Støre til pressen: – Handler om å gi norsk næringsliv de samme rammevilkårene som de de konkurrerer med

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forklarer energistriden som har skapt splid i regjeringen. Han peker blant annet på konkurransemuligheter som årsak til at det er en viktig sak.

Saken oppdateres.

– Denne regjeringen har for vane å jobbe grundig med saker og finner løsninger. Når det er vanskelig, bruker vi ekstra tid. Vi har hatt respekt for hverandre i krevende tider, og slik er det også i denne saken, sier Støre.

– Selv om denne saken har fått store overskrifter, jobber vi med å finne en løsning. Jeg mener det er best om Sp fortsetter i regjering, legger han til.

Støre har i flere dager stått i en storm. Dette er første gang han møter pressen for å svare på spørsmål.

Energiminister Terje Aasland (Ap) har varslet at han ønsker å innføre tre EU-direktiver fra EUs såkalte fjerde energimarkedspakke. Saken ble drøftet på en regjeringskonferanse på torsdag, men det ble ikke gjort et endelig vedtak om å innføre dem.

Aasland stilte opp i VG en time før pressetreffet med Støre, hvor han sier at han vil ha med Senterpartiet i regjering, og at han ikke vil gå med på utsettelser.

– Nå er vi i en prosess som jeg ikke kan kommentere, men jeg har tro på at vi kan finne løsninger, sier Aasland til VG.

Direktivene de strides om er:

• Fornybardirektivet
• Bygningsenergidirektivet
• Energieffektiviseringsdirektivet

Professor Mads Greaker ved Handelshøyskolen på OsloMet mener det burde være uproblematisk å vedta disse tre.

– Konsekvensene av å ikke vedta dette er bare at vi får et dårligere forhold til EU, sa han til E24 torsdag.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Aaslands forslag har satt sinnene i kok hos regjeringspartner Senterpartiet. Partiet, som ledes av finansminister Trygve Slagsvold Vedum, er mot innføring av alle direktivene i energimarkedspakken.

De mener at det ikke går an å innføre enkeltdirektiv og at pakken må sees samlet. De er mot alle de fire direktivene og fire forordningene i pakken, fordi de mener det knytter Norge tettere til det europeiske kraftmarkedet.

En rekke Sp-politikere, inkludert Sandra Borch, har sagt at det er uaktuelt å sitte i en regjering som innfører direktivene.

De truer med regjerings-exit, dersom det skjer. Det betyr at Senterpartiet kan gå ut av regjeringen, slik at Arbeiderpartiet styrer alene i en mindretallsregjering inn mot høstens stortingsvalg.

De to regjeringspartiene har forskjellig syn på kraftmarkedet:

• Arbeiderpartiet har så langt ønsket å videreføre dagens markedssystem, noe også ekspertene i Strømprisutvalget anbefalte i 2023
• Senterpartiet har etterlyst tiltak for økt nasjonal kontroll med strømprisen, til tross for at Strømprisutvalget mente at det billigste er å beholde dagens kraftmarked

Dette ligger på bordet nå

Det er særlig fornybardirektivet som er omstridt av de tre som skal behandles i første omgang.

Dette skal kutte saksbehandlingen for fornybar energi, inkludert vindkraft, til to år. Det kom tusenvis av svar da en oppdatert versjon av direktivet var på høring i fjor, og mange av dem var svært kritiske.

Regjeringen understreker på sine nettsider at EU ikke kan tvinge Norge til å investere mer i fornybar kraft gjennom direktivet, og at kommunene beholder sin vetorett mot vindkraft.

Bygningsenergidirektivet skal sikre mer energieffektive bygninger, og er mindre omstridt. Ifølge forbrukerorganisasjonen Huseierne er EU-reglene omtrent på linje med de målene som Norge allerede har, om 10 TWh energieffektivisering innen 2030.

Energieffektiviseringsdirektivet setter rammer for energisparing, men gir stor frihet ved valg av virkemidler. Dette er også mindre omstridt.