Store opplevelser forsvinner – bit for bit

2 days ago 10


– Vi må venne oss til at alt har en utløpsdato.

I det stille har noe skjedd. Opplevelser vi husker fra TV-skjermen og internett, har forduftet. Bit for bit.

Spill, TV-serier og nettsteder har nemlig en usynlig utløpsdato, selv om de er superpopulære. Din favorittsesong av Forræder og Maskorama risikerer å være borte om noen år.

Er du en av dem som husker gode spillopplevelser, deltok i VGs Nettby og diskusjonsforum – eller har kjære barne-TV-øyeblikk?

Da er det trolig allerede for sent.

Mann med skjegg og briller sitter foran en stor tv-skjerm, der barne-TV-figurene Alfa og Bjarne Betjent fra Sesam Stasjon ses i bakgrunnen.

Sindre Finnøy vil gjerne gjenoppleve Sesam Stasjon.

Foto: NRK/Turi Grønbech

For Sindre Finnøy, ble jakten på barndomsminnene fra NRKs «Sesam Stasjon» en utfordring.

– Jeg har bare gode minner fra denne serien. Det skjedde så mye spennende! Det hadde vært fint å kunne dele dette med barna mine, sier han.

Men det kan han ikke.

Av de nesten 200 episodene som ble spilt inn av Sesam Stasjon, er det kun fire som er tilgjengelige.

Dette til tross for at serien ble en fulltreffer og enestående populær. Norske barn forgudet Sesam Stasjon. NSB laget et eget togsett til serien, og stasjonen fantes på ekte. Sindre var et av mange hundre norske barn som besøkte stasjonen.

  • Sindre på Sesam Stasjon

    Sindre var tre og et halvt år gammel da han besøkte «Sesam Stasjon».

    Foto: Privat
  • Lørenskog togstasjon på 1990-tallet, malt i fargene til Sesam Stasjon. Utenfor står mange barnefamilier.

    Det var populært å besøke Lørenskog stasjon, som var kulisse for TV-serien.

    Foto: Terje Bendiksby / NTB
  • Fra sesam stasjon. Et togsett er malt i fargene til sesam stasjon. Ved siden av er Lørenskog stasjon, som var kulisse for tv-serien.

    Samtidig som «Sesam Stasjon» gikk på TV, kjørte et togsett i Sesam-fargene rundt i Norge.

    Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Kultur går tapt

«Sesam Stasjon» er basert på et amerikansk konsept, men er spilt inn i Norge. Den hadde norske skuespillere og stemmer.

Dessuten har NRK fortsatt de nesten 200 norske «Sesam Stasjon»-episodene lagret i arkivet. Så hvor ble det av Bjarne Betjent og Alfa?

– Det er rettighetene, de har løpt ut for lenge siden. Det sier redaksjonssjef for innholdssalg i NRK, Åse Marie Bendiksen. NRK har altså ikke lov å vise serien lenger.

De fire episodene som er mulig å se i dag, er spesialepisoder NRK viser som en gest til fansen. Resten forblir utilgjengelig.

Sindre synes det er synd.

Mann ser på Sesam Stasjon
Mann med briller og skjegg smiler mot kamera, mens TV-programmet Sesam Stasjon sees på skjermen bak ham.

Max Mekker var gøy! Sindre mener det er trist at ikke NRK åpner arkivet sitt for nye seere.

Foto: NRK/Turi Grønbech

– Tenk så mye ressurser som er brukt på å lage serien, og så kan vi ikke se den lenger. Det er kultur som går tapt.

For noen år siden laget han en Youtube-video om at «Sesam Stasjon» er borte.

Barne-TV-suksessen er imidlertid kun ett eksempel på et større fenomen av utilgjengelige kulturelle opplevelser.

Hvorfor er det blitt slik?

  • Skjermdump av Mesternes Mester, der episoden er utilgjengelig.

    «Mesternes mester» har vært en publikumsfavoritt i mange år. Håndballstjernen Gro Hammerseng er den eneste kvinnen som har vunnet. Vil du se henne i aksjon? Glem det.

  • Skjermdump av nettside som viser de første episodene av TVserien Dag. Alle episodene er merket "ikke tilgjengelig".

    «Dag» er en annen norsk serie-favoritt. Folk lo seg ihjel av parterapeuten som ikke trodde på kjærligheten. Hvor er Dag nå? Utilgjengelig.

  • Ingrid Bolsø Berdal spiller roboten Armistrice i HBO-serien «Westworld»

    Da norske Ingrid Bolstø Berdal spilte Armistice, var «Westworld» en av de største seriene på HBO. Nå har HBO blitt til Max, som har fjernet serien fra sin plattform.

Da strømmetjenestene kom, var det mange som kvittet seg med CD-er og DVD-er. Det er ikke sikkert det var lurt.

Det er nemlig ingen plattformer som kjøper noe for evig og alltid.

Vi forhandler oss frem til å kjøpe retten til å vise noe i en viss periode, sier Bendiksen i NRK.

Formatet bak populære programmer som «Sesam Stasjon» og «Mesternes Mester» er eid av noen andre, som setter begrensninger på hvor lenge serien kan vises. Lengden på en slik lisens er ofte fra fire til ti år.

Bendiksen mener tilgjengelighet er den nye valutaen. Det blir for dyrt å la ting ligge tilgjengelig til evig tid.

– Vi må venne oss til at ting har en utløpsdato.

Minner forsvinner fordi teknologi

Husker du VGs Nettby?

Nettsamfunnet hadde på det meste over 800.000 brukere. Ifølge VG var 7 av 10 norske ungdommer medlem, og de skrev villig vekk om livene sine og hva de var opptatt av.

Nettbys forside

Nettby var populært, og var et tidsbilde av hvordan det var å være ungdom i Norge fra 2006 til 2010.

Foto: Faksimile: Håvard Gulldahl / NRK

I dag har alt blitt slettet. På grunn av personvern er alle innleggene fra Nettby borte for alltid.

En annen VG-satsing, VGs diskusjonsforum, var også kjempepopulær. Folk diskuterte og utvekslet ideer. I løpet av de 20 årene forumet eksisterte, ble det skrevet flere titalls millioner innlegg.

I dag er alt borte.

Hverdagsliv har forsvunnet, uten at noen har tatt backup først.

Det gjelder ikke minst en av Norges største kultureksporter. Spill.

Ingen har oversikt over hvor mange spill som har forsvunnet, men de blir borte uten at noen tar ansvar for å ta vare på dem.

Det bekymrer spillentusiast Bjørn Inge Nøkling, som er bekymret for kulturarv som går tapt.

Når spill forsvinner, forsvinner også en felles referanse.

– Det er jo viktig at vi kan se og forstå det samme.

Mann i lilla t-skjorte bøyer seg frem og snakker med gutt i grønn jakke.

Bjørn Inge Nøkling jobber med spill til daglig, og etterlyser en større innsats for å bevare spillkultur.

Foto: Turi Grønbech / NRK

Mange gamle spill er allerede borte. De mest populære spillene på tidlige Playstation- og Nintendo-maskiner er tilgjengelige i online-bibliotek, men for å spille andre spill fra 1970-1990-tallet trenger du fungerende utstyr fra den tiden. Og hvem har det i garasjen?

  • Flåklypa Grand Prix spillcover

    Ravn Studio / Zordix Publishing

    Flåklypa Grand Prix

    Spillet er basert på Ivo Caprinos film, og er det mest solgte norske spillet noensinne. Originalspillet kom ut i 2000. For noen år siden kom en nyutgivelse, men mye av innholdet fra originalen er borte.

  • Skjermbilde av NRK-spillet Mujaffa

    NRK

    Mujaffa og Flash

    Mujaffa-spillet var kontroversielt da Danmarks Radio kom med det i 2000. Her styrte man en ung mann med pakistansk bakgrunn, som kjørte rundt og plukket opp blonde damer. NRK laget en norsk versjon som ble en gigantsuksess.

    Alt ble borte da Flash-programvaren forsvant i 2020.

  • World of Warcraft Classic

    Activision Blizzard

    Savnet etter originalen

    «World of Wacraft» har endret seg mye etter at det kom i 2004. Store oppdateringer og utvidelser endret spillbarheten, historien og det visuelle. Mange savnet det originale utgangspunktet , og til slutt kom Blizzard med en «Classic»-versjon (2019) til nostalgiske fans.

  • Tre barn spiller gamle dataspill på Spillexpo 2024.

    NRK / Turi Grønbech

    Retrospill på Spillexpo

    Den årlige spillmessen Spillexpo har mange besøkende med stor interesse for gamle spill. Det er dessuten ikke bare for nostalgiske voksne. Mange barn liker å prøve de eldre spillene.

  • Mann med briller på hodet og i grå hettegenser spiller skytespill fra 1990-tallet.

    NRK / Turi Grønbech

    James Bond 007

    Vegard Skjefstad i datagruppen Crusaders er opptatt av spillkultur. Han har tatt vare på mange gamle spill og maskiner, og sørger for at det går an å spille retrospill på Spillexpo.

    Her demonstrerer han James Bond 007 Action Pack fra 1990.

Trenden for spill i dag er den samme som for TV-serier. Spillene du kjøper varer ikke evig. Det du kjøper, er egentlig bare retten til å spille i en periode.

To menn i lilla tskjorter sitter i sofa og spiller dataspill

Både Bjørn Inge Nøkling og Rune Mentzoni liker å game. Begge jobber i Aktive Gamere, og er frustrerte over spill forsvinner, uten at noen gjør noe med det.

Foto: Turi Grønbech / NRK

Tilgjengelighet er den nye valutaen, også for spill. Gamere er særlig bekymret for å miste onlinespill. Akkurat nå pågår en underskriftskampanje i EU-land om at onlinespill ikke må forsvinne.

I dag kan spillselskapene nemlig skru av bryteren om og når de vil.

– Hva gjør vi den dagen Fortnite ikke tjener penger lenger? Hvis de tar ned spillet, da er spillet borte. For alltid, sukker spillforsker ved UiB, Rune Mentzoni.

En Fortnite-karakter av Billie Eilish hopper på ei scene med mikrofon i hånda.

Skytespillet Fortnite er det mest populære dataspillet for norske barn og unge, men det er ingen garanti for at spillet forblir tilgjengelig.

Foto: Fortnite

Minner forsvinner fordi penger

Medieforsker Vilde Schanke Sundet bekrefter at ting forsvinner.

TV-aktørene pleide å være mye mer opptatte av at rettigheter skulle vare lenge, men i dag aksepterer de at visningsvinduene er korte.

Det er klart det er trist. Dessuten har vi jo blitt vant til at alt skal være tilgjengelig for oss.

Akkurat det mener hun er relativt nytt.

Portrettbilde av kvinne med lyst, kort hår og briller, som ser i kamera.

– Vi er vant til at retten til å vise sport bare gjelder i korte perioder, men det er uvant for oss med drama og reality, sier førsteamanuensis ved Oslomet, Vilde Schanke Sundet.

Foto: Pål Arne Kvalnes

For noen år siden var det nemlig motsatt: normalen var at ting ikke var tilgjengelige. TV-kanaler kjøpte retten til å vise en serie et visst antall ganger. Det var ikke uvanlig at folk reiste til USA og kom hjem med VHS-er med filmer man ikke fikk tak i i Norge. Dataspillbokser ble gamle og måtte skiftes ut.

Det er noe med digitalisering og strømming, vi er blitt vant til at alt skal være tilgjengelig. Men det har egentlig bare vært sånn i noen få år.

Svaret på hvorfor det er blitt sånn er komplisert, men det handler blant annet om kvalitet og penger.

Det er hard konkurranse om seerne i TV-verdenen. Godt innhold er nøkkelen til å overleve som plattform, og det koster penger. Særlig store dramaproduksjoner koster mye penger.

Alt dette innholdet skal finansieres, og det er her tilgjengelighet spiller inn.

Enkelt sagt, er det gunstig for aktørene å selge rettigheter for en kort periode. Da kan nemlig retten til å vise en serie selges flere ganger.

Sånn sett mener Sundet at det gir mening at strømmetjenestene legger pengene i nye produksjoner.

Jeg synes ikke det gir mening å kreve at NRK skal bruke masse penger på retten til å vise eldre serier som kun noen få er interesserte i, dersom det betyr mindre penger til nye produksjoner.

Har du opplevd at spill og TV-serier blir borte?

En slags redning i Mo i Rana

Det er altså lite som tyder på at Sindre får se «Sesam Stasjon» sammen med barna sine.

Likevel.

Selv om toget har gått for et gjensyn med «Sesam Stasjon», har Norge har en sikkerhetsventil når det gjelder gamle greier.

Mye av hverdagskulturen vår blir nemlig lagret i store hyller, langt under bakken.

Nasjonalbiblioteket er forpliktet til å bevare alt som blir publisert i Norge, og fungerer på mange måter som hele Norges hukommelse.

Fjellhall i Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana

Nasjonalbiblioteket bevarer norsk kultur i store magasin under fjellet i Mo i Rana.

Foto: NB

I arkivene deres finnes blant annet bøker og nettsider. Spill finner du foreløpig nesten ikke hos Nasjonalbiblioteket, men de bevarer det som sendes på radio og TV.

– Vi gjør det jo fordi det er viktig! Avdelingsdirektør Kjersti Rustad er engasjert.

Hun sier at gamle spill, nettsamfunn og TV-serier er mye mer enn bare minner og nostalgi.

Det er en del av samfunnet, og fungerer som en felles referanse for oss alle.

Filmstill fra filmen Piratene. EN jente og en gutt kjører båt, mens gutten snakker i mikrofon. Fra 1983.

Nasjonalbiblioteket restaurerer gamle norske filmer, og sørger for at de blir tilgjengelige på DVD og Blu-ray. Filmen «Piratene» fra 1983 er et eksempel.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Rustad sier det er selvsagt at vi må kunne gå tilbake til disse tingene. Hvis ikke mister vi hverdagslivet vårt.

– Det er viktige brikker i livene våre.

Likevel er det ikke alt som er tilgjengelig for deg og meg. Nasjonalbiblioteket har ikke en måte å bevare spill på. De fleste fjernsynssendingene kan dessuten bare gjøres tilgjengelig for forskning.

Sindre kan altså ikke dra til biblioteket for å se «Sesam Stasjon».

– Men om tusen år skal i det minste forskere kunne finne tilbake til dagens serier og filmer.

Er det noe innhold du savner? Del dine tanker her:

Til deg som savner «Sesam Stasjon», her er den aller første episoden:

I første episode av Sesam Stasjon møter vi O. Tidemann, Leonora Dorotea Dal og Max Mekker, Bjarne Betjent og Alfa. Stasjonen skal åpne, og alle venter spent på jernbanesangerinnen Leonora Dorotea Dal, som skal synge på åpningen.

Publisert 29.12.2024, kl. 07.48

Read Entire Article