Strammer til: – Kina går etter kronjuvelene

Trump-regjeringen vil strupe kinesiske investeringer innen teknologi, råvarer, jordbruk og havner.

Dette bildet av USAs president Donald Trump (t.v.) og Kinas president Xi Jinping ble tatt i forbindelse med et G20-møte i Osaka i 2019. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Under fanen «USA først» vurderer president Donald Trump en rekke nye grep rettet mot Kina.

I et notat omtaler Trump-regjeringen Kina som en utenlandsk motstander, og setter folkerepublikken i bås med land som Cuba, Iran, Nord-Korea, Russland og Venezuela.

Trump-regjeringen skriver at den vil lage et hurtigløp for investeringer i USA fra visse allierte og partnere.

Men kinesiske investeringer i USA skal begrenses.

«USA vil bruke alle nødvendige juridiske instrumenter, inkludert Komiteen for utenlandske investeringer i USA, til å begrense personer tilknyttet Folkerepublikken Kina fra å investere i amerikansk teknologi, kritisk infrastruktur, helsevesen, jordbruk, energi, råvarer eller andre strategiske sektorer», skriver Trump-regjeringen i notatet.

– Som forventet

– Det er som forventet at Trump fortsetter med handelskonfliktene, også når det gjelder kinesiske investeringer, sier professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudierInstitutt for forsvarsstudierInstitutt for forsvarsstudier er en del av Forsvarets høgskole..

– Jeg er ikke overrasket, dette er en fortsettelse av Trumps politikk.

USA hadde et handelsunderskudd på 295 milliarder dollar med Kina i fjor.

Mens USA importerte varer og tjenester for 439 milliarder dollar fra Kina, eksporterte USA for bare 144 milliarder dollar tilbake.

Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, her fra en sikkerhetskonferanse i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Går etter kronjuvelene

Trump-regjeringen ønsker seg mer utenlandsk investering i USA, og håper på en gyllen tidsalder for landet.

Men utenlandske investeringer er ikke alltid i nasjonens interesse, understreker regjeringen.

«Visse utenlandske motstandere, inkludert Folkerepublikken Kina, dirigerer og tilrettelegger systematisk for investeringer i amerikanske selskaper og eiendeler for å sikre seg banebrytende teknologier, opphavsrettigheter og innflytelse i strategiske bransjer», skriver Trump-regjeringen.

Noen ganger hevder Kina sin innflytelse gjennom partnerselskaper eller investeringsfond i tredjeland, hevder Trump-regjeringen.

«Folkerepublikken tillater ikke amerikanske selskaper å ta over deres kritiske infrastruktur, og USA bør ikke tillate Folkerepublikken å ta over USAs kritiske infrastruktur», skriver Trump-regjeringen.

«Investorer tilknyttet Folkerepublikken Kina går etter kronjuvelene innen amerikansk teknologi, matleveranser, jordbruksarealer, mineraler, naturressurser, havner og shippingterminaler», skriver regjeringen.

USAs president Donald Trump ønsker å stramme til politikken mot Kina, ved å begrense kinesiske investeringer i USA. Foto: Jose Luis Magana / AP / NTB

– Strammer til enda litt mer

– Man kan nok peke på det at Kina har handlet og investert seg til økt makt. Mange land har Kina som sin viktigste handelspartner, og det gir landet innflytelse og mulighet til å legge press på dem gjennom sin økonomiske makt, sier Øystein Tunsjø.

Han mener det er annerledes med det mektige USA, men at det er riktig at Kina har mange statsdominerte selskaper som blant annet investerer i infrastruktur som havner og terminaler.

– Denne «America First Investment Policy» strammer til enda litt mer enn Biden-administrasjonen, som allerede hadde strammet til politikken overfor Kina sammenlignet med den forrige Trump-administrasjonen, sier Tunsjø.

Martin Chorzempa i Washington-basert Peterson Institute for International Economics mener USAs utspill er en strek i regningen for Kina.

– Dette er trolig en skuffelse for Beijing, som håpet å kunne tilby storskala investeringer i USA som en innrømmelse i en forhandling, sier Chorzempa til nyhetsbyrået Bloomberg.

Bekymret for investeringer i Kina

USA vurderer også å stanse blant annet pensjonsfond og universitetsfond fra å investere i visse sektorer i Kina.

Trump-regjeringen nevner blant annet databrikker, kunstig intelligens, kvantedatamaskiner, bioteknologi, overlydsfart og romfart.

For å dempe amerikansk investeringslyst i Kina vurderer Trump-regjeringen å avslutte en skatteavtaleskatteavtaleUnited States-The People’s Republic of China Income Tax Convention med Kina fra 1984 som skal unngå dobbelt beskatning.

– Å avslutte denne typen avtaler gjør ting veldig usikkert og komplisert for investorer, for de vet ikke om de vil bli skattlagt, sier Martin Chorzempa ifølge Bloomberg.

Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier ser også dette grepet fra USA som naturlig.

– Når rivaliseringen mellom USA og Kina har kommet så langt, så virker det litt rart at amerikanske universiteter eller andre investorer investerer i kinesiske selskaper som utvikler teknologi som konkurrerer med USA, sier han.

– Kina er skrudd sammen slik at de flinkeste til å utvikle teknologi, også vil kunne utvikle cyberkapasitet eller hackingkapasiteter for den kinesiske stat.

Avgift på kinesiske skip

USAs handelsutsendingUSAs handelsutsendingOffice of the United States Trade Representative har i tillegg lagt frem et forslag om avgifter for kinesiske skip som anløper amerikanske havner.

Handelsutsendingen peker på Kinas markedsmakt innen shipping og logistikk, og foreslår å innføre «visse avgifter og restriksjoner» på sjøtransporttjenester knyttet til kinesiske skipsoperatører og kinesiskbygde skip, og fremme transport via amerikanske fartøy.

Etter å ha undersøkt Kinas rolle innen maritim sektor, logistikk og skipsbygging konkluderte handelsutsendingen med at Kinas forsøk på dominans er urimelig og begrenser USAs handelsvirksomhet.

Ifølge forslaget kan kinesiske rederier få avgifter på inntil én million dollar per fartøy til amerikanske havner, eller inntil 1.000 dollar per tonn fraktkapasitet.

Kinesiskbygde skip kan få inntil 1,5 millioner dollar i avgift ved anløp i en amerikansk havn, og avgiften er basert på hvor høy andel kinesiskbygde skip rederiet har i sin flåte.

– Jeg tror det grepet er veldig relevant. Amerikanerne har blitt helt akterutseilt, bokstavelig talt. Kina står for rundt 50 prosent av skipsbyggingen i verden, amerikanerne for under én prosent, sier Tunsjø.

– Skyter seg selv i foten

Tunsjø påpeker at rederiene ikke har så mange lønnsomme alternativer til å bygge skip i Kina.

– Amerikanerne har heller ikke verft som kan bygge disse skipene, så da skyter de seg selv i foten. Disse kinesiskbygde skipene støtter jo også opp om amerikansk handel, sier han.

– Det å legge avgifter på alle kinesiskbygde skip som kommer til USA vil trolig bare føre til at regningen blir sendt videre til forbrukerne. Men USA gir et tydelig signal om at de ønsker å begrense Kinas innflytelse, og det er ikke noe man bør bli overrasket over.

Tunsjø mener at USA og Kina driver både økonomisk og militær rivalisering, og at USA mener Kina har tjent mest på globaliseringen og ønsker å snu om på situasjonen.

– Det er en slags barnslig konkurranse om hvem som skal være nummer én, sier han.

– Er dette en slags ny kald krig?

– Jeg bruker å kalle det for en konfliktfylt sameksistens.