Stor studie av nye alzheimer-medisiner: Gir ingen menings­full effekt

De siste to tiårene er det utviklet nye typer medisiner mot Alzheimers sykdom som retter seg mot selve sykdomsutviklingen i hjernen, og ikke bare symptomene. 

Medisinene fjerner amyloid plakk i hjernen – et av hovedkjennetegnene ved alzheimer. 

Plakket mistenkes å inngå i kjedereaksjoner som fører til at nerveceller blir ødelagt. Dermed er tanken at det å fjerne plakk kan bremse sykdommen. 

Men effekten er beskjeden og egentlig ikke merkbar for pasienter, ifølge en ny metastudie publisert i Cochrane Database of Systematic Reviews.

Cochrane publiserer systematiske oversikter om temaer innen helse hvor resultatene fra flere studier oppsummeres.

– Dessverre tyder dokumentasjonen på at disse legemidlene ikke gjør noen meningsfull forskjell for pasientene, sier en av forskerne bak den nye studien, Francesco Nonino, i en pressemelding.

Artikkelen kritiseres imidlertid for å slå sammen studier av medikamenter med forskjellige virkemåter, hvorav noen av dem feilet og er forlatt.  

Har samlet 17 studier

De nye medisinene benytter antistoffer som retter seg mot beta-amyloid, noe som får immunforsvaret til å fjerne stoffet.

Forskerne bak den nye Cochrane-studien har sett på 17 studier av sju anti-amyloid-medisiner. Bare to av medisinene er godkjent. 

Totalt hadde studiene med rundt 20.000 deltakere med mild kognitiv svikt eller demens i en tidlig fase. 

Effekten av medisinene ble målt ved at forskerne sammenlignet med en gruppe som fikk placebo, altså narremedisin. Forskerne evaluerte resultatene etter 18 måneder med behandling. 

Lite effekt 

Medisinene bremset i liten eller ingen grad forverringen i evnen til å tenke, huske eller utføre daglige gjøremål sammenlignet med placebo, ifølge studien. 

De kan gi en liten forbedring i evnen til å gjøre mer komplekse oppgaver, ifølge en studie. 

Det er også noen kjente bivirkninger av medisinene. 

De gir økt risiko for hjerneødem, det vil si unormalt mye væske i hjernen, og små hjerneblødninger. 

Dette kalles amyloid-relaterte bildefunn og må overvåkes med MR-bilder. 

I den nye studien fant forskerne ut at pasienter som fikk behandling, litt oftere fikk hjerneødem enn folk i placebogruppene: 119 av 1.000 mot 12 av 1.000.  

Det var kanskje en liten økt risiko for mikroblødninger, men ikke for andre alvorlige hendelser eller død. 

Anbefaler å forske på andre sykdomsmekanismer 

Forskerne konkluderer med at å fjerne amyloid fra hjernen, ikke ser ut til å ha noen klinisk meningsfull effekt for pasienter med tidlig Alzheimers sykdom. 

Gitt kostnader for medisinen og ressursene som kreves for oppfølging, mener forskerne at nytten ikke ser ut til å veie opp for ulempene. 

De anbefaler at fremtidig forskning bør fokusere på andre mekanismer ved sykdommen. 

Vurdering av Donanemab og Lecanemab pågår, opplyser Sara Viksmoen Watle ved Direktoratet for medisinske produkter. (Foto: DMP)

To medisiner vurderes i Norge

To anti-amyloid-legemidler er nylig godkjent i EU og dermed Norge: Donanemab og Lecanemab.

Det betyr ikke at medisinene rulles ut med en gang. De er foreløpig ikke tatt i bruk i norske sykehus, opplyser overlege Sara Viksmoen Watle ved Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

– En eventuell innføring av disse legemidlene vil kreve store ressurser og økt kapasitet i helsetjenesten. Det gjelder både omfattende utredning i forkant for å plukke ut de riktige pasientene, i tillegg til å gi selve behandlingen og følge med på effekt og bivirkninger, sier hun. 

DMP er nå i gang med å gjøre en kostnad-nytte-analyse av legemidlene. 

Det er de regionale helseforetakene ved Beslutningsforum som til slutt avgjør om behandlingen skal tas i bruk i norske sykehus, blant annet på grunnlag av vurderingen fra DMP. 

DMP planlegger å levere vurderingen av Lecanemab i juni 2026 og Donanemab noe senere. 

Har vært kjent

Nicolas Kunath er lege og postdoktor ved nevrobiologisk lab ved NTNU. (Foto: NTNU)

Nicolas Kunath er lege og forsker ved nevrobiologisk lab ved NTNU og forsker på Alzheimers sykdom. 

Han sier at den nye oversiktsartikkelen har et solid datagrunnlag. 

– Konklusjonen om at beta-amyloid-antistoffene ikke har en klinisk relevant effekt, eller at effekten i alle fall er ganske liten i forhold til risiko for bivirkninger og ressursbruk, er ikke noe nytt. Det er ting vi dessverre har vært bevisste på fra før. 

Risikoen for bivirkninger var ikke veldig høy i den nye studien. 

– Men vi må ha i bakhodet hva disse bivirkningene betyr for den enkelte pasient, og man må stille spørsmål ved hva som er langtidskonsekvensene av hjerneødem eller hjerneblødning utløst av en sånn behandling. 

Her har de kun sett på de første 18 månedene, påpeker Kunath. 

Sammenligner medisiner som virker forskjellig

Selv om Kunath er enig i hovedfunnet, sier han det blir for tidlig å konkludere med at anti-amyloid-medisiner ikke har noen verdi. 

Han mener dessuten det er problematisk at artikkelen sammenligner antistoffer som er rettet mot ulike overflateproteiner på amyloid-beta. Antistoffene retter seg også mot ulike sykdomsstadier. 

– De sammenligner antistoffer som har en helt forskjellig virkningsmekanisme. 

Videre slår artikkelen sammen studier av medisiner som ikke hadde noen effekt i det hele tatt, med dem som hadde det. 

– Det vil si at de fortynner resultatene fra de mest aktuelle studiene på Donanemab og Lecanemab. 

Utvanner resultatene

Denne kritikken peker også britiske forskere på i en ny kommentarartikkel i The Lancet. 

Forskerne skriver at tre av de tidlige medisinene som er tatt med, ikke klarte å fjerne beta-amyloid særlig godt. De hadde heller ingen effekt for pasientene.  

Lecanemab er derimot vist å fjerne plakk effektivt og kan bremse forverringen av symptomer med 27 prosent. 

De mer effektive medisinene gir også høyere risiko for bivirkninger enn det resultatet i Cochrane-studien tilsier. 

Ved å slå sammen resultatene fra legemidler med forskjellige virkningsmeknismer, hvorav flere feilet, risikerer man å utvanne både effekten og signalene om hvor trygge de er, skriver forskerne.  

Diagnostikk og behandling har utviklet seg

Tormod Fladby leder Nevrologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus og er professor ved Universitetet i Oslo. Han har deltatt i utprøving av nye Alzheimer-medisiner på pasienter. 

Fladby sier at oversiktsartikkelen har tatt med studier fra de siste to tiårene. 

– Disse studiene er nokså ulike. Både diagnostikk og type behandling har utviklet seg mye i den perioden. 

I dag er diagnostikken i større grad støttet av biomarkører, fra PET-scanning, spinalvæske og eventuelt blodprøver. 

Det betyr at en del av pasientene med Alzheimer-diagnose i de tidlige studiene var feildiagnostisert, ifølge Fladby. 

Han viser til at det er gjort etterundersøkelser av pasienter som ble inkludert i en studie av legemiddelet Solanezumab fra 2016. 

– Da viste det seg at 25 prosent av pasientene som ble inkludert og behandlet, ikke hadde Alzheimers sykdom. 

– Gode holdepunkter for at det virker

Metaanalysen er for så vidt korrekt utført, sier Fladby. 

Men det å slå sammen studier som har vært gjort over 20 år og bruke det for å si noe om siste generasjons medikamenter, er vanskelig, sier Fladby. 

– Jeg mener at det er feil å si at behandling som retter seg mot amyloid i hjernen ikke virker. 

– Det er tvert imot holdepunkter for at de virker, men at man må bruke de på de rette pasientene, sier Fladby. 

For den siste generasjonen av medikamenter, Donanemab og Lecanemab, er det en statistisk signifikant effekt på 25 til 30 prosent, ved at det bremser progresjonen av sykdommen i en bred pasientgruppe, sier Fladby.

– Så har det vært en diskusjon om hvorvidt dette er en meningsfull effekt. 

Selv håper Fladby at det åpnes for å bruke medisinene for undergrupper av pasienter med mindre risiko for bivirkninger og at erfaringer vil gi en mer effektiv behandling etter hvert.

Hans erfaring er at de pasientene som har vært behandlet ved Ahus, har tolerert behandlingen godt.

Nicolas Kunath synes det er viktig å fortsette å forske på medisiner som retter seg mot beta-amyloid. 

Samtidig er han enig med forskerne bak den nye studien i at man må tenke bredt på mulige behandlinger.

Referanse: 

Francesco Nonino, m. fl.: «Amyloid‐beta‐targeting monoclonal antibodies for people with mild cognitive impairment or mild dementia due to Alzheimer’s disease», Cochrane Database of Systematic reviews, 16. april 2026. 

Nick C Foxa, Susan Kohlhaasc & Jonathan M Schott: «Alzheimer's disease immunotherapy and the amyloid hypothesis: when aggregation obscures interpretation», The Lancet, 23 april 2026.