mye tid foran skjermer, samtidig som vi spiser usunn og ikke bærekraftig mat, sier Karen Ellemann, generalsekretær for Nordisk ministerråd, i en pressemelding.

Tallene er hentet fra den nye rapporten Nordisk Monitorering (NORMO 2025), som lanseres tirsdag. Det gir et statusbilde av nordboeres adferd og helsesituasjon.

Tross noen lyspunkter veier andre tendenser tyngre: I tillegg til at vi sitter for mye stille, har nå 56 prosent av de voksne og ett av fem barn i Norden overvekt eller fedme.

For Norge er andelen 52,5 prosent for voksne og 16 prosent for barn.

I snitt bruker norske voksne 3,7 timer med scrolling på skjerm på fritiden hver dag. Tre av ti sitter med skjermen i over fire timer per dag. Foto: Emilie Holtet / NTB

Dårlige kostvaner

Det er Nordisk ministerråd som presenterer NORMO 2025, som igjen er en oppfølging av De nordiske ernæringsanbefalingene 2023 (NNR2023). NNR2023 ligger til grunn for de nordiske og baltiske landenes nasjonale retningslinjer og kostråd.

Ifølge NORMO er det totale bildet urovekkende: Vi spiser for dårlig og for mye, og vi beveger oss for lite.

– Det er alvorlig at vi ser en utvikling mot dårligere kostvaner og økt overvekt, sier seniorrådgiver ved Danmarks Tekniske Universitet, Sisse Fagt, om de nyeste resultatene. Fagt har ledet arbeidet med NORMO.

I Norden generelt har inntaket av frukt, grønnsaker og fullkorn har gått ned, mens inntaket av mat med høyt sukkerinnhold øker. Også i Norge peker pilene feil vei, men sammenlignet med de andre landene har matpakke- og kystlandet vårt høyere inntak av grovbrød og fisk og lavere inntak av kjøtt og usunn mat.

Inntaket av frukt, grønnsaker og fullkorn går ned i Norden. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Inntaket av usunne drikker og meieriprodukter er imidlertid høyt i Norge.

I alle nordiske land har grupper med lavere utdanningsnivå rapportert dårligere kosthold og høyere grad av overvekt og fedme. I Norge er de sosioøkonomiske forskjellene svært fremtredende.

Ulik utvikling hos barn

Bekymring for overvekt og fedme blant barn er størst i Danmark, på Island og i Finland.

I Danmark har andelen overvektige barn økt kraftig over de siste ti årene, fra 11 til 20 prosent. Tilsvarende har Island hatt en økning fra 19 til 26 prosent. Innbakt i de islandske tallene er mer enn dobling av barn med fedme, fra 2,9 til 6,4 prosent.

Til sammenligning har Norge og Sverige 16 og 15,4 prosent overvektige barn, en liten nedgang fra 2014, drevet fram primært av at færre har fedme. I Norge og Sverige har 1,9 og 2,2 prosent barn fedme i 2024.

Forskerne understreker at selvrapportert høyde og vekt gjør funnene noe usikre, og sannsynligvis undervurderer den faktiske forekomsten av overvekt.