Støre kan tape på at du stemmer Ap

6 days ago 5

Så bakvendt kan faktisk den norske valgordningen være.

Oppdatert fredag 5. september kl. 15:22

Noen ekstra Ap-stemmer i feil distrikt kan føre til at Jonas Gahr Støre (Ap) mister jobben som statsminister.

Og motsatt: Erna Solberg (H) kan gå glipp av statsministerposten hvis litt for mange velgere stemmer Høyre.

Det er ordningen med utjevningsmandater som kan gi disse merkelige utslagene.

– Det høres veldig ulogisk ut. Men ja, det kan skje. Det er snakk om veldig små marginer som kan slå ut, kommenterer professor Bernt Aardal, ekspert på valg og valgordninger.

Bernt Aardal

Umulig å vite

Bare så det er sagt med en gang: Hovedregelen er at det lønner seg å stemme på det partiet du liker best. Partiet du stemmer på, kan aldri tape på at du stemmer på det.

Men et samarbeidsparti kan tape på det – slik at ditt favoritt-regjeringsalternativ mister flertallet.

Da ville det ha lønnet seg for din favoritt-statsministerkandidat om du satt hjemme i stedet.

Sannsynligheten er ikke stor for at dette vil skje, og det er umulig å regne ut på forhånd.

Men det kan skje.

Slik kan det skje

Ved valget i 2013 skjedde noe lignende, men det fikk ikke betydning for hvem som ble statsminister.

351 stemmer ville vært nok til å endre utfallet av stortingsvalget i 2013, ifølge VGs utregning:

Senterpartiet ville altså ha beholdt alle sine plasser på Stortinget, selv om de mistet 351 stemmer. I stedet ville det ha gått ut over et helt annet parti, nemlig Høyre.

Eller sagt på en annen måte: De siste Senterparti-stemmene i Hordaland gjorde ikke noe nytte for Senterpartiet. Men de sørget for at Høyre tok en plass fra Fremskrittspartiet.

– En valgordning er som et maskineri med mange tannhjul som griper inn i hverandre. Det er helt umulig å lese ut fra paragrafer hvordan det vil slå ut i praksis. Simuleringer er en fin måte å se kompleksiteten i praksis, sier professor Bernt Aardal.

Her er forklaringen på hvordan tannhjulene ville ha fungert i dette tilfellet:

351 færre stemmer til Senterpartiet ville ha gjort at de mistet den siste Hordaland-plassen sin til Fremskrittspartiet.
Men fremdeles ville Senterpartiet hatt så mange stemmer på landsbasis at de ville ha fått et utjevningsmandat i stedet. Og dette utjevningsmandatet ville de ha tatt på bekostning av Høyre.

Ved valget i 2013 fikk høyresiden flertall. Det ville ikke hatt noen praktisk betydning for regjeringsspørsmålet om Høyre og Fremskrittspartiet utvekslet en plass på høyresiden.

Men det er lett å tenke seg tilfeller hvor det hadde hatt helt avgjørende betydning:

Forholder seg bare til partier

– Det høres selvfølgelig rart ut at et regjeringsalternativ kan glippe fordi det ene partiet får litt for mange stemmer. Men valgordningen forholder seg bare til partier, ikke koalisjoner. Valgordningen tar ikke hensyn til hvilke partier som samarbeider med hverandre, forklarer professor Bernt Aardal.

Det er altså teoretisk mulig at Jonas Gahr Støre dagen etter valget kan våkne opp og tenke: «Hadde bare litt færre mennesker stemt Arbeiderpartiet, kunne jeg ha fortsatt som statsminister.»

– Et kompromiss

Lagdommer Ørnulf Røhnebæk var leder for valglovutvalget, som for fem år siden foreslo noen justeringer av den norske valgordningen.

Ørnulf Røhnebæk

– Valgordningen i Norge er et kompromiss mellom mange hensyn. Den skal kåre riktig vinner, men den skal også sørge for geografisk representasjon, sier Røhnebæk.

– Det er ikke rocket science å finne noen slike innebygde merkeligheter. Det vil det alltid være i et kompromiss, kommenterer han.

Read Entire Article