Støre-regjeringen nøler i forsvarspolitikken

5 days ago 13

Styrkingen av Norges forsvarsevne går saktere enn Stortingets beslutninger og den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at den burde gjøre.

Ine Eriksen Søreide
Leder av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget (H)

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Mens Norge denne uken gikk inn i den siste og mest intensive valgkampinnspurten, samlet noen av verdens mektigste statsledere seg i Beijing, for å overvære Kinas største militærparade noensinne.

Hedersgjestene til president Xi Jinping under paraden var Kim Jong-un og Vladimir Putin. Til stede var også Irans president, Masoud Pezeshkian.

Det er ikke bare på Den himmelske freds plass at disse autoritære lederne finner sammen. Russland støttes på ulike måter av Iran, Nord-Korea og Kina i sin ulovlige aggresjonskrig mot Ukraina.

Samtidig er USA blitt mer uforutsigbart i sin tilnærming til internasjonal politikk, også overfor nære allierte.

I møte med en farligere og mer ustabil verden må Norge og Europa ta mer ansvar for egen sikkerhet.

Det er derfor en stor styrke for Norge at alle partier greide å samle seg om en ny langtidsplan for forsvarssektoren under forhandlingene i Stortinget i 2024.

Et sentralt poeng med Stortingets forlik var å gi nødvendige fullmakter til regjeringen, slik at den raskt kunne komme i gang med anskaffelser av viktige nye kapasiteter som ubåter, langtrekkende luftvern og overvåkningsdroner.

Men Arbeiderpartiets oppfølging av forsvarsforliket har ikke vært preget av hast og besluttsomhet. Flere av de store anskaffelsesprosjektene er fortsatt på vent, samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen stadig forverres.

Dette er ikke godt nok.

Et tydelig eksempel er anskaffelsen av nye ubåter. Regjeringens ambisjon var å skaffe ytterligere én ubåt i tillegg til de fire som ble anskaffet under Solberg-regjeringen, altså totalt fem. Stortinget vedtok enstemmig å øke antallet til seks ubåter under behandlingen av langtidsplanen. Men 15 måneder etter Stortingets beslutning er kontrakten for de to siste båtene fortsatt ikke inngått.

Dette skjer til tross for at Tyskland og Norge i fellesskap har fremforhandlet tilbud for fire nye ubåter til Tyskland og ytterligere to ubåter til Norge.

Tyskland signerte kontrakt for sine fire ekstra ubåter i desember 2024 basert på dette pristilbudet, mens Støre-regjeringen fortsatt ikke har signert kontrakt for de siste to ubåtene til Norge.

Høyre mener gjennomføringskraften rundt langtidsplanen må øke. Jo lenger vi venter med å signere en kontrakt, jo dyrere vil anskaffelsen av de siste to ubåtene kunne bli, og de kommer senere inn i forsvarsstrukturen enn forutsatt. Dette er fartøy vi trenger, både for avskrekking, situasjonsforståelse og i en krise- eller konfliktsituasjon.

Det er ikke bare i anskaffelsesprosesser at regjeringen jobber for sakte.

Regjeringen har ikke lagt frem dronestrategien Høyre fikk forhandlet inn i forliket om langtidsplanen og som vi i ettertid har etterlyst, selv om erfaringen fra Ukraina er at nettopp droner har revolusjonert moderne krigføring. Aftenposten skrev tidligere i år om hvordan russiske styrker trener systematisk på dronekrigføring, mens norske kadetter kjøper inn droner for private midler for å kunne øve på fritiden.

Samtidig går øvings- og treningsaktiviteten ned i store deler av Forsvaret, noe som går ut over motivasjon, kompetanse og beredskap. Høyre foreslo i revidert nasjonalbudsjett å styrke driftsbudsjettene i Forsvaret for å kunne opprettholde aktiviteten til lands, til sjøs og i lufta.

Regjeringen har også stemt ned Høyres forslag om å raskt oppskalere produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien ved hjelp av kapitalinnskudd og garantier, til tross for at krigen i Ukraina har vist at store mengder våpen og ammunisjon er avgjørende. Før sommeren presset Høyre Støre-regjeringen til å sikre forsvarsindustrien prioritert tilgang på strøm.

Ingenting tilsier at tempoet og besluttsomheten i forsvarspolitikken vil øke i neste stortingsperiode, dersom det blir et nytt rød-grønt flertall.

Da må Støre styre med utgangspunkt i en sprikende parlamentarisk koalisjon hvor partiene er dypt uenige i grunnleggende spørsmål. Rødt og SV er motstandere av norsk NATO-medlemskap. Sp vil «erstatte EØS-avtalen».

Vi ser allerede at Rødt, SV, Senterpartiet og MDG stadig stiller utenriks- og forsvarspolitiske ultimatum til Støre-regjeringen, senest denne uken da både SV og Rødt varslet at de ville trekke uenigheten om anskaffelsen av britiske fregatter inn i eventuelle budsjettforhandlinger til høsten. I sommer krevde MDG at utvidelsen av en strategisk viktig og helt nødvendig sprengstoffabrikk stanses. Og både SV, Rødt og MDG stemte mot Høyres forslag i vår om å umiddelbart tilrettelegge for at norsk forsvarsindustri fikk teste droner med våpen.

Hvis venstresiden vinner valget, vil løpende forhandlinger med partiene til venstre for Arbeiderpartiet, som er opptatt av å markere sine radikale standpunkter, binde opp Støre-regjeringens tid og fokus.

Det er all grunn til å regne med at disse partiene vil kreve politiske gjennomslag i bytte mot den støtten Arbeiderpartiet vil være helt avhengig av.

Styrkingen av norsk forsvarsevne kan altså gå enda saktere, og dras i ulike retninger. Dette er forsinkelser vi i verste fall ikke har tid til.

Hvis Høyre får velgernes tillit 8. september, vil vi sørge for å øke gjennomføringsevnen og tempoet i forsvarspolitikken betydelig.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.