Stortinget bekymret: – Konkursbølgen burde skremme regjeringen

Mens det er full stans i boligbyggingen og konkursene florerer, har regjeringen mål om 130.000 nye boliger innen 2030.

Nestleder Hans Andreas Limi i Fremskrittspartiet. Her fra fremleggelsen av partiets alternative statsbudsjett tidligere denne uken. Foto: Siv Dolmen/E24

– Vi har lenge sett at regjeringen ikke evner å få fart på boligbyggingen, og konkursbølgen i byggebransjen burde skremme regjeringen, sier Frp-nestleder til E24.

Det bygges historisk få boliger i Norge.

Gjennom 2025 har det vært en svak bedring, men det er fortsatt langt unna regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030.

– Akutt

Tirsdag ropte NHO og LO alarm om utviklingen.

De krever forenkling av byggesaksgang, mer bygging av studentboliger, økt finansiering via Husbanken og kanskje viktigst, lavere rente.

– Det er akutt. Det er akutt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til E24.

– I gang

Regjeringen svarer at det er fullt trykk på å digitalisere og automatisere plan- og byggeregler.

De peker også på at lånerammene til Husbanken er på rekordhøye 34 milliarder kroner i inneværende år, og at kravet om ytterligere 10 milliarder kroner ikke er realistisk.

Har du tips i saken? Send e-post til journalisten.

– Jeg setter nå i gang et arbeid med å forenkle og modernisere de tekniske kravene til bygg, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).

– Kritisk lav

Regjeringens største støtteparti, Senterpartiet, mener det ikke gjøres nok.

– Kommunalministeren må sørge for fortgang og faktisk komme med endringer, ikke bare peke på flere utredninger. Boligbyggingen er kritisk lav, og tempoet må opp, sier Sps Bengt Fasteraune.

Advarer

Eiendom Norge varslet i høst at det er helt usannsynlig at boligbyggingen vil øke i 2026, slik regjeringen legger opp til i statsbudsjettet.

Det bygges nå om lag halvparten av hva som skal til for å nå regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030, advares det.

– Realiteten er at det er blitt en stadig større boligbrems under Støre, til tross for at regjeringen har satt i gang mange gode tiltak for å stimulere til boligbyggingen, sier Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen i en melding.

Han mener boligkrisen vil prege norsk økonomi, utleiemarkedet og boligmarkedet i lang tid fremover.

– Det eneste på kort sikt kan gi litt mer fart i nyboligsalget og deretter boligbyggingen er raske og flere rentekutt, sier Lauridsen.

Unødvendige krav

Høyre har kommet med en rekke forslag som de mener vil gi økt byggetakt og lavere byggekostnader.

– Resultatet etter fire år og fem boligministrene fra statsminister Støre er lave byggetall og at mange sliter med å komme inn i boligmarkedet. Folk flytter ikke inn i byggemål og høringsnotater, de trenger ekte boliger, sier Mudassar Kapur i Høyre til E24.

Han vil forenkle byggereglene, fjerne unødvendige krav og innsigelsesrunder, og få på plass raskere saksbehandling ved bruk av digitalisering og kunstig intelligens.

Høyre-toppen vil også ha strammere frister for kommunene til å behandle sakene og oppheve forbudet mot innleie i bygg- og anleggsbransjen.

– Høyere byggehøyder

KrF foreslår å øke Husbankens låneramme med 5 milliarder kroner, slik at også eldre kan få søke om boliglån i Husbanken.

– Vi vil også forenkle byggesaksprosessen betydelig, slik at boliger kan bygges raskere og rimeligere. Dessuten vil vi åpne for høyere byggehøyder der infrastrukturen legger til rette for det, sier Harry Valderhaug i KrF til E24.

Dette innebærer også mer fleksible krav når det bygges tett ved kollektivknutepunkter, ifølge ham.

– Hvordan kan regjeringen nå målet om 130.000 nye boliger innen 2030?

– Da må regjeringen gjøre det enklere å bygge, ikke vanskeligere sier Valderhaug.

Fordyrende byggebrems

Fremskrittspartiet vil ha «regelstopp» frem til 2030.

– Med andre ord, skal det ikke innføres nye tekniske krav eller pålegg for utbyggere, sier Frp-nestleder Limi.

Han mener også at regjeringens politikk om utslippsfrie byggeplasser er sterkt fordyrende og fungerer som en byggebrems.

Det samme gjør forbudet mot innleie av arbeidskraft på byggeplasser i store deler av det sentrale østlandsområdet, noe Frp vil oppheve, ifølge Limi.

– Vi har også fremmet forslag om å fjerne hjemmel som gir kommunene mulighet til å stille klimakrav for å begrense utslipp fra byggeplass, sier Frp-nestlederen.

Vil samordne innsigelser

Senterpartiet mener regjeringen må sørge for at antall innsigelser fra andre departementer og direktorater reduseres.

– Kommunalministeren må være tydelig ovenfor de andre statsrådene, sier Fasteraune.

Som et minimum må departementene og direktoratene samordne seg, og komme med en felles tilbakemelding til kommunene som jobber med reguleringsplaner for boliger, mener han.

– Mange kommuner har «gryteklare» reguleringsplaner som de venter på svar fra staten; direktorat, statsforvalter og så videre, om de kan sette i gang på grunn av innsigelser, sier Senterparti-toppen.

Etterlyser boligstrategi

SV mener det må mer penger til for å løse boligkrisen.

– Løsningen er ikke å kutte krav, men å gi kommunene og Husbanken muskler til å bygge mer, sier SVs Anne Lise Fredlund til E24.

Hun legger til at det er på høy tid med en boligstrategi, men at løsningen ikke er å svekke krav til klima, kvalitet eller bemanning.

– Skal regjeringen nå sitt eget mål om 130.000 nye boliger må de ha en mye mer offensiv satsing enn det vi ser nå, sier SV-toppen.

Krever ny boligsektor

Rødt sier partiet har fått gjennomslag i statsbudsjettet for å øke Husbankens utlånsramme med 2 milliarder kroner, og omtaler det som en god start.

– Det viktige fremover er å bygge boliger folk faktisk har råd til. Derfor må vi begynne å bygge ikke-kommersielle og rimelige boliger i en ny sektor, på siden av det eksisterende markedet, sier Hanne Stenvaag i Rødt til E24.

Hun legger til at eksisterende regler og krav kan gjennomgås, men at de lokale folkevalgtes muligheter til å påvirke reguleringsprosessene må ivaretas.

Konkursras

E24 har det siste året omtalt en rekke konkurser innen bygg og anlegg i kjølvannet av høye renter, økte kostnader og lavere etterspørsel.

Det rammer også underskogen av leverandører hardt.

Limi i Frp finner dette er dypt alarmerende.

– Det betyr at det vil ta flere år og bygge opp kapasiteten på leverandørsiden, sier han.