Store sprik i IEAs oljeanslag

2 weeks ago 15

Global fossilbruk øker fortsatt, men retningen er usikker. I IEAs ulike scenarioer spriker oljeprisen i 2035 med over 50 dollar fatet.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 40 minutter siden

Kortversjonen

Utsiktene for global fossilbruk og oljeprisen varierer mye i de ulike scenarioene i en fersk utgave av IEAs årlige energirapport World Energy Outlook .
Anslagene for oljeprisen i 2035 varierer mellom 33 dollar og 89 dollar fatet, alt etter om verden fortsetter som i dag eller skjerper klimapolitikken kraftig.
Fossil energibruk stiger fortsatt, og verden er langt fra å nå klimamålene. Men IEA mener det fortsatt er mulig å unngå de verste klimautsiktene, hvis utslippene reduseres raskt.
For å nå netto nullutslipp innen 2050 kreves det imidlertid en vesentlig satsing på teknologier som fornybar energi, kjernekraft og CO₂-fjerning.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Det kommer frem i den årlige World Energy Outlook-rapporten som Det internasjonale energibyrået (IEA) legger frem onsdag.

Rapporten brukes ofte som en slags gullstandard for informasjon om energibransjen.

Den viser at verdens hunger etter energi fortsatt stiger, både når det gjelder fossile brensler, fornybar energi og kjernekraft.

IEA har laget ulike scenarioer for etterspørselen fremover. Felles for dem alle er at verden er fortsatt langt unna å nå klimamålene.

«Med økende klimarisiko viser World Energy Outlook 2025 at verden overstiger 1,5 graders oppvarming i ethvert scenario, inkludert de med veldig raske utslippsreduksjoner», skriver IEA i en melding.

Utslippene fra global energibruk var på rekordhøye 38 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter i fjor, og etterspørselen etter olje, gass og kull øker fortsatt.

Samtidig viser rapporten at det er mulig å få global oppvarming ned mot 1,5 grader mot slutten av århundret hvis utslippene går raskt ned.

«Det er fortsatt rom for å unngå de verste klimautsiktene», skriver IEA.

Les også

Mer utslipp enn verden tåler: – Fortsetter med alt vi ikke burde gjøre

Oljeforbruket kan øke videre

E24 har tidligere omtalt utsiktene til økt fossilbruk som bidrar til at også norske selskaper satser på nye olje- og gassprosjekter.

Uten en ytterligere skjerping av klimapolitikken vil det fortsatt være behov for mer olje, anslår IEA i årets rapport.

I scenarioet som viser til dagens politikk ventes oljeprisene å øke til 89 dollar fatet i 2035. I samme periode må verden bygge ut ny oljeproduksjon tilsvarende 25 millioner fat per dag for å klare å fortsette å forsyne etterspørselen, anslår energibyrået.

Dette er imidlertid et scenario som legger opp til global temperaturøkning på tre grader innen 2100, som er langt over målet i ParisavtalenParisavtalenen klimaavtale fra 2015 hvor de fleste av verdens land har blitt enige om å redusere gjennomsnittlig global oppvarming i år 2100 til godt under to grader og ned mot 1,5 grader over førindustrielt nivå.

I et scenario hvor verden når klimamålene ser dette annerledes ut. Da dempes behovet for olje og andre fossiler kraftig (se faktaboks), og oljeprisen dempes til bare 33 dollar fatet i 2035.

Dette scenarioet forutsetter imidlertid en kraftig global satsing på utbygging av blant annet fornybar energi og kjernekraft. Det forutsetter i tillegg at man lykkes med storskala teknologi for å fjerne CO₂ fra luften.

Både fornybar og fossil øker

Den globale fornybarutbyggingen satte rekord i 2024 for 23. år på rad, ifølge Det internasjonale energibyrået.

Samtidig nådde også forbruket av olje, naturgass, kull og produksjonen av kjernekraft rekordhøye nivåer i fjor, ifølge byrået.

IEA påpeker at klimavennlige alternativer i mange tilfeller er kostnadseffektive.

Det handler om utbygging av vindkraft, solkraft, vannkraft, geotermisk energi og kjernekraft. I tillegg handler det om energieffektivisering, kutt i metanutslipp, økt bruk av strøm og grønt hydrogen og CO₂-rensing.

Les også

LNG-boom kan dempe gasspriser: – Ventet å gi et visst pusterom

Tørster etter energi

«Verden tørster fortsatt etter energi», påpeker IEA.

De anbefaler økt diversifisering og samarbeid mellom land i et bilde som har blitt mer komplekst.

Dr. Faith Birol er leder for Det internasjonale energibyrået (IEA).

Geopolitisk usikkerhet gjør at klimahensyn delvis konkurrerer med andre hensyn, som behovet for energisikkerhet og tilgang på rimelig energi for å sikre konkurranseevnen og dempe folks levekostnader.

– Det er ingen annen periode der spenninger rundt energisikkerhet har omfattet så mange brensler og teknologier på samme tid, en situasjon som påkaller samme ånd og fokus som regjeringene viste da de dannet IEA etter oljesjokket i 1973, sier IEA-sjef Faith Birol.

– Når energisikkerhet står sentralt for mange regjeringer, må svarene deres vurdere fordelene og ulempene som kan oppstå når det gjelder andre mål, som tilgang til rimelig energi, konkurranseevne og klimaendringer, sier Birol.

Det er ventet rikelig tilgang på både olje og gass på kort sikt, ifølge IEA. Oljeprisene ligger for tiden på 60–65 dollar fatet.

Økt utbygging av eksportkapasitet for flytende naturgass (LNG) gjør at også gassprisene er ventet å dempe seg de neste årene.

Etter mange år med et fremadstormende Kina, vil energimarkedene og forbruket fremover påvirkes kraftig av en annen gruppe land, ifølge IEA.

Dette gjelder India og andre land i Sørøst-Asia, i tillegg til land i Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika.

Slik ser IEA for seg etterspørselen etter olje, gass og kull i scenarioene med dagens politikk (CPS) og lovet politikk (STEPS). I byråets klimascenario vil forbruket falle raskere, men det er ikke vist i disse figurene.

Les også

Mer utslipp enn verden tåler: – Fortsetter med alt vi ikke burde gjøre

Kina dominerer innen mineraler

IEA trekker også frem Kinas viktige rolle i sentrale råvarer for kraftnett, batterier, elbiler, AI-databrikker, jetmotorer, forsvarssystemer og andre viktige industrier.

«Ett enkelt land er den dominerende innen raffinering av 19 av 20 energirelaterte strategiske mineraler, med gjennomsnittlig markedsandel på 70 prosent», skriver energibyrået.

Mer enn halvparten av disse strategiske mineralene er for tiden utsatt for en eller annen form for eksportkontroll, ifølge energibyrået.

Også når det gjelder leveransene av sentrale metaller som nikkel og kobolt har den geografiske konsentrasjonen økt, ifølge IEA.

«Det å sikre mer diversifiserte og robuste leverandørkjeder for kritiske mineraler vil kreve koordinert politisk arbeid, markedskreftene alene vil ikke levere på dette», skriver IEA.

Les også