– Støre tar feil om matmoms

Det er ganske tydelig at et matmoms-kutt vil komme forbrukerne til gode, ifølge Virke-topp. Han er likevel skeptisk til grepet.

DYR MAT: Prisveksten i dagligvarebutikken fortsetter. Bare fra juni til juli ble handlekurven 4,4 prosent dyrere. Foto: Lars Martin Hunstad / E24

Det evige spørsmålet er hvordan vi kan få ned matvareprisene.

I denne valgkampen har matmomsen seilt opp som en del av svaret for ganske mange partier:

• Frp vil halvere satsen til 7,5 prosent.
• Senterpartiet vil redusere til 10 prosent.
• Venstre vil fjerne den fullstendig på frukt og grønt.
• Det samme vil MDG.

Regjeringen er imidlertid skeptisk. Den ene grunnen er at Jonas Gahr Støre (Ap) mener det fritar dagligvarekjedene for ansvar. Dessuten:

– Redusert matmoms har stor tendens til å bli spist opp andre steder enn der den skal havne: hos deg som forbruker, sa statsministeren til Nationen i sommer.

Men er det riktig?

Halvert i 2001

Forrige gang matmomsen ble redusert i Norge, var i 2001. Da ble den halvert fra 24 til 12 prosent. Senere har den blitt oppjustert til dagens 15 prosent.

Det er gjort flere forsøk på å finne ut av hva som skjedde med matprisene i etterkant. Var det kundene som fikk glede av grepet, eller skjedde det som man frykter at skal skje, at dagligvareaktørene økte overskuddene sine?

I en utredning i 2019 ble den eksisterende forskningen oppsummert. Konklusjonen var: «Det finnes ikke et entydig svar på hvordan halveringen av merverdiavgiften i 2001 påvirket matvareprisene.»

Det synes analysesjef Runar Wiksnes i Virke at er rart. Han har selv lest studiene og mener de taler et ganske tydelig bilde.

– Statsministeren tar feil når han sier at momskuttet blir borte andre steder enn hos kunden, sier han til E24.

Tre av fire

For å ta en kjapp presentasjon av de fire undersøkelsene:

• Lavik (2002) kom frem til at momskuttet ble nesten fullt og helt veltet over på kundene. At det ikke skjedde fullstendig, skyldtes kiosker og bensinstasjoner. Sistnevnte påstand har blitt bekreftet av SSB.
• Østmoe (2002) konkluderte med at en fjerdedel av pengene ble liggende igjen hos dagligvareaktørene.
• Kjuus (2010) fant at momskuttet ble veltet tilnærmet fullt over i prisene på kort sikt. På lengre sikt så han at matvareprisene økte mer enn prisene ellers i samfunnet, men dette var en trend som allerede var påbegynt, påpekte hun.
• Gaarder (2019) kom frem til at prisreduksjonen til forbruker var større enn avgiftsreduksjonen skulle tilsi.

Wiksnes oppsummerer:

– De har brukt litt ulike metoder, men tre av fire studier viser tydelig at det førte til lavere priser på mat og at så godt som hele momsreduksjonen ble delt med forbruker.

Dette er noe man har sett også ved senere avgiftsendringer, sier han. Eksempelvis sukkeravgiften, som ble satt kraftig opp og så ned i perioden 2018–2021.

– Og det er ikke slik at prisene går raskere og mer helhetlig opp enn ned?

– Nei, det er ingen indikasjoner i den retningen.

Tjener de rikeste

Virke – som har dagligvareselskaper som Norgesgruppen, Coop og Bunnpris som medlemmer – er likevel ikke for å kutte matmomsen.

For Wiksnes vil gi styresmaktene rett i noe.

– Finansdepartementet påpeker helt riktig at behovet for mat ikke endres så veldig med prisen. Det gjør at mat er godt egnet til å bli beskattet relativt hardt, og det skaper mindre vridninger enn andre typer skatter.

Eller som lederen av Skatteutvalget argumenterte i 2022, da rapporten han la frem tok til orde for matmoms på 25 prosent:

En reduksjon i matmomsen vil først og fremst komme de rikeste til gode, fordi de fra før bruker langt mer penger på mat enn de med lavest inntekt.

Derfor mener Virke at det finnes bedre ting å bruke pengene på, som å redusere skattene på lave inntekter.

– Men hvis politikerne ønsker å ta et engangsgrep som senker matprisene, så har historien vist at redusert matmoms kan virke, sier Wiksnes.

Savner svar

E24 har spurt Statsministerens kontor (SMK) om Støres grunnlag for å påstå at historien viser at matmomsen ikke kommer forbruker til gode.

SMK har valgt å videresende spørsmålet til næringsminister Cecilie Myrseth. Hun bekrefter at regjeringen lener seg på 2019-utvalgets oppsummering.

– Resultatene fra forskningen spriker. Det betyr at dersom vi kutter matmomsen vil vi risikere at flere milliarder kroner vil havne hos eierne av butikkene. De har nok penger allerede, svarer hun i en mail via kommunikasjonsavdelingen.

Næringsministeren fikk med seg E24-saken med Abid Raja, der han fikk alle dagligvarekjedene til å love at et momskutt vil føre til tilsvarende prisreduksjon for kunden.

– Jeg merker meg at enkelte aktører i bransjen garanterer for at et momskutt vil gi tilsvarende reduksjon i matvareprisene. Vel, da savner jeg like stor klarhet i svaret på spørsmålet om hvorfor matvareprisene har økt så mye i utgangspunktet.