Stoff som skaper betennelse, ser ut til å bidra til Alzheimers

Kanskje kan pasienter få medisin som blokkerer dette stoffet, ifølge ny studie.

Hjerneceller på laboratoriet. (Bilde fra studien: Heppner lab, Charité - Universitätsmedizin Berlin)

Tyske forskere mener de har oppdaget hvordan signalstoffet interleukin-12 kan bidra til Alzheimers sykdom. Forskerne håper at legemidler mot dette stoffet kan bli et nytt våpen mot sykdommen. 

Studien er gjort med forsøk på mus og menneskeceller. Den er publisert i Nature Aging.

Er betennelse nøkkelen til Alzheimer?

Ved Alzheimers dannes det plakk med beta-amyloid i hjernen. 

Proteinet tau floker seg inne i nerveceller. Hjerneceller skades og dør. 

De tyske forskerne har sett på hvordan betennelsesprosesser i hjernen kan spille en rolle i utviklingen av sykdommen. 

– I flere tiår har alzheimerforskning fokusert nesten utelukkende på beta-amyloid og tau-proteinavleiringer, mens betennelse ble sett på som en sekundær effekt, sier Frank Heppner i en pressemelding. 

Han har ledet den nye studien.

– Først nylig har vi begynt å forstå at betennelse kan være en nøkkelfaktor som driver sykdommen, sier Heppner, som er professor ved Charité universitetssykehus i Berlin. 

Det er her interleukin-12 kommer inn i bildet. Det spiller nemlig en rolle i betennelse.

Ond sirkel

I en tidligere studie fant Heppner og medforskerne ut at det å blokkere interleukin-12 og 23, reduserte opphopningen av plakk i hjernen hos mus. 

Nå har de sett nærmere på dette. 

Noen av hjernens immunceller, såkalte mikrogliaceller, fungerer dårligere med alderen. De begynner å sende ut stoffer som fremmer betennelse, blant annet interleukin-12.

Forskerne fant ut at interleukin-12 skader to typer celler i hjernen: Celler som lager myelin, som er et isolerende lag rundt nervefibre, og celler som forbinder nerveceller med hverandre. 

Det skaper en ond sirkel, ifølge pressemeldingen. 

Mikrogliaceller begynner å produsere mer interleukin-12. Flere hjerneceller tar skade. De fungerende mikrogliacellene blir overarbeidet og klarer ikke å fjerne nok av plakket man ser ved Alzheimers sykdom. 

Når interleukin-12 ble tilsatt en cellekultur, så de en markant reduksjon av nervefibre (rosa) og celletypen oligodendrocytter. De så også tap av myelin (hvitt). (Bilde: AG Heppner, Charité – Universitätsmedizin Berlin)

Bremset endringer hos mus

Ved å blokkere interleukin-12, kunne forskerne bremse endringer som er typiske ved Alzheimers sykdom i mus og i cellekulturer. 

De så også at myelin-strukturen og tettheten av nervefibre var forskjellig i hjernevev hos mus som hadde fått blokkert IL-12 og hos mus som ikke hadde det. 

Hjernevev hos døde mennesker med Alzheimers sykdom, viste at jo lenger sykdommen hadde kommet, jo mer av stoffet var det i hjernen. 

Interleukin-12 er allerede kjent for å spille en rolle ved noen autoimmune sykdommer som Crohns sykdom, ifølge forskerne.  

Kombinert behandling

Det finnes ikke medisiner i dag som kan stoppe Alzheimers. 

I 2024 ble en medisin godkjent i Europa. Den retter seg mot beta-amyloid, men effekten er beskjeden. 

Men det finnes legemidler som retter seg mot interleukin-12. Forskerne håper at noen vil bruke forskningen deres og gå i gang med kliniske studier på mennesker. 

– Hvis disse legemidlene viser seg å være effektive, vil de være et nytt verktøy i verktøykassen, sier Heppner. 

– Alzheimers har ikke bare én årsak. Én del av sykdommen styres også av immunsystemet, i det minste hos noen pasienter. For å bremse nevrodegenerasjon, vil det være nødvendig med en kombinasjonsbehandling.

– Bedre forståelse av mekanismene

Lars Nilsson, som forsker på Alzheimers sykdom, synes studien er interessant. Han har ikke selv vært med på studien.

– Her viser de at det spesielt er interleukin-12 som er viktig. De får også bedre forståelse av mekanismene som er involvert, sier professoren ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Nilsson er enig i at det ser ut til at interleukin-12 kan være en drivende faktor. Men han påpeker at det trengs mer forskning for å finne ut om dyrestudiene er relevante for mennesker.

Trengs flere studier

Det trengs studier både på hva som skjer hvis interleukin-12 blokkeres hos mennesker, og det trengs flere dyrestudier, helst med andre dyr, ifølge Nilsson.

Dessuten bør forskere se på cerebrospinalvæske, plasma, hjernevev fra obduksjoner og på genetikk hos folk med Alzheimers, mener Nilsson. Slik kan de undersøke om interleukin-12 kan kobles til Alzheimers hos mennesker, påpeker han.

Det finnes et antistoff-legemiddel som brukes til å behandle enkelte autoimmune sykdommer utenfor hjernen, for eksempel Crohns sykdom, sier Nilsson.

Det heter Ustekinumab og virker mot både mot interleukin-12 og interleukin-23. Men det når i liten grad inn til hjernen, ifølge Nilsson.

– Kun omtrent 0,1 prosent av legemiddeldosen kommer inn i hjernen, sier Nilsson. 

Derfor må legemidlet endres før det kan brukes mot sykdommer i hjernen.

Nilsson mener pressemeldingen virker «litt overoptimistisk når det gjelder hvor raskt denne nye kunnskapen kan overføres og vurderes i klinisk bruk».

Referanse: 

Shirin Schneeberger, m. fl.: «Interleukin-12 signaling drives Alzheimer’s disease pathology through disrupting neuronal and oligodendrocyte homeostasis», Nature Aging, 13. mars, 2025. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev