Studie: De som er opptatt av kildesortering gjør like mange feil som alle andre

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Mange kampanjer handler om teknologi og politiske grep. Forskernes funn tyder på at det kanskje ikke er tilstrekkelig.

Den ferske studien avslører nemlig at også de mest miljøbevisste ofte sorterer avfallet feil – men de vet det ikke selv. (Foto: Colourbox)

– Jeg ble overrasket over funnene, sier stipendiat Lucy Zhou Korvald ved USN Handelshøyskolen på Universitetet i Sørøst-Norge.

Korvald sier at det for tiden er mye oppmerksomhet rundt virkemidler og kampanjer for å få folk til å kildesortere mer.

– Men vi glemmer ofte de psykologiske faktorene, sier hun.

Hun nevner reklamen «Ta rei sammen a» for Grønt Punkt med Atle Antonsen som et eksempel.

Trenger informasjon om hvordan det faktisk skal gjøres

Stipendiat Lucy Zhou Korvald ved USN Handelshøyskolen på Universitetet i Sørøst-Norge. (Foto: Privat)

– Der hevdes det at kildesortering er latterlig enkelt, men det sies lite om hvordan det skal gjøres. Mange kampanjer handler om teknologi og politiske grep. Forskernes funn tyder på at det kanskje ikke er tilstrekkelig.

Den ferske studien avslører nemlig at også de mest miljøbevisste ofte sorterer avfallet feil – men de vet det ikke selv.

Korvald er førsteforfatter på den nye, vitenskapelige artikkelen. Den bygger på tre nettbaserte spørreundersøkelser med 552 forbrukere i Norge, USA og De forente arabiske emirater.

Forskerne fant at de som mener kildesortering og resirkulering er viktig, har også høy tillit til sin egen kunnskap.

Det gjør dem imidlertid ikke mer treffsikre i sorteringen. De sorterer nemlig like mye feil som de andre.

Når gode intensjoner fører til dårlige resultater

Man skulle jo tro at de som er positive til kildesortering og resirkulering også kunne mest, og derfor var bedre på sortering. Så hvorfor er det ikke sånn?

– En mulig årsak er at de har for stor tro på egne evner, sier Lucy Zhou Korvald.

Når det gjelder kildesortering, fører ikke alltid en positiv holdning til at vi har lyst til å lære mer.

Forskerne skriver at de som ser på seg selv som miljøvennlige, kan være mer tilbøyelige til å ha høye tanker om seg selv.

Det å tro på at resirkulering er viktig for et bærekraftig miljø, gir dem en følelse av mestring og at de allerede har nok kunnskap om retningslinjer for resirkulering.

– Kildesortering er ikke like rett frem som andre miljøvennlige handlinger, som å ta kortere dusjer, spis mindre kjøtt eller velge el-bil fremfor diesel. Folk trenger faktisk kunnskap eller informasjon for å sortere riktig, sier Korvald.

Hvorfor er dette et problem?

En potetgullpose i feil avfallsdunk er ikke en stor sak, tenker du kanskje. Men mange poser i feil beholder blir fort til flere kilo.

I Norge produserer hver av oss rundt 400 kilo avfall i året. Hele 60 prosent av restavfallet vårt er feilsortert. 

En vanlig feil er å sortere plast som restavfall, og omvendt, viser tidligere kartlegginger. I USA er 25 prosent av resirkulerbart materiale forurenset.

Slik feilsortering fører til:

• økte kostnader for renovasjonsselskapene
• branner i avfallsanlegg
• lavere gjenvinningsgrad
• økt miljøbelastning

Kampanjer virker ikke på de som tror de vet best

Mange informasjonskampanjer handler om å «øke bevisstheten». 

Men ifølge forskerne ved USN Handelshøyskolen har dette liten effekt på de som allerede har høy miljøbevissthet – fordi de tar ikke til seg ny kunnskap.

– De tror de gjør det riktig, og derfor leser de ikke instruksjonene, sier Korvald.

Hva kan vi gjøre?

Forskerne foreslår at vi slutter å legge alt ansvar på forbrukeren.

I stedet bør vi:

• forenkle systemene for avfallssortering
• bruke teknologi som gir direkte tilbakemelding
• utvikle emballasje som er lettere å sortere riktig

Et eksempel på at det er mulig, er den norske panteordningen for plastflasker, mener forskerne.

Nordmenn resirkulerer over 90 prosent av pantbare plastflasker.

Blant de dårligste i Europa

På annen plast klarer vi derimot bare rundt 28 prosent og er blant de dårligste i hele Europa.

Bedrifter som produserer og selger husholdningsprodukter kan gjøre en enorm forskjell, ved å utvikle emballasje som er lettere å sortere og resirkulere, skriver forskerne.

– Sammensatt emballasje slik som potetgullposer, som inneholder et lag med aluminium, og engangskopper, som har et indre belegg av plast, blir svært ofte feilsortert som henholdsvis plast og papir. De skal plasseres i restavfall. 

Ved å minimere engangsemballasje og sammensatt emballasje som består av flere forskjellige lag, kan bedrifter forenkle prosessen for forbrukerne og bidra til en mer bærekraftig verden, avslutter forskerne. 

Så neste gang du står med en potetgullpose i hånden..

Den skal i restavfallet, ikke i plast. Og kanskje er det på tide å dobbeltsjekke hvor mye du egentlig kan om kildesortering?

Den delen av studien som har foregått i EmiraSStene har vært finansiert gjennom EUs Eurostar-ordning.

Referanse:

Lucy Zhou Korvald mfl.: Medaljens bakside: Forholdet mellom forbrukeres holdninger til resirkulering og evne til korrekt sortering av avfall. Magma, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.23865/magma.v28.1481