Strømstriden: Dette krangler de om

Regjeringspartiene krangler om EU-regler som blant annet skal gi raskere saksbehandling av vindkraft.

SPLITTELSE: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) og statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har ulike syn på om EUs fjerde energimarkedspakke bør bli en del av norsk lov. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det er full politisk strid om innføringen av EUs energireformer.

Arbeiderpartiet ønsker å innføre EUs fjerde energimarkedspakke i norsk lov, i tråd med EØS-avtalenEØS-avtalenen handelsavtale fra 1994 mellom EU på den ene siden og Norge, Island og Liechtenstein på den andre. Senterpartiet sier nei, og enkelte Sp-politikere har truet med regjeringskrise.

Professor Mads Greaker ved Handelshøyskolen på OsloMet. Foto: OsloMet

Energimarkedspakken omtales også under navnet «Ren energi for alle europeere», og inneholder åtte ulike rettsakter.

VG har tidligere skrevet at Støre-regjeringen i første omgang skal behandle tre av disse:

• Fornybardirektivet
• Bygningsenergidirektivet
• Energieffektiviseringsdirektivet

Professor Mads Greaker ved Handelshøyskolen på OsloMet mener det burde være uproblematisk å vedta disse tre.

– Konsekvensene av å ikke vedta dette er bare at vi får et dårligere forhold til EU, sier han.

– De tre direktivene som ligger på bordet nå har dessuten veldig få konsekvenser for Norge, EU har jo de samme målene som oss.

Professoren påpeker at Norge har en avtale med EU om å kutte utslipp i fellesskap, og at disse direktivene bare skal bidra til at målene nås.

– Det burde være uproblematisk for Norge å vedta de tre direktivene som nå diskuteres. Det er ikke noen avståelse av suverenitetsuverenitetretten til å bestemme over eget land og egne territorier. Det er for eksempel ikke slik at vi kan bli pålagt å bygge ut en vindpark på Hurum eller lignende, det er direktivene klare på, sier Greaker.

Dette ligger på bordet nå

Det er særlig fornybardirektivet som er omstridt av de tre som skal behandles i første omgang.

Dette skal kutte saksbehandlingen for fornybar energi, inkludert vindkraft, til to år. Det kom tusenvis av svar da en oppdatert versjon av direktivet var på høring i fjor, og mange av dem var svært kritiske.

Regjeringen understreker på sine nettsider at EU ikke kan tvinge Norge til å investere mer i fornybar kraft gjennom direktivet, og at kommunene beholder sin vetorett mot vindkraft.

Bygningsenergidirektivet skal sikre mer energieffektive bygninger, og er mindre omstridt. Ifølge forbrukerorganisasjonen Huseierne er EU-reglene omtrent på linje med de målene som Norge allerede har, om 10 TWh energieffektivisering innen 2030.

Energieffektiviseringsdirektivet setter rammer for energisparing, men gir stor frihet ved valg av virkemidler. Dette er også mindre omstridt.

Senterpartiet ønsker imidlertid ikke å stykke opp fjerde energimarkedspakke, men vil behandle hele pakken samtidig. Og de sier nei.

Energiminister Terje Aasland (Ap) med EUs energikommisær Kadri Simson under en konferanse i Brussel i 2023. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Veldig forenklet

Noe av bakgrunnen for det sterke engasjementet rundt innføringen av EU-reglene er de siste årenes skyhøye strømpriser, mener Greaker.

– Det er en vanlig oppfatning at dette skyldes samarbeidet vårt med Europa. Mange mener at vi må stoppe det samarbeidet for å få lave strømpriser igjen. Men det blir veldig forenklet, sier han.

Han mener at de tre direktivene som ligger på bordet nå heller kan bidra til å få strømprisen ned enn opp, hvis det blir enklere å investere i økt strømproduksjon i Norge.

– Mange vil ikke ha vindmøller eller solkraft, men da kommer vi før eller siden til å få altfor lite strøm i Norge. Da vil i hvert fall strømprisene gå opp. Her blir det en kortslutning i tenkningen, sier Greaker.

Ap og Sp splittet

De to regjeringspartiene har forskjellig syn på kraftmarkedet:

• Arbeiderpartiet har så langt ønsket å videreføre dagens markedssystem, noe også ekspertene i Strømprisutvalget anbefalte i 2023
• Senterpartiet har etterlyst tiltak for økt nasjonal kontroll med strømprisen, til tross for at Strømprisutvalget mente at det billigste er å beholde dagens kraftmarked

– Tror ikke politikerne på fagfolkenes argumenter?

– Jeg føler selv at det er vanskeligere enn tidligere å nå gjennom med samfunnsøkonomiske argumenter. Det virker å være en del av en internasjonal trend, sier Greaker.

– Rådene når ikke gjennom. Mange vil ikke godta argumentet om at Norge tjener mer enn vi taper på strømhandelen med utlandet, og at inntektene kan fordeles til husholdningene slik vi ønsker, for eksempel gjennom tiltak for strømsparing. I stedet har man fått en strømstøtteordning som mange økonomer er mot, sier han.

Han omtaler regjeringens strømpolitikk som virkelighetsfjern.

– Det virker uproblematisk å vedta disse tre første delene av fjerde energimarkedspakke. Det som er uforståelig er at strømstøtten fortsetter. Den gjør markedet mindre effektivt. Bare Norge har beholdt støtten, mens de andre nordiske landene har fjernet den.

I 2024 avtok strømprisene kraftig fra året før, men det har vært noen enkelttimer med svært dyr strøm – som i desember 2024 og i starten av 2025.

Strømstøtten skjermer husholdningene mot disse prissjokkene, men hytteeiere og bedrifter uten fastpris får en smell. Statsministeren har lovet fire nye år med strømstøtte.

Skepsis mot Acer

Noen av de mest omstridte reglene i fjerde energimarkedspakke skal Norge ta stilling til senere:

• endringer i Acer-forordningen som gir samarbeidsorganet Acer mer makt, til blant annet å gi bøter til aktører som ikke oppgir informasjon, og mer innflytelse på planleggingen rundt produksjonskapasitet og kriser
• risikoberedskapsforordningen, om rutiner for beredskap i kraftsektoren
• elmarkedsforordningen og elmarkedsdirektivet, som blant annet forplikter land til å stille minst 70 prosent av kapasiteten på utenlandsforbindelsene sine tilgjengelig, noe Fellesforbundet ikke liker

Acers rolle har vært omstridt i Norge. Flere partier frykter at Norge gir fra seg makt til EU-organet.

Nei til EU gikk til sak mot staten etter at Stortinget innlemmet EUs tredje energimarkedspakke i norsk lov. De mente at dette overførte myndighet til EU, og at Stortinget brøt Grunnloven gjennom å vedta dette med simpelt flertall.

Høyesterett kom til at myndighetsoverføringen til Acer var lite inngripende, og at Stortinget ikke brøt Grunnloven.

Høyesterett fastslo at Acer ikke har makt til å bestemme om Norge for eksempel skal bygge ut flere utenlandskabler, eller til å fastsette strømpriser.