– Vi må venne oss til at alt har en utløpsdato.
I det stille har noe skjedd. Opplevelser vi husker fra TV-skjermen og internett, har forduftet. Bit for bit.
Spill, TV-serier og nettsteder har nemlig en usynlig utløpsdato, selv om de er superpopulære. Din favorittsesong av Forræder og Maskorama risikerer å være borte om noen år.
Er du en av dem som husker gode spillopplevelser, deltok i VGs Nettby og diskusjonsforum – eller har kjære barne-TV-øyeblikk?
Da er det trolig allerede for sent.
For Sindre Finnøy, ble jakten på barndomsminnene fra NRKs «Sesam Stasjon» en utfordring.
– Jeg har bare gode minner fra denne serien. Det skjedde så mye spennende! Det hadde vært fint å kunne dele dette med barna mine, sier han.
Men det kan han ikke.
Av de nesten 200 episodene som ble spilt inn av Sesam Stasjon, er det kun fire som er tilgjengelige.
Dette til tross for at serien ble en fulltreffer og enestående populær. Norske barn forgudet Sesam Stasjon. NSB laget et eget togsett til serien, og stasjonen fantes på ekte. Sindre var et av mange hundre norske barn som besøkte stasjonen.
– Kultur går tapt
«Sesam Stasjon» er basert på et amerikansk konsept, men er spilt inn i Norge. Den hadde norske skuespillere og stemmer.
Dessuten har NRK fortsatt de nesten 200 norske «Sesam Stasjon»-episodene lagret i arkivet. Så hvor ble det av Bjarne Betjent og Alfa?
– Det er rettighetene, de har løpt ut for lenge siden. Det sier redaksjonssjef for innholdssalg i NRK, Åse Marie Bendiksen. NRK har altså ikke lov å vise serien lenger.
De fire episodene som er mulig å se i dag, er spesialepisoder NRK viser som en gest til fansen. Resten forblir utilgjengelig.
Sindre synes det er synd.
– Tenk så mye ressurser som er brukt på å lage serien, og så kan vi ikke se den lenger. Det er kultur som går tapt.
For noen år siden laget han en Youtube-video om at «Sesam Stasjon» er borte.
Barne-TV-suksessen er imidlertid kun ett eksempel på et større fenomen av utilgjengelige kulturelle opplevelser.
Hvorfor er det blitt slik?
Da strømmetjenestene kom, var det mange som kvittet seg med CD-er og DVD-er. Det er ikke sikkert det var lurt.
Det er nemlig ingen plattformer som kjøper noe for evig og alltid.
– Vi forhandler oss frem til å kjøpe retten til å vise noe i en viss periode, sier Bendiksen i NRK.
Formatet bak populære programmer som «Sesam Stasjon» og «Mesternes Mester» er eid av noen andre, som setter begrensninger på hvor lenge serien kan vises. Lengden på en slik lisens er ofte fra fire til ti år.
Bendiksen mener tilgjengelighet er den nye valutaen. Det blir for dyrt å la ting ligge tilgjengelig til evig tid.
– Vi må venne oss til at ting har en utløpsdato.
Minner forsvinner fordi teknologi
Husker du VGs Nettby?
Nettsamfunnet hadde på det meste over 800.000 brukere. Ifølge VG var 7 av 10 norske ungdommer medlem, og de skrev villig vekk om livene sine og hva de var opptatt av.
I dag har alt blitt slettet. På grunn av personvern er alle innleggene fra Nettby borte for alltid.
En annen VG-satsing, VGs diskusjonsforum, var også kjempepopulær. Folk diskuterte og utvekslet ideer. I løpet av de 20 årene forumet eksisterte, ble det skrevet flere titalls millioner innlegg.
Hverdagsliv har forsvunnet, uten at noen har tatt backup først.
Det gjelder ikke minst en av Norges største kultureksporter. Spill.
Ingen har oversikt over hvor mange spill som har forsvunnet, men de blir borte uten at noen tar ansvar for å ta vare på dem.
Det bekymrer spillentusiast Bjørn Inge Nøkling, som er bekymret for kulturarv som går tapt.
Når spill forsvinner, forsvinner også en felles referanse.
– Det er jo viktig at vi kan se og forstå det samme.
Mange gamle spill er allerede borte. De mest populære spillene på tidlige Playstation- og Nintendo-maskiner er tilgjengelige i online-bibliotek, men for å spille andre spill fra 1970-1990-tallet trenger du fungerende utstyr fra den tiden. Og hvem har det i garasjen?
Ravn Studio / Zordix Publishing
Flåklypa Grand Prix
Spillet er basert på Ivo Caprinos film, og er det mest solgte norske spillet noensinne. Originalspillet kom ut i 2000. For noen år siden kom en nyutgivelse, men mye av innholdet fra originalen er borte.
NRK
Mujaffa og Flash
Mujaffa-spillet var kontroversielt da Danmarks Radio kom med det i 2000. Her styrte man en ung mann med pakistansk bakgrunn, som kjørte rundt og plukket opp blonde damer. NRK laget en norsk versjon som ble en gigantsuksess.
Alt ble borte da Flash-programvaren forsvant i 2020.
Activision Blizzard
Savnet etter originalen
«World of Wacraft» har endret seg mye etter at det kom i 2004. Store oppdateringer og utvidelser endret spillbarheten, historien og det visuelle. Mange savnet det originale utgangspunktet , og til slutt kom Blizzard med en «Classic»-versjon (2019) til nostalgiske fans.
NRK / Turi Grønbech
Retrospill på Spillexpo
Den årlige spillmessen Spillexpo har mange besøkende med stor interesse for gamle spill. Det er dessuten ikke bare for nostalgiske voksne. Mange barn liker å prøve de eldre spillene.
NRK / Turi Grønbech
James Bond 007
Vegard Skjefstad i datagruppen Crusaders er opptatt av spillkultur. Han har tatt vare på mange gamle spill og maskiner, og sørger for at det går an å spille retrospill på Spillexpo.
Her demonstrerer han James Bond 007 Action Pack fra 1990.
Trenden for spill i dag er den samme som for TV-serier. Spillene du kjøper varer ikke evig. Det du kjøper, er egentlig bare retten til å spille i en periode.
Tilgjengelighet er den nye valutaen, også for spill. Gamere er særlig bekymret for å miste onlinespill. Akkurat nå pågår en underskriftskampanje i EU-land om at onlinespill ikke må forsvinne.
I dag kan spillselskapene nemlig skru av bryteren om og når de vil.
– Hva gjør vi den dagen Fortnite ikke tjener penger lenger? Hvis de tar ned spillet, da er spillet borte. For alltid, sukker spillforsker ved UiB, Rune Mentzoni.
Minner forsvinner fordi penger
Medieforsker Vilde Schanke Sundet bekrefter at ting forsvinner.
TV-aktørene pleide å være mye mer opptatte av at rettigheter skulle vare lenge, men i dag aksepterer de at visningsvinduene er korte.
– Det er klart det er trist. Dessuten har vi jo blitt vant til at alt skal være tilgjengelig for oss.
Akkurat det mener hun er relativt nytt.
For noen år siden var det nemlig motsatt: normalen var at ting ikke var tilgjengelige. TV-kanaler kjøpte retten til å vise en serie et visst antall ganger. Det var ikke uvanlig at folk reiste til USA og kom hjem med VHS-er med filmer man ikke fikk tak i i Norge. Dataspillbokser ble gamle og måtte skiftes ut.
– Det er noe med digitalisering og strømming, vi er blitt vant til at alt skal være tilgjengelig. Men det har egentlig bare vært sånn i noen få år.
Svaret på hvorfor det er blitt sånn er komplisert, men det handler blant annet om kvalitet og penger.
Det er hard konkurranse om seerne i TV-verdenen. Godt innhold er nøkkelen til å overleve som plattform, og det koster penger. Særlig store dramaproduksjoner koster mye penger.
Alt dette innholdet skal finansieres, og det er her tilgjengelighet spiller inn.
Enkelt sagt, er det gunstig for aktørene å selge rettigheter for en kort periode. Da kan nemlig retten til å vise en serie selges flere ganger.
Sånn sett mener Sundet at det gir mening at strømmetjenestene legger pengene i nye produksjoner.
– Jeg synes ikke det gir mening å kreve at NRK skal bruke masse penger på retten til å vise eldre serier som kun noen få er interesserte i, dersom det betyr mindre penger til nye produksjoner.
Har du opplevd at spill og TV-serier blir borte?
En slags redning i Mo i Rana
Det er altså lite som tyder på at Sindre får se «Sesam Stasjon» sammen med barna sine.
Likevel.
Selv om toget har gått for et gjensyn med «Sesam Stasjon», har Norge har en sikkerhetsventil når det gjelder gamle greier.
Mye av hverdagskulturen vår blir nemlig lagret i store hyller, langt under bakken.
Nasjonalbiblioteket er forpliktet til å bevare alt som blir publisert i Norge, og fungerer på mange måter som hele Norges hukommelse.
I arkivene deres finnes blant annet bøker og nettsider. Spill finner du foreløpig nesten ikke hos Nasjonalbiblioteket, men de bevarer det som sendes på radio og TV.
– Vi gjør det jo fordi det er viktig! Avdelingsdirektør Kjersti Rustad er engasjert.
Hun sier at gamle spill, nettsamfunn og TV-serier er mye mer enn bare minner og nostalgi.
Det er en del av samfunnet, og fungerer som en felles referanse for oss alle.
Rustad sier det er selvsagt at vi må kunne gå tilbake til disse tingene. Hvis ikke mister vi hverdagslivet vårt.
– Det er viktige brikker i livene våre.
Likevel er det ikke alt som er tilgjengelig for deg og meg. Nasjonalbiblioteket har ikke en måte å bevare spill på. De fleste fjernsynssendingene kan dessuten bare gjøres tilgjengelig for forskning.
Sindre kan altså ikke dra til biblioteket for å se «Sesam Stasjon».
– Men om tusen år skal i det minste forskere kunne finne tilbake til dagens serier og filmer.
Er det noe innhold du savner? Del dine tanker her:
Til deg som savner «Sesam Stasjon», her er den aller første episoden:
Publisert 29.12.2024, kl. 07.48