Strømkøen vokser: Dette vil partiene gjøre

Løsningene spriker fra å prioritere forsvar og satse på kjernekraft til å stoppe grønn omstilling.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Norge trenger mer strøm.

Det var konklusjonen da Riksrevisjonen la frem en rapport om strømnettet før sommeren.

Uten mer kraft og bedre nett vil strømkøen fortsette å vokse. Det vil bli vanskeligere å etablere nye bedrifter eller satse videre i Norge.

Men hva vil politikerne gjøre med situasjonen?

Først går vi til borgelig side.

Høyre vil ha reform

Partiet Høyre ønsker reform av systemet for utdeling av kraft. De vil halvere tiden det tar å behandle nye prosjekter.

Høyre vil kartlegge større områder med «grått areal». Det vil si områder hvor det allerede finnes industri og ikke er viktig natur. Der ønsker de kraftprosjekter med kortere behandlingstid.

De vil også ha raskere nettutbygging og utnytte dagens nett bedre, slik at strømmen flyter dit den skal i Norge.

I likhet med Frp og Krf er de positivt innstilt til kjernekraft.

– Vi vil ikke innføre nye skatter brått og med tilbakevirkende kraft, slik Støre-regjeringen gjorde, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Frp vil skrote grønne prosjekter

Det største partiet på borgelige side vil ikke overraskende stoppe elektrifiseringen av sokkelen og skrote grønne prosjekter.

I tillegg vil de satse på vannkraft, kjernekraft og fjernvarme.

– Når vi slutter å kaste bort strøm på grønne risikoprosjekter, reduserer vi behovet for å bygge ut stadig mer kraft, sier Hans Andreas Limi.

Venstre: Mer av alt

Venstre vil ha mer av alt - og i et raskere tempo. Venstre vil ha raskere behandling av kraftprosjekter og mer støtte til kommunene som vurderer ny produksjon.

De vil satse på energisparing, og mener regjeringens «Norgespris» er en stor bremsekloss.

I tillegg vil de øke samarbeidet med Europa.

– Flere utenlandskabler er viktig – vi trenger helt klart å importere mer kjerne- og vindkraft fra Europa i årene fremover, sier Grunde Almeland.

KrF: Ja takk til kjernekraft

Krf vil i likhet med Frp ha kjernekraft i Norge.

I tillegg ønsker partiet at det skal gå raskere å få på plass nye kraftprosjekter samt styrke strømnettet.

– Når vi ser hvordan Sverige på rekordtid bygger enormt mye kjernekraft er det ingen grunn til verken å videreføre gigantsubsidier til havvind eller å åpne flere vernede vassdrag slik Høyre har tatt til orde for, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Er de rødgrønne mer samlet om løsningene?

Arbeiderpartiet: Mer produksjon

Regjeringspartiet mener det må bygges ut mer kraft på grunn av økt forventet forbruk.

De vil prioritere hardere. Partiet har foreslått lovendringer slik at man enklere kan prioritere for eksempel forsvarsindustri.

Arbeiderpartiet har også foreslått endringer for å forby kryptoutvinning.

– Det er en klar og åpenbar forskjell mellom Arbeiderpartiet som leverer konkrete tiltak og resultater, og en opposisjon som er mest opptatt med å krangle seg imellom og ta de samme omkampene om igjen og om igjen, sier Terje Aasland.

SV ønsker statlig strømselskap

Partiet vil ha et statlig strømselskap som kan gi stabile strømavtaler til næringslivet.

De vil prioritere kraft til utslippskutt og grønne arbeidsplasser, på bekostning av datasentre og oljenæringen.

Å få fart på havvindutbygging og bygge mer solkraft står også på planen.

– Vi er ikke redd for å bruke offentlige støtteordninger, og pengekraften i oljenæringen til å få fart på grønne næringer, sier Lars Haltbrekken.

MDG: Vi må være smartere

I likhet med flere partier mener MDG at man må prioritere kraften hardere.

De ønsker et forenklet regelverk for energisparing og mer lokal energiproduksjon.

MDG mener i likhet med Venstre at å forsterke energisamarbeidet med Europa vil bidra til utslippskutt og mer stabile strømpriser.

Partiet ønsker en nasjonal plan for vindkraft, satsning på solkraft på tak og fortgang i oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

– Vi kan ikke vente på kjernekraft. Derfor vil vi ha fortgang i oppgradering av eksisterende vannkraftverk, og satse for fullt på solkraft på tak, både i private hjem og på næringsbygg, sier Une Bastholm.

Senterpartiet: Vil ha nytt direktorat

Partiet som sier de gikk ut av regjering for å endre norsk strømpolitikk og unngå tettere bånd til EU, vil naturlig nok ha mer kontroll over eksporten.

De vil prioritere utbygging av strømnettet foran nye utenlandskabler, utbygging av havvind og elektrifisering av oljefelt.

De vil satse mer på energieffektivisering og oppgradering av vannkraftverk. Vindkraft kan komme dersom det er ønsket av lokalsamfunn.

Partiet mener Statnett bør gjøres om til et direktorat for å få bedre styring på utbyggingen.

– Vi vil bygge mer fornybar kraft, først og fremst gjennom oppgraderinger og utvidelser av vannkraftverk, og ved å bruke statens eierskap i Statkraft aktivt for å få dette til, sier Gro-Anita Mykjåland.

Rødt: Ønsker opprydding i strømkøen

Partiet vil gi forrang til «nyttige industriprosjekter». Dette skal baseres på kriterier som realisme, naturpåvirkning og samfunnsnytte.

De vil avskaffe regjerings mantra «mer av alt raskere» i kraftpolitikken.

De vil ha et register over grå arealer, som skal gjøre det enklere å unngå utbygging i naturområder.

– Vi vil ha en nasjonal plan for oppgradering av vannkraften. Vi vil øke den statlige innsatsen for utbygging av solkraft på tak og industriområder og til utbygging av biogass og bergvarme, sier Sofie Marhaug.

Dette vil partiene gjøre med datasentre

De siste årene har datasenterbransjen hatt rakettfart.

Bransjen utgjør nå nesten halve strømkøen i Norge. Det har ført til diskusjoner om strømmen må prioriteres hardere.

Alle partiene mener datasentre er nødvendig for digitaliseringen av Norge. Samtidig vil de fleste stille strengere krav og forby kryptoutvinning.

Se faktaboks under.