Stor studie: Nedleggelse av fødetilbud har ikke påvirket mor og barns helse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Mødre og deres nyfødte er verken bedre eller dårligere stilt ved sentralisering av fødeavdeling, viser en ny studie.

I 1970 var det omkring 200 fødeinstitusjoner i Norge. Innen 1990 var tallet mer enn halvert. Innen 2019 var det kun 45 fødeinstitusjoner igjen. 

Hvordan har det påvirket hvordan det har gått med fødende mødre og nyfødte i Norge?

Det har doktorgradsstudent Astrid de Linde undersøk.

Ved hjelp av det nasjonale fødselsregisteret har Astrid de Linde og kollegene ved Universitetet i Oslo (UiO) forsket på sentraliseringen av fødetilbudet i Norge.

Studien inkluderer over én million fødsler fra 1981 til 2019.

Ikke dårligere utfall av nedleggelser

– Dette er den mest omfattende analysen av fødetilbudet i Norge til nå. Studien gir oss funn som strekker seg nær 40 år, sier Astrid de Linde. 

Forskerne har sett på hvordan det går for både mødrene og barna etter nedlegging av fødestuer og fødeavdelinger, både på kort og lang sikt. 

De fødetilbudene som har blitt lagt ned, er primært fødestuer og fødeavdelinger ved mindre sykehus, som har vært drevet av jordmødre. 

– Nedleggelsene har gjerne blitt drevet av økonomiske hensyn, knyttet til bemanning og fallende fødselstall. Men også av helseargumenter, forklarer hun.

En hovedbekymring ved sentralisering er risikoen for å miste en mer personlig omsorg, som de mindre enhetene kan tilby. Men ifølge forskerne finner de ingen vesentlige endringer i helseutfall for verken mor eller barn.

– Opplevelsen av trygghet er viktig

Forskerne har analysert gruppen som opplevde at sitt lokale fødetilbud ble lagt ned og gruppen som har opplevd en økning i antall fødende ved sin nærmeste fødeenhet.

– Å studere konsekvensen av nedleggelser er utfordrende. I denne studien har vi forsøkt å isolere effekten av selve nedleggelsen fra andre utviklingstrekk. Vi finner ingen indikasjoner på dårligere fødselsutfall, sier de Linde.

Reiseavstanden til fødeavdelingen har i snitt økt, men risikoen for å føde utenfor institusjon stiger likevel bare marginalt, ifølge forskerne.

– Vi klarer ikke å kartlegge alle mulige følger. Opplevelsen av trygghet er viktig i seg selv når en skal føde. Nedleggelser påvirker både lokalsamfunn og fødselsopplevelser. Lang reisevei kan være krevende. Dette bør tas på alvor, sier de Line 

– På generelt grunnlag finner vi likevel ingen helsekonsekvenser fra nedleggelsene. Mødre og deres nyfødte er verken bedre eller dårligere stilt, sier de Linde.

Dette har dempet effekten av sentraliseringen

Forskerne trekker frem svangerskapsomsorgen i Norge som den viktigste faktoren til at konsekvensen av nedleggelsene ikke har vært større. Den norske modellen sikrer den gravide tilgang til lokale svangerskapstjenester gjennom fastleger og jordmødre.

– Våre resultater tyder på at Norges sterke primærhelsetjeneste, og den lokale tilgangen til svangerskapstjenester, har bidratt til å dempe effektene av sentraliseringen, sier Astrid de Linde og presiserer:

  – Selv om fødeavdelinger har blitt færre og mer spredt, har den totale kvaliteten på omsorgen vært stabil. Mulig risiko fanges tidlig, og de som trenger spesialisert hjelp, henvises i tide.

Referanse: 

Astrid de Linde mfl.: Maternity Ward Closures and Infant Health Outcomes, Maternal Health Outcomes, and Birth Procedures. Health Economics, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1002/hec.70053