Strømkøen vokser – datasentre dominerer

Datasentrene har bedt om mer strøm enn noen annen bransje.

SÅ STOR! Svein Atle Hagaseth er leder i Green Mountain, Nordens største datasenterselskap. Foto: Siv Dolmen / E24

– For to år siden var det vel rundt 300 stykker her. Nå er vi over 600, sier Green Mountain-sjef Svein Atle Hagaseth om deltagelsen på årets datasenter-konferanse.

Bransjen har hatt en voldsom oppsving de siste årene.

Sentrene lagrer alt fra mye omtalte kattevideoer fra TikTok til offentlige tjenester som Altinn og Helsenorge, samt nettbanken din. Hver gang du bruker mobilen, bruker du et datasenter.

Og datasentrene er helt avhengige av særlig én ting: strøm.

De siste årene har det blitt trangt om plassen for selskaper som ønsker strøm i Norge. Det har oppstått lange køer.

Årsaken er at strømnettet ikke strekker til, samtidig som det bygges ut lite ny kraft.

I køen over selskaper som har reservert eller ønsker kraft, utgjør nå datasentre den største biten av kaken.

Hagseths Green Mountain er det aller største.

– Uten strøm har vi egentlig ingenting, sier han.

Et knapphetsgode

– Batterifabrikker og petroleum har avtatt. Datasentre fortsetter å vokse.

Slik oppsummerer Halvor Lie, leder for tilknytning hos Statnett, endringene i hvilke næringer som ønsker kraft.

I dag har 38 datasenter-prosjekter fått reservert strøm, og ytterligere 47 står i kø.

Til sammen trenger disse 5450 megawatt med strøm.

Det tilsvarer rundt 30 prosent av dagens kraftproduksjon i Norge.

Lie beskriver nettkapasiteten som et «stadig økende knapphetsgode».

Hvem som får kraften, tar ikke Statnett stilling til.

– Vi skal likebehandle. Enten det er industri, batterifabrikker eller petroleum. Det er førstemann til mølla – så lenge det er tilstrekkelig modent, sier Lie.

Uklart hvor mange som finnes

Bjørn Rønning er leder for Norsk Datasenter Industri, medlemsforeningen for norske datasentre med 80 medlemmer og rundt 20 datasentre i porteføljen.

Han har et ord for å beskrive veksten i antall datasentre:

– Rakettfart!

ENDA STØRRE: Bjørn Rønning leder organisasjonen for en raskt voksende næring - som vil ha stadig mer strøm. Foto: Siv Dolmen / E24

– Hvor mange datasentre finnes det i Norge?

Det kan ikke Rønning gi et enkelt svar på.

– Det er en del vi ikke kjenner til, som ikke har tonet flagg tonet flaggVise hvem en er og hva en står for ennå. Det kjennetegner businessen, man jobber veldig mye under radaren. Frem til nå har det vært lite transparens.

– Tror du det er mange datasentre dere ikke kjenner til i Norge?

– Ja, sannsynligvis.

Heller ikke Statnett eller regjeringen vet hvor mange datasentre det er i Norge.

– Verre enn norovirus

Datasentre får mye kritikk for å kapre kraft, ha utenlandske eiere og skape få arbeidsplasser. Sist ut var Nammo-sjef Morten Brandtzæg, som overfor DN anklagde staten for å mene at «kattevideoer» er viktigere enn ammunisjon til Ukraina.

Våpenprodusenten sliter også med å få tak i strøm.

Norsk Datasenter Industri jobber nå med å «avmystifisere bransjen» og være mer åpne om hva datasentre er.

– Datasenterbransjen hadde et cowboy-preg for ikke mange år siden. Vi har jobbet hardt med å ansvarliggjøre disse, sier Bjørn Rønning.

– Vi har lansert begrepet «license to operate». Hvis du som datasenteraktør ikke får aksept fra lokalsamfunnet eller kommunen du opererer i, så har du ikke gjort jobben din. Da har du forurenset omdømmet til hele bransjen. Det smitter. Den smitteeffekten der er verre enn norovirus, fortsetter han.

Billig strøm og høy betalingsvilje

At datasentrene tar stadig større plass i strømkøen, skyldes først og fremst sterk betalingsvilje, ifølge kraftanalytiker Fabian Rønningen i Rystad Energy.

– Det er stort sett tek-selskaper som står bak datasentre, og de har høy betalingsvilje for grønn strøm.

Norden står høyt oppe på tek-selskapenes liste over foretrukne steder for datasentre. Dette på grunn av kjølig vær og stabil grønn strøm, som vannkraft i Norge og kjernekraft i Sverige.

Rønningen ser en enorm etterspørsel etter datalagring globalt.

– Og Norge har fortsatt en god del lavere strømpris enn ellers i Europa.

På spørsmål om han ser utfordringer med det økte antallet datasentre, trekker ham frem eksempelet med Nammo.

– Statnett sitt mandat er å ikke forskjellsbehandle, og dette må i så fall endre seg fra politisk hold. Det er et interessant samfunnsproblem dersom Norge skal ruste opp bedrifter som er samfunnsnyttige.

– Kan datasentre regnes som samfunnsnyttige?

– Hvis vi får prosesseringskraft, skylagring og servere, så vil det være et gode for samfunnet. Selskaper bygger ikke datasentre for moro skyld, men det er nødvendig for bedrifter innen digitalisering.

Norge kan for eksempel bidra til raskere utvikling av AI-modeller, i en tid hvor Kina og USA har kommet lenger i utviklingen, påpeker Rønningen.

Samtidig er det en utfordring at datasentre kan fortrenge annen industri i Norge. Dette er ettersom etterspørselen etter kraft øker, mens produksjonen av kraft er tilnærmet null.

– Ser man på alle prosjektene under utvikling, så vokser etterspørselen raskere enn tilbudet. Fortsetter dette, vil Norge mest sannsynlig få kraftmangel. Det er et seriøst problem.