Stor kraftavtale: – En del kontrakter går ut på dato

Onsdag meldte Statkraft og Hydro om en stor kraftavtale som løper fra 2029 til 2038.

– For oss dette en veldig viktig kontrakt. Vi har et kraftbehov etter 2030 fordi en del kontrakter går ut på dato og må erstattes, sier Hydro-sjef Eivind Kallevik til E24.

Aluminiumsprodusenten skal kjøpe 0,9 terawattimer (TWh) kraft fra Statkraft i 2029 og det samme i 2030.

I 2031-2038 skal Hydro kjøpe 1,3 TWh strøm per år.

Les også

Når stabiliseres oljemarkedet? – Det vil ta tid

Trenger enda mer

Men de norske smelteverkene trenger enda mer kraft fra rundt 2030, ifølge Kallevik.

– Vi trenger fremdeles et par-tre TWh til før vi er fullt ut oppdekket. Vi jobber med egenutvikling av vindkraft som prosjektene Snøheia og Bukkanibba, som også eventuelt vil være med på å fylle kraftbehovet vårt etter 2030, sier Hydro-sjefen.

– I tillegg ønsker vi fortsatt å drive industriutvikling og avkarbonisering i Norge. Karbonfangst vil kreve mer kraft når den teknologien er modnet, og det samme vil det når vi skal bygge industriell pilot for Halzero-teknologien rundt slutten av tiåret.

Les også

Statkraft tar sparegrep: – Selvfølgelig krevende

– Viktig kontrakt

– For oss er det en viktig kontrakt som sikrer noe av vår kraftproduksjon, sier Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal.

Statkraft har de siste årene inngått langsiktige kraftavtaler for om lag en tredjedel av kraften sin. Det meste beholdes for salg i spotmarkedet, forteller hun.

– Vi har rundt 50 TWh produksjon i Norge, så denne kontrakten utgjør rundt tre prosent av dette. Vi har også inngått andre kontrakter med Hydro og annen industri, og bygger en portefølje av kontrakter med ulike aktører.

Vartdal tok over Statkraft for to år siden, omtrent på samme tid som Kallevik tok over Hydro.

Slik illustrerte Hydro krafttilgangen for de norske smelteverkene under en investordag i høst. Selskapet har både egen krafttilgang og betydelige langsiktige leveranser fra vann- og vindkraft. Foto: Norsk Hydro

Les også

Norsk Hydro tjente 8,7 milliarder på driften i første kvartal

Etterlyser mer kraft i Norge

De to sjefene mener at Norge trenger mer kraft for å sikre konkurransedyktige priser til industrien.

– Det er det viktig å holde på fremover. Da må vi over tid ha et overskudd av kraft, sier Kallevik.

I fjor var Norges kraftoverskudd på hele 22,8 TWh. Vartdal påpeker at dette kan variere mye.

– Overskuddet kan være på pluss-minus 30 TWh. Akkurat nå har vi en hydrologisk balanse som er under forventning, og det viser at vi trenger fleksibilitet i produksjonen, sier hun.

– Det andre er at hvis Norge skal ha konkurransedyktige priser opp mot landene rundt oss er det viktig med et kraftoverskudd. Andre land rundt oss bygger ut mye fornybar energi, og vi forventer at de vil få lavere priser fremover, sier Vartdal.

Både Hydro og Statkraft har planer om å bygge ut mer vindkraft og oppgradere vannkraftverk.

Les også

Første på ti år: – Helt klart kraft Norge trenger

– Et dilemma

Miljødirektoratet har opplyst at det trengs 55-96 TWh mer kraft bare for å gjennomføre klimatiltakene som trengs for å nå 2050-målet.

NVE-sjef Kjetil Lund har sagt at Norge ikke er på en bane til det nå.

I tillegg til dette står mye industri og transport i kø for å få mer kraft.

– Det er et dilemma, sier Kallevik.

– Jeg tror vi skal være fryktelig forsiktige med å prioritere den ene industrien foran den andre. Vi har løsningen på dette, og det er å få fart på kraftutbyggingene. Den raskeste veien mot målet er å bygge ut mer vindkraft. Så må det gjøres på en klok og skjønnsom måte, i god dialog med lokalsamfunnene, sier han.

Les også

Vil holde igjen på vannkraften: – Vanvittig bekymret

– Jeg tror man skal være litt forsiktig med å snakke om ekstremt store tall. Dette vil bli en utvikling over noe tid, sier Vartdal.

Hun mener det må bygges ut mer kraft for å få mer industri.

– Det henger sammen. Snakker vi om behov på 50-90 TWh uten noe ny kraft, så henger det ikke sammen og det kommer ikke til å skje, sier hun.

– Men med vannkraften i bunn og de vindressursene vi har, så har Norge store muligheter for å sikre konkurransedyktige kraftpriser fremover som kan støtte opp under ny aktivitet og industri.

Les også

Vurderer vindkraft på Vestlandet: – Bekymret over eget kraftbehov

Venter fallende overskudd

Norges kraftoverskudd ligger an til å krympe fremover, ifølge Kallevik.

– Da trengs det mer kraft inn i systemet. For meg er det ikke så viktig om det blir underskudd i 2028, 2030 eller 2032. Kraftbruken kommer til å øke, og da må kraftutviklingen skje nå i nærmeste fremtid, ikke når kraftunderskuddet faktisk er til stede, sier han.

– NVE påpeker at kraftunderskuddet bare faller til 11 TWh i 2029. Så det er mer enn nok kraft i lang tid?

– Man må skille. Fysisk kraft har vi god tilgang til, med gode utenlandsforbindelser og overskudd i Sverige. Men dette handler også om Norges konkurransesituasjon relativt til andre markeder, sier Vartdal.

– Norge har også fortsatt 50 prosent fossilt energiforbruk. Skal man omstille industri, transport og annen aktivitet trenger Norge mer kraft, også selv om man ikke bygger ut noe ny industri.

Hydro-sjef Eivind Kallevik og Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal. Foto: Norsk Hydro

– I praksis vært full stopp

Det bygges ut lite kraft for tiden.

Med dagens tempo når man ikke Energikommisjonens foreslåtte kraftmål før om 149 år, sa Yara-sjef og NHO-president Svein Tore Holsether til E24 nylig.

Miljøstiftelsen Zero tror ikke lenger at det er mulig å få noe ny vindkraft før 2030, ifølge en fersk rapport. Heller ikke målene om 10 TWh energisparing og 8 TWh solkraft innen 2030 nås, tror Zero.

– Det har i praksis vært full stopp for å bygge ut vind i Norge i mange år nå. Vi må få tatt de diskusjonene som trengs og få kommet i gang med prosjektene, i god forståelse med lokalsamfunnene. Vi jobber ufortrødent videre med våre prosjekter, sier Kallevik.

– Det tar lang tid før man ser de første megawattene fra et nytt kraftverk. Det å jobbe strukturert og godt med dette og vise frem sammenhengen mellom fornybar kraft og industriarbeidsplasser er en viktig nøkkel.

Les også

Frykter kraftmål nås om 149 år

– Forsøker å lære

– Kan bransjen også finne mindre omstridte steder?

– Vi jobber veldig grundig lokalt når vi planlegger prosjekter. I Bjerkreim har vi hatt mer enn 120 møter med lokale. Vi jobber grundig med prosjektene og forsøker å lære av det som har skjedd i bransjen tidligere, sier Vartdal.

– Og så er det viktig at vi synliggjør hvilke valg Norge står overfor som land, og hva vi ønsker å leve av. Ønsker vi å utvikle industrien, vil vi trenge konkurransedyktig kraft.