Stjålet erotisk mosaikk er returnert til Pompeii

14 hours ago 2

Mosaikken ble stjålet av en Nazi-offise: Den kan gi oss et glimt av romersk hverdagsliv vi ellers ikke kjenner, ifølge arkeolog.

Denne romerske mosaikkplaten kan stamme fra et privathjem ifølge forskere. (Foto: Archaeological Park/Ministry of Culture/Handout via REUTERS)

En romersk mosaikkplate med erotisk motiv, er nå tilbake i Pompeii etter å ha vært på avveie i flere tiår.

Mosaikken ble stjålet av en offiser fra Nazi-Tyskland under andre verdenskrig, og havnet senere i privat eie i Tyskland.

AP News og Smithsonian Magazine omtalte saken nylig.

Veien tilbake til Pompeii

En tysk offiser som var stasjonert i Italia under krigen, skal ha fått tak i mosaikken der.

Senere ga han den i gave til en privatperson i Tyskland.

Da eieren døde, tok familien kontakt med italienske myndigheter for å høre hvordan de kunne levere den tilbake.

Tilbakeføringen ble ordnet gjennom det italienske konsulatet i Stuttgart, i samarbeid med kulturarvmyndigheter og eksperter i Italia.

Myndighetene har bekreftet at mosaikken er ekte og stammer fra Pompeii.

Mosaikken er laget på travertinplater, og stammer trolig fra perioden mellom første århundre før Kristus og første århundre etter Kristus.

Ifølge ledelsen ved Den arkeologiske parken i Pompeii, viser motivet et skifte i romersk kunst. I stedet for helter og guder, er det hverdagslivet og intimitet som står i sentrum.

Det er lite informasjon om hvor mosaikken ble funnet. Men noen forskerne tror den kommer fra området rundt Vesuv. Det var vulkanen Vesuv som eksploderte og utryddet befolkningen i Pompeii.

Nå skal den tas vare på, registreres og brukes i forskning og formidling.

Bidrar til økt forståelse for livet i Pompeii

Arkeolog Irene Selsvold sier mosaikken gir innblikk i hverdagslivet i det romerske Pompeii.

Arkeolog Irene Selsvold ved Det norske institutt i Roma ved Universitetet i Oslo, sier mosaikkplaten er et viktig funn.

– Det er veldig fint når privatpersoner returnerer kulturarv til fellesskapet så det kan gjøres tilgjengelig for allmennheten og forskere.

Hun sier at italienske myndigheter og politi har gjort en viktig jobb mot ulovlig handel med kulturminner.

Ifølge Selsvold er denne saken et godt eksempel på at internasjonalt samarbeid kan fungere.

– Nå kan den tilgjengeliggjøres og bidra til økt forståelse for livet i Pompeii og resten av den romerske verden.

Selsvold forteller at mosaikken passer godt inn i tradisjonen med romersk kunst fra Pompeii.

– På grunn av den unike bevaringssituasjonen vi har i Pompeii, har vi bevart svært mye kunst i form av mosaikker og veggmalerier derfra.

Romerne var veldig direkte i kunsten sin, og det var ikke uvanlig med erotiske kunstverk i private rom.

Erotikks plass i romersk kunst

Motivet på mosaikken viser et intimt øyeblikk mellom to personer.

– Dette motivet er i lavere del av skalaen når det gjelder erotikk, vil jeg si. Det er mer et antydende, sensuelt og intimt hverdagsøyeblikk, trolig et ektepar.

Likevel forteller hun at romerne kunne være svært direkte i kunsten.

– Fra Pompeii har vi flere veggmalerier bevarte fra byens bordeller som viser scener med alt fra gruppesex til sex mellom personer av samme kjønn.

Samtidig var nakenhet og erotikk ikke nødvendigvis ment for offentlig visning.

– Det hørte ikke hjemme i det offentlige rom, men i spesielle kontekster som badehus, private hus og hager og lignende, var det akseptabelt og velkomment.

Hun forklarer også at motivet kan sees i sammenheng med en kunsttrend før Pompeii ble ødelagt.

– De avbilder vanlige mennesker i hverdagslige situasjoner i kunsten, også hverdagslig intimitet som vi ser her.

Kvinner brukte BH og truser like som oss

Ifølge Selsvold kan mosaikken også si noe om hvordan folk levde i Pompeii. Slike detaljer finner vi ikke ofte i historiske kilder eller i vanlige utgravninger.

Hun trekker frem ting som sengekappen, sandalene, hårstilen – og at kvinnen har på seg en BH.

– Kvinners undertøy avbildes sjelden, men vi vet fra en mosaikk i en romersk villa på Sicilia, at kvinner brukte BH og truser som ser overraskende like ut som de vi bruker i dag.

Hun legger også merke til detaljer som rød hud og hvordan lyset treffer stoffet. I tillegg viser motivet tydelige forskjeller mellom kvinner og menn i kunsten.

Samtidig understreker hun hvor viktig det er å kjenne til konteksten bak slike funn.

Ifølge postdoktor Ingar M. Gundersen ved UiO, viser saken at det nytter å rette opp urett fra krig og plyndring.

– I arkeologien er det et ordtak som sier «context is king».

Selsvold forklarer at vi mister viktig informasjon når funn, som denne mosaikken, ikke har en kjent kontekst.

Noen forskere tror likevel at det er sannsynlig at mosaikken kommer fra et privathjem, ifølge en artikkel i Smithsonian Magazine.

Selsvold kan også si seg enig i den tolkningen.

– Når vi vet at den kommer fra et privat soverom vet vi også at den mest sannsynlig viser en hverdagslig scene der et par - kanskje huseierne selv - gjør seg klare til å legge seg for kvelden, sier hun.

Uten slik kontekst kunne motivet blitt tolket som en bordellscene, ifølge Selsvold.

Trussel mot kulturarven

– Plyndret kulturarv er et stort internasjonalt problem, spesielt i krigssoner, noe denne saken også illustrerer, sier Ingar Mørkestøl Gundersen, arkeolog og klimahistoriker ved Universitetet i Oslo.

Han forklarer at mange viktige kulturminner de siste tiårene er tatt fra sine opprinnelige steder og solgt på det svarte markedet.

– Samtidig er det en påminnelse om at dette ikke bare er noe som skjer andre steder i verden, men også er en del av europeisk historie og samtid, sier Gundersen.

Handel med kulturarv fører til flere utfordringer, ifølge ham.

– Det løsriver gjenstandene fra sin opprinnelige kontekst og skaper usikkerhet rundt opprinnelsen og hvordan de ble skaffet til veie. Det reduserer kunnskapsverdien og gjør at gjenstandene i større grad behandles som handelsvarer og statussymboler.

Han peker på at tilbakeføringen av mosaikken er et steg i riktig retning.

– Det at mosaikken nå endelig returnerer til der den hører hjemme, er uttrykk for en viktig mentalitetsendring, sier Gundersen.

Han mener saken viser at det nytter å holde oppmerksomheten oppe – både i fagmiljøene og i media.

– Alt i alt er dette en gladsak som viser at det nytter.

Referanse:

Nyheten om mosaikkplaten ble omtalt i AP News.

Smithsonian Magazine har også skrevet om funnene.

Pressemelding fra Archaeological Park of Pompeii, 2025.