Strømsjokket: – Ellevilt høye priser

Ordfører Mathias Bernander (H) i Kristiansand frykter for næringslivet i egen by etter nok et strømprissjokk. – Én landsdel kan ikke bære hele regningen.

Strømprisen fortsetter rakettoppgangen torsdag. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Strømprisen stiger videre torsdag, til nivåer som ikke har vært sett siden priskrisen høsten 2022, da gassprisene i Europa var skyhøye.

Torsdag blir strømprisen på over 13 kroner kilowattimen med nettleie og avgifter i den dyreste timen i det dyreste prisområdet (Sørvest-Norge). Strømstøtten dekker da om lag 8,82 kroner, ifølge NTB.

– Dette er ikke hverdagskost, sier strømanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

De høye strømprisene onsdag og torsdag denne uken skyldes ifølge analytikerne prissmitte fra Europa, hvor det er lite produksjon av vindkraft denne uken.

Frykter for arbeidsplassene

Ordfører Mathias Bernander (H) i Kristiansand har lenge vært engasjert i strømprisene, som i lange perioder har vært høyere i hans prisområde enn ellers i landet.

Statlig strømstøtte demper priseffekten betydelig for vanlige forbrukere, men for hytteeiere og næringslivet gis det ikke strømstøtte.

– Én ting er innbyggerne, som heldigvis har strømstøtte i bunnen som demper utslagene noe, men dette er særlig krevende for handelsstanden. Marginene deres spises opp av ellevilt høye strømpriser, sier Bernander til E24.

Ordfører Mathias Bernander (H) i Kristiansand. Foto: Heiko Junge / NTB

– Min frykt er at dette skal gå ut over arbeidsplasser. Det gjelder for eksempel mindre bedrifter som er sårbare og har små marginer, som butikker, gatekjøkken og bensinstasjoner, som virkelig får kjenne på sånne høye strømpriser. Kanskje har disse aktørene heller ikke forbruksvolumer som gjør fastprisavtaler aktuelle.

En fem minutters dusj i Kristiansand i den dyreste timen torsdag vil koste deg 12 kroner med strømstøtte. Hvis du er på hytta, hvor du ikke får strømstøtte, vil denne dusjen koste deg 34,08 kroner.

Energiminister Terje Aasland (Ap) uttalte seg onsdag om torsdagens strømpriser.

– Det vi ser av strømpriser i morgen er helt hinsides. Disse prisene er helt jævlige, for å bruke et stygt ord, sa han til E24.

Han slår fast at «sånn skal vi ikke ha det». Samtidig mener han at ordningene som finnes dekker opp for de verste toppene.

– Kan ikke bære hele regningen

Kristiansand-ordfører Bernander er bekymret for vedvarende høyere priser i den sørligste landsdelen. De siste årene har næringslivet i Kristiansand betalt mer for strømmen enn de andre landsdelene, særlig om sommeren og høsten.

Utfordringer med å balansere forbruk og produksjon av strøm i det kontinentale Europa skaper dermed politiske utfordringer også i Norge.

– Regjeringen hevder at de har satt inn tiltak for å utjevne prisene. Dagens forhold strider mot hele fundamentet i det norske kraftsystemet. Nå får min landsdel ingen fordeler av kablene, bare ulemper, mens staten tjener seg søkkrik, sier Bernander.

Staten tjente 90 milliarder kroner på skatter, avgifter og utbytte fra kraft i fjor.

– Kan en ny Høyre-regjering gjøre noe mer med prisene enn dagens regjering?

– Jeg kommer til å ha akkurat de samme forventningene til en Høyre-regjering. For oss handler dette om å legge vekk partifargen og stå opp for landsdelen. Vi har høy kraftproduksjon, men likevel høyest strømpris, og det går ikke lenger, sier han.

– Én landsdel kan ikke bære hele regningen, sier Bernander.

Strømprisutvalget vurderte en rekke ulike tiltak i fjor, men foreslo ingen større endringer av kraftsystemet. Det viktigste tiltaket var å sikre fortsatt kraftoverskudd, mente utvalget.

Kullkraftverk stenger tidlig

Strømanalytiker Olav Johan Botnen i Volt Power Analytics har pekt på en annen faktor som skaper utfordringer i kraftsystemet i Europa, i tillegg til varierende sol- og vindkraft.

– I Tyskland har noen kullkraftverk som hadde driftstillatelse frem til 2030-tallet, valgt å gjøre en tidlig exit. Når disse er borte og overlater arenaen til vindkraften, så går det som det går, og dette får konsekvenser for Sør-Norge, sier Botnen.

– Er dette dårlig planlagt fra den tyske statens side?

– Disse tidlige exitene er ikke koordinert, det er eiernes egne beslutninger. Fra myndighetenes side har nok dette kommet litt som en overraskelse. Men aktørene går ut fordi vind- og solkraften senker prisene i store perioder og utfordrer lønnsomheten deres, sier han.