Kortversjonen
- Frp-leder Sylvi Listhaug sier nei til EUs fjerde energimarkedspakke, men uten ultimatum til Høyre.
- Listhaug mener direktivet vil påføre norske boligeiere store utgifter og svekke kommuners vetorett. Hun får motbør.
- Regjeringen skal diskutere energipakken torsdag, men ingen endelig avgjørelse ventes.
- Høyre og Frp kan måtte forhandle om saken til høsten.
Listhaug mener norske politikere må droppe EU-direktivet.
– Landet vårt er bygget på billig kraft, som vi er helt avhengig av. Vi må ta hensyn til de norske interessene og si til EU at vi ikke er tjent med å være med på dette samarbeidet. Norsk energipolitikk skal bestemmes i Norge, ikke i Brussel, sier Listhaug.
– Det jeg synes er rart er at Støre ikke ser ut til å forstå hvor viktig dette er for landet, og at han ikke har tatt grep som monner for å ta den politiske styringen av kraftpolitikken tilbake.
Dette er EU-pakken
EUs fjerde energimarkedspakke kalles også for Ren energi-pakken og ble vedtatt i EU i 2018 og 2019.
Består av åtte ulike rettsakter, blant annet:
- Et fornybardirektiv som lovfester at minst 32 prosent av energimiksen skal være fornybar innen 2030.
- Et energieffektiviseringsdirektiv med mål om minst 32,5 prosent energisparing innen 2030.
- Et direktiv for energisparing i bygg – bygningsenergidirektivet.
- En revidert forordning for Acer (EUs byrå for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter), som får en større rolle og mer myndighet.
Statssekretær Kristoffer Thoner ved Statsministerens kontor viser til Energidepartementet i denne saken. VG har sendt dem Listhaugs kritikk, men de har foreløpig ikke svart.
Den fjerde energimarkedspakken, en av regjeringens vanskeligste interne saker, blir lagt på bordet torsdag. Der vil det imidlertid ikke tas en endelig avgjørelse, ifølge VGs kilder.
– De beslutningene blir klare når de blir klare, sa Støre onsdag ettermiddag
.Dette skjer rett etter at Arbeiderpartiet kom med fire nye strømtiltak og flagget at de skulle ta folks bekymringer om strøm på alvor.
– Hvis Ap tvinger gjennom EUs fjerde pakke, vil det være umulig for Sp å sitte i regjering, sa Sps stortingsrepresentant og tidligere statsråd, Sandra Borch, til VG onsdag.
Les mer: Derfor kan denne saken sprenge regjeringen.
Vil ikke stille ultimatum
På flere målinger er Frp landets største parti. Til høsten kan Listhaug selv ende opp i regjeringsforhandlinger med Høyre, som ønsker å innføre EUs fjerde energipakke.
Frp var landets største parti med 24,5 prosents oppslutning på VGs januarmåling, tett fulgt av Høyre med en oppslutning på 24 prosent. Sammen med Venstre ville de fått flertall på Stortinget hvis det var valg i dag, ifølge målingen.
– Er det uaktuelt for Frp å være med på å innføre dette?
– Vi har en veldig tydelig politikk på dette som sier at vi ikke ønsker å innføre en fjerde energimarkedspakken, sier Listhaug og legger til:
– Vi ser liksom ikke hvorfor vi skal koble oss til et marked som er helt annerledes enn det norske, og som ligger milevis bak oss når det gjelder å gjennomføre det grønne skiftet, og som sannsynligvis vil påføre norske kunder høyere strømpriser. Det er vi ikke tjent med, sier hun.
– Vil du stille ultimatum om dette dersom det blir regjeringsforhandlinger med Høyre?
– Vi garanterer at dette blir en veldig viktig sak. Det viktigste er at vi får et sterkt forhandlingskort fra velgerne, sier Listhaug.
– Du vil ikke stille ultimatum?
– Vi garanterer at dette blir en veldig viktig sak, men ultimatum ... Da må du gjøre det på veldig mange områder. Det viktigste er at vi får et sterkt forhandlingskort fra velgerne, sier Listhaug.
Frykter megaregning
– Hva er problemet med de tre direktivene som ligger på bordet nå: fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet?
– Dette kan påføre norske boligeiere store ekstrakostnader, hvor enkelte analyser viser kostnader opp mot en million kroner i økte utgifter, fordi man må oppgradere husene sine og dette mener jeg vi ikke skal utsette norske boligeiere for, sier Listhaug.
Hun viser til Huseiernes Landsforbund som tidligere har advart mot dette. Direktivet stiller nye krav til hvor energieffektive alle boliger skal være.
Fornybardirektivet stiller krav om raskere behandling av vindkraftverk. Listhaug frykter det vil ramme kommunenes vetorett
.– Vi er redde for at dette er startskuddet for at man i større grad kan overkjøre lokalsamfunn for å bygge ut vindkraft, og dermed utfordre kommunenes vetorett, sier Listhaug.
Bård Standal, leder for strømnett og marked i Fornybar Norge sier til VG at påstanden om at kommunal vetorett forsvinner, bare er tull.
– Det er ingen begrensninger på dette i fornybardirektivet som regjeringen har på bordet nå, sier Standal til VG.
Sverige har sagt nei til 12 av 16 søknader, selv om de har innført direktivet, skriver bladet Energi og klima.
– Dette er det delte meninger om. Det er riktig at 2018-direktivet er mildere enn 2023-direktivet, men det pålegger oss likevel tidsfrister på konsesjonsprosessene som kan påvirke det kommunale selvstyret og muligheten til å bli hørt, sier Listhaug.
– Frp var med på å innføre strømkablene til utlandet, vil Listhaug si unnskyld til velgerne for det?
– Ap, Sp og SV startet prosessen med de siste utenlandskablene sist de satt i regjering, og i opposisjon støttet et samlet storting byggingen av kablene til Storbritannia og Tyskland. FRP har deretter sagt at det var en tabbe å bygge kablene, sier Listhaug.
Blir det regjeringskrise? Hør podkasten Giæver og Gjengen: