Stortinget må tenke seg om

4 hours ago 2

Stortinget er i ferd med å gi den til enhver tid sittende regjering svært vide fullmakter dersom landet havner i krig eller sikkerhetspolitisk krise, der Norges sikkerhet eller suverenitet står i fare.

Rett før påske foretok våre folkevalgte den første godkjenningen av regjeringens forslag til endringer i beredskapslovgivningen. Den innebærer at vi alle kan pålegges arbeidsplikt dersom Norge havner i krig eller lignende kriser. Den siste og formelt avgjørende avstemningen om lovforslaget kommer denne uken.

Den store samtalen

Det er åpenbart behov for ny lovgivning. Den forrige beredskapsloven vår er fra 1950. Verden har ikke vært mer urolig og usikker siden andre verdenskrig. Vi må være forberedt på det overraskende, det farlige og det brutale. Både vi som folk, og våre øverste ledere.

Det er viktig - og bra - at debatten om disse spørsmålene tas før krigen eller krisen er der. Mens vi har tid til å tenke oss om. Mens fagfolk har mulighet til å vurdere alle sider av de vanskelige dilemmaene som oppstår.

Og mens folk flest kan bli med i den store samtalen om hva vi godtar. Hvem som skal bestemme hva. Og hvordan vi som samfunn kan kontrollere at de som sitter med makten, ikke går utover rammene som er satt for dem.

Det har vært lite offentlig debatt om denne loven. Den har gått under radaren for de fleste. Også for meg. Det er ikke bra.

Domstolenes rolle

Det er grunn til å spørre om Stortinget har hatt det for travelt. Innsigelsene til forslaget har vært tunge, blant annet fra domstolene, fra partene i arbeidslivet, og fra ledende jurister.

Regjeringen har moderert noen av sine forslag etter de massive protestene som kom fra ulike fagmiljøer. For eksempel når det gjelder domstolenes rolle.

Men på andre områder, som å oppheve taushetsplikten for grupper som prester og advokater (og trolig også journalisters kildevern), har regjeringen holdt fast på sitt opprinnelige forslag. Det er alvorlig.

Resultatet er at dersom regjeringen anser det som nødvendig i krig eller sikkerhetspolitisk krise, kan disse gruppene pålegges å levere ut opplysninger, på tross av taushetsplikten. Det svekker alle disse yrkesgruppenes viktige roller, også når det er krise. Kanskje særlig da.

Stortingets rolle

Det er riktig og viktig at regjeringen må kunne pålegge oss nye og andre arbeidsoppgaver dersom krisen er stor nok. Og alle forstår at en regjering må kunne handle raskt dersom noe uventet skjer, noe som setter Norges sikkerhet eller suverenitet i fare. Selvsagt.

Men Stortinget må fortsatt ha en rolle å spille. Våre folkevalgte skal kontrollere regjeringen. Derfor må det ligge inne gode mekanismer, som både sikrer regjeringen den helt nødvendige handlefriheten i kriser, og som samtidig sørger for at Stortinget kan utøve sin kontroll så snart det blir mulig. Også når det virkelig gjelder.

Mange av de tunge høringsinstansene stiller spørsmål ved om dette er sikret godt nok i den loven Stortinget er i ferd med å vedta. De ber om grundigere utredninger.

Under pamdemien så vi dragkampen mellom regjeringen og Stortinget. Den kampen var bra. Våre folkevalgte fikk presset gjennom større kontroll med regjeringen enn daværende statsminister Erna Solberg og hennes folk i utgangspunktet ønsket.

Når trusselen er der

Blant annet ved at vedtak og beslutninger måtte til Stortinget oftere, og med kortere frister, enn det regjeringen opprinnelig hadde lagt opp til. Dette sikret en bedre demokratisk kontroll, og større grunn for folk til å ha tillit til påleggene vi ble underlagt.

Pandemien viste oss også hvor langt en regjering kan gå under en krise - og hvor mye vi godtar bare trusselen er alvorlig nok. Vi gjorde det fordi vi stolte på at politikerne og fagfolkene ønsket vårt beste.

Vi hadde grunn til det. Men ettertiden viste også at noen av tiltakene gikk for langt. At avveiningene mellom hensynet til eldre på den ene siden, og til barn og unge på den andre, ikke var grundige nok. At mange av våre unge har måttet betale en høy pris for de stramme tiltakene som isolerte mange av dem i uker og måneder av gangen.

Donald Trump

Vi har stor tillit til våre ledere i Norge. Det er bra. Men heller ikke vi har noen garantier for hva som kan skje her. Det er i tider med stormvær at vi trenger institusjonene. Maktfordelingen, der den lovgivende, den dømmende og den utøvende fyller hver sine roller. Og holder hverandre i sjakk.

Vi tar det kanskje for gitt at det er slik. At det norske demokratiet er solid, og tåler det meste. Men hvis det er noe vi har lært av det som skjer i USA akkurat nå, så er det at det ikke finnes noen garantier. Ingen solid mur mot autoritære ledere, som frir til folks frykt og sinne, og som gjør sitt ytterste for å tilrane seg mest mulig makt i egne hender.

Mye taler for at Stortinget bør ta en ny vurdering av om balansen mellom statens sikkerhet og borgernes rettsvern har landet riktig. Om det er klart for alle berørte hvor grensene går.

Det er viktigere enn noen gang å passe på at lovgivningen vår, og rammeverket rundt demokratiet vårt, er solid. Gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Og ikke minst - at vi er enige om hvordan vi skal beskytte oss selv. Både mot fremmede makter. Og mot mulige fremtidige autoritære ledere.

Bør Stortinget vurderere sider av denne loven på nytt?aJabNeicUsikker

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article