Stoltenberg etter tre år med krig: - Må ikke gi etter for Putin

3 hours ago 4


Kortversjonen

  • Jens Stoltenberg mener at Russlands invasjon av Ukraina har svekket Moskva økonomisk og militært.
  • Han advarer mot å gi etter for Putins krav under kommende forhandlinger.
  • Stoltenberg understreker viktigheten av å inkludere både Ukraina og Europa i forhandlingene om å avslutte krigen. Fordi det handler om Europas framtid.

Nå når forhandlinger om Ukraina mellom USA og Russland er i ferd med å starte, har den tidligere Nato-sjefen en viktig formaning til de amerikanske forhandlerne:

– Man må ikke gi etter for Putins fortelling, og ikke akseptere hans krav om at Europas fremtid bare er et anliggende for to stormakter, sier Stoltenberg.

– Det vil gjøre Ukraina til et lydrike under russisk kontroll, og det vil svekke Europas sikkerhet, sier Stoltenberg til VG mandag - på dagen tre år siden Russlands fullskala invasjon.

 Gøran Bohlin / VGFoto: Gøran Bohlin / VG

Og, han gjentar:

– Ingen forhandlinger om Ukraina uten Ukraina. Og siden dette angår hele Europas sikkerhet: Ingen forhandlinger om Europa kan finne sted uten at Europa deltar.

Var forberedt

Jens Stoltenberg har nå vært finansminister i Støres Ap-regjering i tre uker. Han er fortsatt like engasjert i Ukrainas skjebne og Russlands krig mot landet, som da han var i Nato.

24.februar 2022 var Stoltenberg i Brussel og ledet Nato på åttende året.

Han sier at Nato var godt forberedt på det som var på gang. Men i likhet med mange andre, var frykten at Russland ville klare å ta kontroll over Kyiv i løpet av få dager.

– Dette var en godt varslet invasjon, sier han.

 Gøran Bohlin / VGFoto: Gøran Bohlin / VG

– Ikke sikkert du ser meg igjen

– Fra høsten 2021 visste vi at Russland forberede seg på å invadere Ukraina i løpet av vinteren. Jeg våknet 24. februar 2022 i erkjennelsen av at verden hadde endret seg fra kvelden før. Men det gikk jo ikke slik alle fryktet. Ukraina klarte å frigjøre halvparten av territoriet som Russland opprinnelig tok. Mange er nok ikke klar over hvor mye krigen har svekket Russland, forteller Stoltenberg.

Han husker i detalj telefonsamtalen Volodymyr Zelenskyj den dagen Russland startet krigen.

Den ukrainske presidenten ba Nato etablere en flyforbudssone. Men Stoltenberg måtte avslå ønsket, fordi det kunne føre til en direkte konfrontasjon mellom Russland og Nato.

– Det var en spesiell samtale. Vi var jo usikre på om Zelenskyj i det hele tatt ville overleve. Han sa at «det er ikke sikkert du ser meg igjen», sier Stoltenberg.

 NATOFoto: NATO

Les også: Les mer her: På innsiden av Natos «War Room»

Ville stenge Natos dør

I desember 2021 hadde Stoltenberg som generalsekretær i Nato tatt imot Russlands såkalte ufravikelige krav til Nato og til USA om en helt ny sikkerhetsordning i Europa:

Moskva krevde at Nato skulle stenge døren for ukrainsk medlemskap, men også for alle andre fremtidige utvidelser. Videre krevde Putin at Nato skulle trekke alle sine styrker ut av de nye medlemslandene i Øst-Europa.

– Russland ville at Nato skulle skille mellom A-medlemmer og B-medlemmer. Og det var selvfølgelig helt uaktuelt. Putins grunnleggende ide var jo igjen å skape en verden der stormakter bestemte over sine naboer, sier Stoltenberg nå.

 Gøran Bohlin / VGFoto: Gøran Bohlin / VG

– Har Russland endret disse kravene?

– Det vi hører fra Moskva er at de fortsatt står bak de samme kravene. Men før forhandlingene nå skal starte, er det viktig å være klar over hvor svekket Russland er gjennom denne krigen De har betalt en svært høy pris, sier Stoltenberg.

Han ramser opp:

  • Russland mister 1000 soldater eller mer daglig, soldater som er døde eller såret. Landet sliter med rekruttering av nye soldater.
  • Titusener av kjøretøyer er ødelagt, og Russland har mistet store deler av sin flåte i Svartehavet.
  • Prisstigningen er trolig langt høyere enn det offisielle anslaget på 10 prosent. Og sentralbankrenten i Russland er nå 21 prosent.

Klemte Zelenskyj

På sikkerhetskonferansen i München for en drøy uke siden hadde Stoltenberg kontakt både med Zelenskyj, hans nærmeste medarbeidere, og med president Trumps spesialutsending til Ukraina, Keith Kellogg.

– Jeg fikk gitt Zelenskyj en klem i München, sier Stoltenberg.

– Han er blitt en ordentlig venn, og han er et veldig varmt og godt menneske. Og jeg tenker veldig på ham i dag. Og at jeg undervurderte han i 2019, første gang han kom til Nato, i dress og slips. Jeg forsto ikke da at han ville bli en av vår tids største ledere.

 NatoStoltenberg tar imot Zelenskyj på Nato-toppmøtet i Washington i juli 2024. Foto: Nato

– USAs president mener at han er en diktator uten støtte i folket?

– Det er dypt urettferdig. Zelenskyj er en demokratisk valgt leder. Han har stor oppslutning i befolkningen. Det ser vi jo på meningsmålinger. At de ikke har avholdt valg de siste årene, det er jo fordi landet er i krig.

– Synes du at den nye amerikanske presidenten overvurderer Putin?

– Altså, Russland er hardt presset og svekket. -Dette er ikke tiden for å redusere presset på Russland Det er ikke måten å få til fred på, sier Stoltenberg,

Gir ikke råd

– I fjor sommer la Nato-toppmøtet en ny plan for å forsterke støtten til Ukraina. Har den planen virket?

– Alle ønsker jo at krigen skal slutte. Men det har hele tiden vært mitt syn at det bare er Ukraina som kan bestemme når tiden er inne for å slutte fred, og på hvilke vilkår. Derfor må vi ikke trekke ned støtten nå. Tvert imot er det akkurat nå det gjelder å støtte Ukraina maksimalt slik at de kommer inn i forhandlinger med størst mulig styrke på slagmarken.

– Er tiden inne nå?

– Jeg kommer ikke til å gi råd til ukrainerne om når de vil sette seg ned ved et forhandlingsbord. For oss gjelder det å styrke Ukraina nå, sier Jens Stoltenberg.

 Gøran Bohlin / VGFoto: Gøran Bohlin / VG
Read Entire Article