Studenten Caroline (21) får hele stipendet omgjort til lån fordi hun jobber for mye

– Jeg blir veldig frustrert og irritert over at grensa er så lav med tanke på at prisene i samfunnet øker så mye. Det koster jo mye for studenter å leve, sier Caroline Taranger.

Hun studerer HR, ledelse og organisasjonspsykologi på BI i Stavanger, jobber i Krabat Barnehage og får hele studiestipendet omgjort til lån.

Dette får hun fordi hun jobber for mye og har kommet inn på boligmarkedet tidlig.

– Politikerne og alle sier at man skal komme seg inn på boligmarkedet tidlig fordi prisene fortsetter å øke, men da sitter du allikevel igjen med et lån som må betales.

Hun er frustrert over at hun får et enda større lån enn andre fordi hun kom inn på boligmarkedet tidlig.

Taranger er ikke den eneste som opplever at stipendet blir omgjort til lån.

Stor økning blant studenter

Mens det i perioden 2014 til 2021 var mellom 18 og 20 prosent av studentene som tjente over eller hadde høyere formue enn beløpsgrensene, økte dette til 27 prosent av studentene i 2023.

Det viser en fersk analyse fra Lånekassen.

Studenter som har inntekt eller formue over beløpsgrensene får like mye i støtte som andre, men en mindre andel som stipend.

• Studierenta er på sitt høyeste på mange år. Nå foreslås et gammelt system for å gjøre nedbetalingen mer forutsigbar.

Tjener du for mye, får du mindre stipend

Alle studenter kan få lån fra Lånekassen. Men du kan få en god del av lånet gjort om til stipend – altså penger du ikke trenger å betale tilbake.

For å få dette stipendet må du tjene lite nok og ha lite penger på konto.

I 2025 er grensa på litt over 224.000 kroner i året. Tjener du mer enn det, begynner Lånekassen å kutte i stipendet ditt.

Hvis du tjener rundt 340.000 kroner eller mer, mister du hele stipendet.

– Så klart skal man betale tilbake det du har lånt, men det blir veldig urettferdig for oss som står på og jobber ved siden av skole at de andre skal få det omgjort til stipend fordi de har vært god til å ikke jobbe, sier Taranger.

Flere studenter i jobb

Beate Ellingsen er leder for analyse i Lånekassen. Hun sier flere forhold spiller inn.

– Undersøkelser viser at studenter generelt jobber mer enn tidligere. Et annet forhold er at det er blitt flere eldre studenter som tar opp studielån, og de har ofte høyere inntekt enn yngre, forklarer Ellingsen.

Hun nevner også at den faktiske lønnsutviklingen ble noe høyere enn prognosene som lå til grunn når grensene for inntekt og formue ble bestemt.

– Alle studenter som har inntekt eller formue over de fastsatte beløpsgrensene får like mye i studiestøtte som de som ikke går over grensene. Forskjellen er at de får mindre som stipend og mer som lån, sier hun.

• Lånekassen gir 42.000 kroner mer i årlig stipend dersom du velger «riktig» land på utveksling. Studentorganisasjonen er kritiske til at støtten ikke gjelder alle land.

Mener inntektsgrensen gir en god balanse

Kunnskapsdepartementet opplyser at de ikke vil at studenter skal få for høy gjeldsbyrde ved endt studieløp, men at det er viktig at det legges til rette for en balanse mellom tidsbruk på studier og betalt arbeid.

De mener inntektsgrensen gir denne balansen.

Taranger føler ikke dette fungerer i praksis.

– De mener jo at en student skal gjøre det som en fulltidsansatt, men det er jo veldig få som gjør det. Da må de gi et lån og stipend som det er mulig å leve av for at vi skal kunne jobbe så mye med skole, sier Taranger.

Kostbart å justere grensen

Inntektsgrensen endres hvert år basert på forventet lønnsvekst.

Kunnskapsdepartementet informerer at justering av grensen er et budsjettspørsmål og må vurderes opp mot andre saker i regjeringens budsjettprosess.

For slike endringer er kostbare og treffer i størst grad studenter som ofte kan regnes som ressurssterke, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Utdanningsstøtteordningen er fleksibel og har mye rom for betalt arbeid uten svekket stipendiering. I flere andre land har ikke studenter mulighet til å ta noe som helst betalt arbeid ved siden av studiene uten å miste stipendet, skriver departementet.

Norsk studentorganisasjon: – Øk studiestøtten

Kaja Ingdal Hovdenak er leder for Norsk studentorganisasjon. Hun mener at inntektsgrensene bør heves.

– Disse tallene er et klart signal fra studenter om at det er et sterkt behov for å øke studiestøtten, sier hun.

Hun opplyser at det viktigste for studentorganisasjonen er at studiestøtten er på et nivå hvor det er mulig å prioritere studiene.

– Inntekts- og formuesgrensene bør også heves, sier Hovdenak.

• Sindre (23) og Andrea (19) kan få sletta deler av lånet sitt om de flytter hjem. Kan få slettet 25.000 kroner årlig.