Stoler litt mer på Trump enn Putin

Alexander Stubb er kjent som presidenten som spiller golf med Donald Trump. Men også presidenten i Nato-landet med lengst grense mot Russland.

– Kan vi stole på USAs president Donald Trump eller Russlands president Vladimir Putin?

– Vel, vi kan stole litt mer på Trump enn vi kan stole på Putin. Jeg tror egentlig ikke det handler om å sammenligne de to ..., sier Alexander Stubb til NRK.

NRK møtte den finske presidenten i presidentpalasset i Helsingfors sist uke.

Han trekker pusten, før han svarer videre:

– Den ene er demokratisk valgt og leder for en demokratisk stat. Det selv om verdiene hans akkurat nå ikke er de samme som nordiske verdier. Eller hvordan man ser på EU. Eller internasjonale institusjoner. Eller klimaendringer, sier Stubb og lister opp.

– Samtidig har Trump ikke aggressivt angrepet sin nabo med hundretusener av døde. Så det er ikke mulig å sammenligne.

Russland sliter med krigen

Presidenten har tidligere vært finansminister, utenriksminister og statsminister i Finland.

Han har mastergrad i statsvitenskap, doktorgrad fra London School of Economics i internasjonal politikk og har vært professor ved EU-universitetet i Firenze.

Altså godt kvalifisert til å analysere og takle vanskelig naboskap.

Presidenten mener krigen i Ukraina snart vil være inne i en ny fase.

– Ved fronten døde det i desember 35.000 russiske soldater, i januar 30.000. Det er 65. 000 døde soldater på russisk side på to måneder, sier Stubb.

Han trekker parallellen til Sovjetunionens krig i Afghanistan. 18.000 russiske soldater ble drept i løpet av krigen, som varte fra 1979 til 1989.

Mange døde som følge av sykdom. Andre ble tunge rusmisbrukere da de kom hjem. Krigen regnes for å være en medvirkende årsak til at Sovjetunionens fall.

Stubb mener å se svakhetstegn for Russland.

Ukrainske soldater har klart å svare på russiske offensiver de siste månedene. Og han mener de snart vil se konsekvensene av at lagrene er tomme på russisk side.

– Reservene er null, veksten er null, inflasjonen er tosifret, styringsrenten er 16 prosent.

– Så vi må fortsette å legge press på Putin, slik at han forstår at denne krigen har vært en katastrofe for ham og for Russland.

Tror ikke på angrep her

Stubb er uenige med dem som mener Russlands andre naboer nå kan stå for tur.

– Jeg er ikke enig i analysen om at Russland vil teste artikkel 5. Putin og Russland har tapt denne krigen strategisk. Vi ser at Russland ikke lykkes i Ukraina, sier han.

– Våre land har noen av Europas største militære styrker. Og vi er alle i Nato. Så vi ser ingen strategisk mulighet for Russland til å ville angripe.

– Jeg ville vært mer bekymret hvis jeg var president i et land i Sentral-Asia eller Sør-Kaukasus. Det er der den russiske imperialismen ser fremtiden.

– Men, vi forbereder oss på alle slags scenarioer.

Vil endre FNs sikkerhetsråd

Den finske presidenten er aktuell med en ny bok som har fått tittelen «Den nye verdensordenen».

Stubb sier han ønsket å forstå hva som var i ferd med å endre seg i verdenspolitikken og verdensordenen.

– Jeg begynte å skrive da Donald Trump avsluttet sin første periode som president, og jeg sluttet å skrive da han startet sin andre, sier han.

– I begynnelsen var det ganske akademisk, men etter hvert ble det litt mer politisk, fordi jeg måtte ta hensyn til at jeg var president og ikke professor, sier Stubb og ler.

Statsviteren og professoren sier verdensordenen endres med jevne mellomrom.

– Etter første verdenskrig tok det to tiår. Etter andre verdenskrig tok det fire tiår. Etter den kalde krigen tok det tre tiår.

– Jeg mener verdensordenen nå begynte å endre seg etter Russlands angrep på Ukraina i februar 2022. Med en ny amerikansk president har utviklingen begynt å gå enda raskere.

– Det vil trolig ta rundt fem år, og vi vet ikke nøyaktig hvordan den vil se ut.

Stubb beskriver to muligheter:

• En såkalt «multipolar» verden, hvor de store landene deler verden mellom seg. Litt som verdenskartet så ut på 1700-tallet.
• En mer multilateral verden, som ligner de siste tiårene etter den kalde krigen.

Det første alternativet vil være fylt av konflikter. Det andre er noe mer optimistisk.

Stubb tror ikke en multilateral verden er mulig uten at man får med seg «det globale sør». Land som India, Oman, Qatar og Saudi-Arabia i tillegg til afrikanske og latinamerikanske.

– Jeg mener India kunne vært naturlig som medlem. India er ganske skeptisk til Kina og USA, men står Europa ganske nær. Derfor mener jeg vi bør samarbeide mer med India, sier Stubb.

Diplomati på golfbanen

Alexander Stubb ble i fjor invitert til å spille golf med Donald Trump på golfklubbens han eier i Palm Beach. Bildet av de to gikk verden rundt.

– Hvis USAs president har mulighet til å bruke fire timer på golfbanen, og kanskje én time til frokost og to timer til lunsj etterpå, da er nyttig, sier Stubb.

Han mener alle slags møter – inkludert dem på en golfbane – er en fordel.

– Man glemmer ofte at diplomati på den ene siden handler om statlige relasjoner, som verdier, interesser, makt, kultur, historie og geografi. På den andre siden handler det om personlige relasjoner.

Kontakt med Støre hver dag

En den finske presidenten har utviklet en nær relasjon til, er den norske statsministeren.

Alexander Stubb kommer fra det konservative Samlingspartiet, Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet. Men de er altså blitt nære venner og samarbeidspartnere.

– Vi er i kontakt hver dag. Vi sender meldinger, vi ringer hverandre. Noen ganger handler det om Ukraina, noen ganger om USA. Noen ganger om OL.

– Vennskapet betyr mye. I en situasjon der verden føles litt utrygg, trenger man en venn å dele tanker med, sier presidenten.

Han har følgende forklaring på hvorfor det norsk-finske samarbeidet fungerer så bra:

– Ingen av oss har et større ego enn den andre. Vi jobber sammen for å hjelpe hverandre i ulike sammenhenger. Vi deler informasjon, vi har ulike chatter og så videre.

– Når vi er på møter sammen, vet jeg omtrent hva Jonas kommer til å si og han vet omtrent hva jeg kommer til å si. Det føles godt, fordi vi alle er mennesker, selv om vi er presidenter og statsministre.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: