Studer det du vil, ikke det politikerne mener du bør!

Søknadsfristen for opptak til høyere utdanning er 15. april. I disse dager grubler tusenvis av unge på et av de viktigste valgene i livet.

Hva skal jeg bli?

Hva skal jeg studere?

Svaret burde vært enkelt:

Velg det du har evner til. Velg det du er motivert for. Velg det du kan bli god i.

Arbeidsmarkedet er riktignok mer krevende for nyutdannede enn på lenge.

Det viser foreløpige funn i NIFUs kandidatundersøkelse, som kartlegger arbeidssituasjonen til masterkandidater seks måneder etter avlagt grad.

Andelen arbeidsledige blant disse har økt fra 6,5 prosent i 2023 til 9,5 prosent i 2025.

Likevel finner det store flertallet relevant jobb forholdsvis raskt etter endt utdanning.

INNLEGGSFORFATTER: Lise Lyngsnes Randeberg er leder i arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne. Foto: AKADEMIKERNE

En langt større utfordring er alle de over 100 000 unge utenfor arbeid og utdanning.

Løsningen er å utdanne flere, enten gjennom yrkesveien, fagskoleutdanning eller høyere utdanning. Slik får samfunnet mer kompetanse, og unge får flere muligheter i livet og blir kvalifisert til arbeidslivet.

Å ta en utdanning er ikke en egotripp, det er samfunnskritisk- og nyttig.

Men det er to faktorer som hindrer unge i å ta frie studievalg.

Det ene er en studiestøtte som ikke strekker til.

Det andre er politikere som på svært sviktende grunnlag stempler noen studier som «tullestudier», og truer med å kutte deler av studiestøtten for utdanninger de mener samfunnet ikke trenger.

Les også: Slik er Ingrid Alexandras campus

Økonomi betyr noe

En student har i dag 167 000 kroner i året i lån og stipend. Det dekker ikke helt vanlige levekostnader.

Når studiestøtten er for lav, er det styrende for hva slags utdanning man velger eller klarer å gjennomføre.

Studenter som utdanner seg til å bli tannleger, arkitekter og leger bruker i snitt
40-45 timer i uken på studier.

Det sier seg selv at man enten må ha enorm arbeidskapasitet eller økonomisk hjelp hjemmefra for å fullføre en slik utdanning.

Samtidig spisser politikerne retorikken.

Når Høyre snakker om «tullestudier», og Fremskrittspartiet tar til orde for å kutte stipendandelen for utdanninger de mener samfunnet ikke trenger, sendes et tydelig budskap til unge:

De som kommer fra ressurssterke hjem kan studere det de vil.

De som ikke gjør det, må velge det politikerne mener er fornuftig.

Kronikkforfatteren peker på at vi trenger flere sivilingeniører og teknologer. Her illustert med et bilde av NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, i Trondheim. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dårlige på å spå fremtidens behov

Historien viser at det er svært vanskelig å spå behovene til arbeidsmarked: To år etter oljekrisen, i 2016, mente SSB at det ville bli titusener av overflødige ingeniører i fremtiden.

I dag skriker arbeidsmarkedet etter sivilingeniører og andre med teknologikompetanse, og Norge sliter med å utdanne mange nok.

Det var rett og slett bra at ikke flere hørte på SSB.

Man skal være forsiktig med å se på trendene i dagens arbeidsmarked når man gjør studievalg for et helt arbeidsliv.

En mastergrad tar fem år. På de årene kan arbeidsmarkedet ha endret seg flere ganger.

Det å tilegne seg kunnskap tar tid, og det å ha solid kunnskap på et fagområde går aldri av moten.

«Man skal være forsiktig med å se på trendene i dagens arbeidsmarked når man gjør studievalg for et helt arbeidsliv», skriver Lise Lyngsnes Randeberg. Bildet viser Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Kunnskapsberedskap er også beredskap

Kunnskapsberedskap handler nettopp om å ha en bredde i kompetansen vår. At vi ikke satser ensidig, men bygger et samfunn som tåler endring.

Hvis unge i større grad begynner å velge bort studier de brenner for fordi økonomien ikke strekker til eller fordi politikere snakker dem ned, får det konsekvenser.

Vi risikerer dårligere gjennomføring, enda høyere frafall og at talent går til spille.

Vi risikerer også økt sosial ulikhet, der det i praksis er de med økonomisk støtte hjemmefra som har frihet til å velge det de vil.

Som samfunn vil vi bli dårligere rustet for fremtiden.

Det er stikk i strid med det utdanningssystemet vårt er ment å være: En motor for sosial mobilitet, kvalifisering og verdiskaping.

Løsningen er å gi studentene reell frihet

Akademikerne mener studiestøtten må opp på et nivå det faktisk går an å leve av – rundt 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Samtidig må regjeringen levere på Stortingets vedtak om å binde studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. (G) – slik at den økes forutsigbart hvert år.

Like viktig er det politiske signalet: Vi må slutte å rangere utdanninger etter kortsiktige behov og retoriske poenger.

Norge trenger både spisskompetanse og bredde.

Les også: Droppet ut som 17-åring: – Ikke noe lett valg

Vi trenger både det vi vet vi mangler – og det vi ennå ikke vet at vi kommer til å trenge.

Til deg som nå skal søke utdanning: Ikke la deg skremme av politikere.

Velg det du har evner til og er motivert for. Det er slik du blir god – og det er slik du kan bruke dine evner til det beste for samfunnet rundt deg.

Til politikerne er beskjeden like klar: Vi kan aldri få for mye kunnskap og kompetanse.

Fremover trenger stadig flere mer kompetanse, mer kunnskap, mer skaperkraft.

Dere må heie på studentene, ikke snakke dem ned.

Norge har ikke råd til større sosiale forskjeller - og at talent går til spille.