Strid om millionlønninger: Dette tjener helsetoppene

For Kim Hannisdal, kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, ble presset så stort at han til slutt valgte å si fra seg den siste lønnsøkningen og gå tilbake til lønnen han hadde som vikar. Dermed er hans samlede godtgjørelse nå på 1,74 millioner kroner.

Men i Helse-Norge er Hannisdal langt fra alene om å heve det som for en helsefagarbeider, sykepleier eller lege vil fortone seg som en svært god lønn:

I et brev til Stortinget opplyser nå helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) om hva de andre kommunikasjonsdirektørene og -sjefene har i samlet godtgjørelse, inkludert pensjonsopptjening.

I tallene, som er fra 2024, kommer det blant annet fram at:

• Alle kommunikasjonstoppene i de 27 helseforetakene ligger over 1,2 millioner kroner i lønn og godtgjørelser.
• Helse Førde, Helgelandssykehuset og Sjukehusapoteka Vest ligger lavest på statistikken, mens Akershus universitetssykehus, Vestre Viken og Helse Sør-Øst ligger i motsatt ende av skalaen.
• 17 av helsetoppene har over 1,5 millioner kroner i lønn og godtgjørelse.

Tall fra Stortinget viser at en stortingsrepresentant hadde en lønn på 1,2 millioner, mens en statsråd tjente knappe 1,7 millioner kroner i fjor.

Tallene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare, ettersom pensjonsopptjening er ikke med i denne statistikken. Toppolitikernes samlede godtgjørelse vil dermed ligge noe høyere.

Uansett tjener flere av kommunikasjonstoppene like mye eller mer enn landets fremste folkevalgte, som helseminister Vestre.

«Avdirektørifisering»

Det er Senterpartiets stortingsrepresentant Geir Pollestad som har bedt Vestre innhente lønnsdata fra helsetoppene.

– Det er oppsiktsvekkende å se hvor mange og høyt betalte kommunikasjonssjefer vi har i helsevesenet. Her må det kuttes både i antall og lønnsnivået må ned, sier han til NRK.

– Det verste er egentlig at hovedjobben deres er å ikke kommunisere, men å dysse ned og pakke inn budskap, hevder han.

Sp har i høst varslet kamp mot selve modellen med helseforetak. Modellen innebærer at staten eier sykehusene gjennom statseide helseforetak. Sp har også vært sterkt kritisk til lønnsnivået blant helsebyråkratene.

Partiet har fremmet forslag i Stortinget om en «avdirektørifisering» i offentlig sektor.

– Bare i de 19 helseforetakene som driver pasientbehandling, er det 338 direktører, med en gjennomsnittslønn på 1,4 millioner kroner, noe som utgjør 473 millioner kroner i årlige lønnskostnader, skriver Sp-toppene.

«Gjennomgå»

Det er styrene i de ulike regionale helseforetakene som fastsetter lønn og godtgjørelser. Men på toppen troner helseminister Vestre.

– Lønnsnivået i det offentlige skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Det skal utvises moderasjon, det har både regjeringen og Stortinget slått fast, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Jeg forstår at det stilles spørsmål ved lønnsnivået, og at det er et nivå som mange i Norge ikke kjenner seg igjen i.

Nylig fikk Arbeiderpartiet flertall i Stortinget for et forslag om å be regjeringen «gjennomgå lederlønnsutviklingen i helseforetakene sett opp mot andre sektorer og arbeidslivet for øvrig og sørge for moderasjon i utviklingen av lederlønninger».

– Om dette viser en urimelig utvikling, må vi vurdere ulike tiltak fremover, sier Bekeng.

Aps forslag gikk ikke like langt som forslag fra andre partier på venstresiden om å gå hardere til verks for å begrense lønningene.

Vestre har satt ned et utvalg som nå skal se på helseforetaksmodellen.

– Dagens modell for organisering av sykehusene har for lite fokus på kjerneoppgaven og for lite fokus på kjerneoppgaven som er å behandle pasienter, sier Pollestad.