Stoltenberg om Trump-feide: – Vi karret oss vekk fra kanten av stupet

1 week ago 13

Jens Stoltenbergs bok «På min vakt», om sine ti år som NATO-sjef, skildrer mange drakamper med Donald Trump, trusler om å forlate NATO, og hvordan «33 milliarder dollar» samt appell til Trumps forfengelighet roet ham.
Etter en frokost sa forsvarsminister Jim Mattis: «Vi skammer oss».
Han sier at det største nederlaget var at de måtte trekke seg ut av Afghanistan og overlate landet igjen til Taliban.
Og største seier var å få Sverige og Finland inn som medlemmer i NATO.

Og at Trumps forsvarsminister sa at de skammet seg over Trump etter en frokost med Stoltenberg.

Og at hans far ventet med å dø, til han rakk hjem:

Jens Stoltenbergs bok «På min vakt», om hans tid som Nato-sjef fra 2014 til 2024 kommer i salg denne uken.

«Trump gjorde meg ansvarlig for at Nato kunne gå i oppløsning,» skriver Stoltenberg.

Som Nato-sjef tok han notater og lydopptak som mye av boken er bygget på.

Forfengelighet

Det er nærliggende å begynne med Stoltenbergs beskrivelse av sitt første møte med USAs president, Donald Trump, i Det hvite hus – i april 2017, tre måneder etter at Trump ble innsatt som president, som involverte et norsk kjendispar.

Men før det må vi ta dere med inn i den heftige kampen han har utkjempet med Donald Trump, hvor Nato-toppmøtet 11.–12. juli 2018 er et dramatisk eksempel hvor Stoltenberg synliggjør Trumps metoder.

Og at Trumps forfengelighet ble nøkkelen til løsning.

Vi får bli med inn i lukkede rom. Stoltenberg skriver dette om møtet:

«Det var det mest dramatiske møtet i min tid som Nato-sjef.»

Vi gjengir deler av dramaet, sett med Stoltenbergs øyne og penn.

Fordi det gir et unikt innblikk i feiden med Trump.

– Sjokkerende

Vi begynner fredag 29. juni 2018.

Han har et telefonmøte med Trump, der hovedtemaet er det kommende Nato-toppmøtet.

Etter høflighetsfraser girer Trump seg opp.

«Tyskland betaler kun en prosent! Det er sjokkerende!», buldrer Trump.

En prosent betyr at de bare bruker en prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar.

Stoltenberg gjengir hva Trump sa:

«Hun (Tysklands forbundskansler Angela Merkel) svarte «kanskje i 2030» og hun lo da hun sa det. She laughed!», sa en arg Trump.

Han viser til at USA var oppe i fire prosent og at de dekker 80–90 prosent av Natos utgifter.

Litt mer om den dialogen her:

Stoltenberg svarer:

«Jeg er enig i at byrdefordelingen er urettferdig, men den gode nyheten er at trenden har snudd. Europeerne betaler mer. Jeg har ofte sagt at ditt press, president, gir resultater, og ...»

Trump avbryter:

«Tell the media that! Du føler deg som en idiot når du betaler 80–90 prosent. Hør her – jeg er forretningsmann. Og jeg har tenkt å betale det samme som Tyskland».

Trump fortsetter samtalen i Tyskland, men skifter plutselig tema og angriper landet for altfor stor innvandring og at Tyskland var fullstendig kontrollert av Russland på grunn av importen av russisk gass.

«They are feeding the beast», sier Trump, hvor beistet er Putins Russland – og «they» Tyskland.

Trump avslutter med en lite tildekket trussel:

«Look, if we leave, we leave. You need Nato desperately. We don’t need Nato.»

Trumps daværende sikkerhetsrådgiver, John Bolton, har i sin bok skrevet at han fulgte opp med en telefon til Stoltenberg for å forsikre seg om at Nato-sjefen skjønte at Trump mente alvor.

Stoltenberg gjengir hva Bolton sa:

«Dette er ingen spøk. Presidenten mener alvor når han sier at Nato skal betale like mye som Tyskland. Du må finne en løsning.»

Stoltenberg skjønte alvoret.

«Trakk han USA ut, var alliansen død. Trump gjorde meg ansvarlig for at Nato kunne gå i oppløsning. Nå ville han ha meg til å ordne opp før toppmøtet. Det var 12 dager til», skriver han.

Toppmøtet skulle avholdes 11.–12. juli.

Gull-tall

Alarmen gikk i Nato-hovedkvarteret.

Stoltenberg ringer elleve regjeringssjefer, utenriks- og forsvarsministre på to dager.

Og de regner og regner. Og kommer opp med et tall – 33 milliarder dollar – som skulle vise seg å bli gull verdt.

Det ble laget et utkast til slutterklæring for toppmøtet, hvor medlemslandene skulle gjenta sin forpliktelse fra 2014 om at de skal bruke to prosent av BNP på forsvar innen 2024.

På morgenen 11. juli, bare noen timer før toppmøtet skulle åpne i Brussel, får de en forsmak på hva som skulle komme.

Trump og Stoltenberg spiser frokost sammen, hvor utvalgt presse var invitert til å høre et par minutters innlegg fra de to, før dørene ble lukket for pressen.

«Slik gikk det ikke denne gangen», sukker pennen til Stoltenberg:

Trump angriper og angriper manglende innbetaling.

Stoltenberg skriver at Trump så rett på ham mens han snakket.

«Tyskland er et rikt land. De må betale mer umiddelbart. De sier de kan øke litt – i 2030! Men de kan øke nå. Tomorrow! Dette kan ikke fortsette.»

Les mer om utdypninger her:

Stoltenberg skriver at Trump sa at Tyskland er Moskvas gissel, med henvisning til deres import av russisk gass.

Stoltenberg prøver seg:

– Selv under den kalde krigen handlet vi med Sovjetunionen, og ...

– Jeg mener handel er flott, avbryter Trump og fortsetter:

– Men energi er ikke en vanlig handelsvare. Dette er en helt annen sak. Et land som Polen har skjønt det. De vil ikke ha russisk gass, for de vil ikke bli Russlands fange Men Tyskland blir gissel for et land vi skal beskytte dem mot.

Trump forklarer at han ikke er som andre amerikanske presidenter.

– Vi beskytter Tyskland, vi beskytter Frankrike, vi beskytter alle. Dette har pågått i mange tiår. Andre amerikanske presidenter har tatt opp det samme, men de har ikke gjort noe som helst. Jeg må gjøre noe med det, fordi det er urettferdig mot USA og amerikanske skattebetalere.

Stoltenberg er oppgitt og velger ikke å ta åpen strid med Trump:

«Det som kunne skje bak lukkede dører, skjedde nå med verdenspressen i rommet,» skriver han:

«Dersom jeg hadde avbrutt ham, ville det endt med munnhuggeri mellom USAs president og Natos generalsekretær. Etter det som føltes som en evighet, ble pressen sendt ut. Da satte Trump for alvor i gang,» skriver Stoltenberg, hvor kostnadene til Nato-bygningen blant annet kom opp.

«Hvorfor trenger dere den? Den er jo av glass! Ett skudd fra en stridsvogn, og så er den borte,» sa Trump og fortsatte, ifølge Stoltenberg:

«Og hvorfor er den så stor? Dere trenger ikke alle disse menneskene som jobber her. Dere skulle hatt en liten bunker, det er mye billigere. Og USA har betalt 90 prosent av den. Tre milliarder euro!»

Stoltenberg tallrister ham tilbake:

«Bygget ble fullført på budsjett, den kostet en milliard kroner, ikke tre og USA betalt ikke 90, men 22 prosent av utgiftene.»

Han skriver at Trump sto på sitt og gjentok 90 prosent.

Etter frokosten møter Stoltenberg John Bolton og USAs forsvarsminister, Jim Mattis.

Bolton gir råd.

«Vi må bare prøve å få roet dette ned. Og du skal få et råd av meg. Ikke diskuter med presidenten, særlig ikke om tall. Det hjelper ikke».

Mattis er ille berørt og beklager så mye, ifølge Stoltenberg:

«Vi skammer oss,» sier Trumps forsvarsminister åpenhjertig til Stoltenberg om formen og innholdet i Trumps opptreden i det åpne møtet med pressen til stede.

Han sier ifølge Stoltenberg også dette:

«Du vet, Jens, jeg har en pussig jobb. Jeg står opp om morgenen. Jeg leser avisen og hvis det ikke står at jeg har fått sparken, så går jeg på kontoret.»

Toppmøtets første dag, 11. juli, går overraskende rolig for seg.

Men dagen etter, ringte faren.

«Du må komme hjem, Jens», sier Thorvald Stoltenberg (87).

Den gamle Ap-kjempen og tidligere utenriksministeren, var kreftsyk og lå på det siste.

«Jeg kommer», svarer han faren sin.

Men han kunne ikke dra:

Dagen etter er siste dag av toppmøtet.

Møtet torsdag går bra, helt til Trump tar ordet. Hovedbudskapet er brutalt:

«Enten betaler dere to prosent umiddelbart, altså innen noen få måneder, eller innen 1. januar. Ellers kommer vi til å gjøre vår greie.»

Merkel, Macron og Nederlands statsminister Mark Rutte samler seg i et hjørne.

Stoltenberg, som leder møtet, tar ordet fra sin plass ved siden av Trump og prøver seg på et kompromiss hvor landene på neste toppmøte måtte kunne vise til reelle økninger i forsvarsbudsjettene.

«Next year, hva betyr neste år? Det går ikke,» sa Trump, ifølge boken, og legger til:

«Jeg drar fra dette møtet. Det er ingen grunn til at jeg blir her lenger.»

Merkel tar ordet og sier at kravet om to prosent innen nyttår ikke er praktisk mulig for landene, fordi de må gjennom prosesser i nasjonalforsamlingene.

Hun sier at hun ikke følte seg rettferdig behandlet av Trump.

Mer om det og et heftig Trump-angrep her:

«Du snakker direkte, Donald, det vil jeg også. Vi er den nest største bidragsyteren av styrker til Nato. 11. september og Afghanistan er eneste gang artikkel fem er blitt tatt i bruk. Det har bidratt til å beskytte USA til tross for sterk opposisjon i mitt land der mange spurte hva Afghanistan har med oss å gjøre».

Hun la til:

«Tyskland kan gjøre mer og vi kan sikkert gjøre ting bedre. Men nå skal vi holde oss til det vi har forpliktet oss til.»

Trump gir seg ikke og begynner å liste opp lands bidrag.

– Belgia 0,9, Kroatia 1,26, Estland to prosent; Takk. Frankrike 1,79. Ikke så verst Emmanuel. Ikke så verst til å være deg. Tyskland 1,2. Kom igjen Angela! Come on, sier han.

Verst går det utover statsministeren i Luxemburg, Xavier Bettel.

«Luxemburg, du som er en så hyggelig kar, hvor er du? 0,46 prosent. Kommer ikke til å snakke med deg mer. Men det går nok bra. Kona mi synes du er en fin fyr.»

Flere holder innlegg. Stoltenberg skriver at sentrale aktører ble enige om at Nederlands statsminister – og Stoltenbergs etterfølger som Nato-sjef, Mark Rutte, skulle gjøre et siste forsøk.

Her kommer de 33 milliardene dollar inn, som Stoltenberg og Nato hadde regnet ut.

«President, du har oppfordret oss til å bruke mer, og jeg er enig med deg. Det er akkurat det vi gjør. Bare i fjor brukte vil 33 milliarder dollar mer på grunn av ditt lederskap», sier Rutte:

De spiller på Trumps forfengelighet – og treffer spikeren på hodet.

Stoltenberg ser at Trump setter seg ned og skriver noe på en lapp, som han gir til Stoltenberg.

Der sto det:

«Generalsekretær, hvis du kan si at de Nato-allierte har økt forsvarsutgiftene betydelig takket være meg, så tror jeg vi kan bli enige».

Stoltenberg tar ordet og sier:

«På pressekonferansen etter møtet vil jeg fastslå at Natos medlemsland har økt forsvarsutgiftene betydelig på grunn av president Trumps lederskap og klare oppfordringer».

Møtet slutter seg så til punktene Stoltenberg la frem.

Slaget med Trump er vunnet, men Stoltenberg skriver:

«Møtet hadde avslørt dyp splittelse mellom USA og store land i Europa. Men vi karret oss vekk fra kanten av stupet.»

Stoltenberg haster hjem. Til sin far – sent torsdag kveld.

Familien var samlet i barndomshjemmet.

Han skriver at faren var klar, men sliten og svak.

«Vi snakket om livet han hadde levd», skriver sønnen.

«Rikt og spennende», sammenfattet faren.

Dagen etter sovnet han stille inn.

«Først da skjønte jeg hva som lå i ordene kvelden før da han sa at han hadde ventet på meg. Thorvald hadde holdt fast i livet til vi to kunne møtes en siste gang.»

– Du skriver i realiteten at Thorvalds siste gave til deg var at han ventet med å dø til du rakk hjem?

– Ja, jeg opplevde det sånn, at han ventet med å dø. Da han ringte og ba meg komme hjem, skjønte jeg at det hastet. Jeg fikk ombooket billetten og rakk hjem. Jeg er så glad for at jeg fikk de timene med ham.

Han legger til:

– Han ga et råd. Aldri slutt å snakke med Russland.

Vi sitter i et rom i Gyldendal forlag i Oslo sentrum.

Og oppsummerer.

Trumps press virket: Nå har Norge og Nato-landene forpliktet seg til at de innen 2035 skal bruke fem prosent av sine økonomier på forsvar.

– Trump ble hånet for sine krav til å begynne med, men det er ingen tvil om at han har vunnet den kampen?

– Trump har rett i at europeiske land har investert for lite i forsvar og at de ikke hadde gjort det de har lovet. Det som var så dobbelt provoserende for ham var at det var så stor avstand mellom det landene sa og det de gjorde.

– Inkludert Norge?

– Ja, Norge har siden 2014 lovet to prosent og var langt fra det.

– Du utleverer åpen tvil og tro om Trump og hans oppførsel, fra hans nærmeste stab?

– Mange rundt Trump er usikker på hvor lenge de sitter. Han skiftet på den tiden mange på kort tid.

Om gjengivelsen av det forvarsministeren Jim Mattis sa, svarer han slik:

– Han var lojal mot Trump, men det skinte mer og mer gjennom at han var mer og mer uenig med ham.

– Det fremstår ikke som om dere er hundre prosent ærlige overfor Trump?: Dere mener det han står for er verre enn dere tør si til ham eller i det offentlige rom?

– Jeg har sagt det jeg mener til ham. Eksempelvis om det han gjorde med tollsatsene. Men vi må alltid prøve å finne veier ut av uenighet.

– Er du litt redd for at Trump vil reagere mot deg når du utleverer såpass mange detaljer om møtene dere har hatt?

– Det jeg legger vekt på i denne boken, er å beskrive det som faktisk skjedde og hva som ble sagt. Jeg har avstått fra å karakterisere.

– Du har ikke kritisert eller uttalt deg negativt om Donald Trump i det offentlige rom – sikkert bevisst. Når du er så åpen i din bok – har du tenkt at det kan ha konsekvenser for ditt forhold til ham?

– Jeg mener ikke det er grunnlag for det, fordi jeg bare gjengir det som faktisk har skjedd. Han sier i lukkede rom det han sier i det offentlige rom. Han har en utfordrende og provoserende stil. Det har alle sett.

– Er noe av det du skriver forelagt Trump?

– Nei, jeg tror på åpenhet om hva som har skjedd fordi det fjerner litt av mystikken rundt Nato. Når det er uenighet, skriver jeg også om det.

Stoltenberg beskriver sitt største nederlag og sine seire i Nato.

At vi fikk Sverige og Finland inn i Nato er den største gleden. Og Nato var viktig da vi klarte å nedkjempe IS.
At vi trakk oss ut av Afghanistan er det største nederlaget i min tid i Nato. Vi forlot landet og overlot millioner av afghanere til igjen å bli undertrykt av Taliban.

Så tilbake til det første møtet med Trump etter at han ble innsatt 20. januar 2017.

Stoltenberg gjengir en del av samtalen:

«Du vet, president, som tidligere norsk statsminister vet jeg at det faktisk er mulig å snakke med russerne.

Trump ser nysgjerrig på meg.

– Er du norsk?

– Ja, jeg er norsk.

– Kjenner du Celina Midelfart, spør Trump.

Celina Midelfart og Donald Trump kom sammen på Oscar-fest i New York i 1998.

– Ja, jeg har møtt henne flere ganger. Hun er en kjent person i Norge.

– Nice girl. Hva skrev de om oss i norske aviser, var det bra eller dårlig?»

Stoltenberg husket at han hadde sett noen bilder av Trump og Midelfart på et eller annet idrettsarrangement og svarte:

– Ja da, omtalen var positiv. Nå er hun gift med en rik nordmann.

– He is not rich, svarer Trump.

Stoltenberg skriver:

«USAs president visste tydeligvis hvem den norske investoren Tor Olav Trøim var. Men var man rik hvis man var god for noen milliarder? Muligens ikke, i Donald Trumps øyne.»

– Men han kjente både Celina Midelfart og hennes tidligere mann?

– Det er heller ikke så rart, ler han: